Vannymfer er en underorden av øyenstikkere, Odonata, med 16 norske arter, fordelt på fire familier.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Zygoptera
vannymfer
Voksne
Voksne vannymfer er relativt små og har svært slank kropp. Hodet er bredt, og de små øynene er tydelig atskilt. Vingene er smale, som regel fargeløse og gjerne forbundet med kroppen med en tynn stilk. Forvinger og bakvinger har samme form. Når de hviler, holder de vingene foldet over ryggen. Dette skiller dem fra de større og kraftigere libellene. Hannene til mange arter er lyseblå med svarte mønster.
Larver
Larvene lever 1–2 år i ferskvann. De er slanke med lange bein og tre bladformete trakégjeller i bakkroppspissen. Fargen er oftest brunlig.
Oversikt over de norske artene
Praktvannymfer
- Blåpraktvannymfe Calopteryx virgo
- Båndpraktvannymfe Calopteryx splendens
Metallvannymfer
- Nordmetallvannymfe Lestes sponsa
- Sørmetallvannymfe Lestes dryas
Fjærbeinvannymfer
- Fjærbeinvannymfe Platycnemis pennipes
Blåvannymfer
- Rødvannymfe Pyrrhosoma nymphula
- Rødøyevannymfe Erythromma najas
- Kystvannymfe Ischnura elegans
- Pyttvannymfe Ischnura pumilio
- Innsjøvannymfe Enallagma cyathigerum
- Spydblåvannymfe Coenagrion hastulatum
- Måneblåvannymfe Coenagrion lunulatum
- Klypeblåvannymfe Coenagrion armatum
- Sørblåvannymfe Coenagrion puella
- Fagerblåvannymfe Coenagrion pulchellum
- Nordblåvannymfe Coenagrion johanssoni
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Arthropoda | leddyr |
| Klasse | Insecta | insekter, insekt |
| Orden | Odonata | øyenstikkere, augestikkarar |
| Underorden | Zygoptera | vannymfer, vassnymfer |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Dijkstra, Klaas-Douwe B. (2006) Field Guide to the Dragonflies of Britain and Europe. British Wildlife Publishing.
Faktaboks
- Vitenskapelig navn
- Zygoptera
- Artsdatabanken-ID
- 127525
Kommentarer (2)
skrev Terje Trysnes
Mener at det heter NYMFER og ikke larver når vi snakker om insekter med såkalt hemimetabol (ufullstendig) forvandling. Et annet eksempel er døgnfluer.Larver brukes om de med holometabol (fullstendig) forvandling,f.eks vårfluer og mudderfluer. Ved ufullstendig forvandling så mangler insektene puppestadiet,men endrer form og utseende ved hudskifter,der de blir mer og mer lik det voksne insektet. Ved fullstendig forvandling så vil larvene forpuppe seg og gjennomgå forvandlingen mot det voksne insektet inni denne puppen. Nymfene til insektene med ufullstendig forvandling er relativt like de voksne individene,mens larvene til de med fullstendig forvandlig er ganske så forskjellige fra det voksne vingede insektet. Hilsen fluefisker ;)
svarte Marit M. Simonsen
Hei, du har rett i at larvestadiet hos hemimetabole insekter gjerne kalles nymfer. Men det er slik at alle nymfer er larver, men ikke alle larver er nymfer. Det er derfor ikke feil å bruke ordet larve her. Larver er mer kjent i befolkningen, og vi bruker dermed den termen oftere enn nymfe. Her er det også ekstra forvirrende at gruppen heter vannymfer. Men takk for innspillet!
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.