toll – Store norske leksikon

Toll, eller tollavgift, er en avgift som staten legger på varer som bringes inn til eller ut fra et tollområde. Ofte er et tollområde samsvarende med et lands grenser, men for Norge er tollområdet «det norske fastlandet og territorialfarvannet, men ikke Svalbard, Jan Mayen og Norges biland» (som definert i vareførselsloven § 1-2 annet ledd). Varene føres enten inn til tollområdet utenfra (innførselstoll), eller de føres ut derfra (utførselstoll) eller de føres gjennom tollområdet (gjennomførsels- eller transittoll). I Norge er tollbestemmelsene hjemlet i vareførselsloven og tollavgiftsloven, med tilhørende forskrifter (vareførselsforskriften og tollavgiftsforskriften).

Faktaboks

Etymologi: norrønt tollr, over angelsaksisk fra latin, egentlig ‘tollhus’

Den viktigste tollavgiften er innførselstoll, som i de fleste land tidligere var en betydelig inntektskilde for staten. Både utførsels- og transittoll er nå sjelden brukte former for tollavgift (se eksportavgift). Etter formålet skjelner man mellom fiskaltoll (finanstoll) og beskyttelsestoll.

Fiskaltoll

Fiskaltollens oppgave er å skaffe staten inntekter, og den legges som regel på varer som brukes i stor målestokk, som kaffe, te, sukker, sjokolade, eller på varer hvis bruk man for folkehelsens skyld ønsker hemmet, som alkoholholdige drikker og tobakk.

Fiskaltoll har i dag svært liten betydning i Norge, siden det er lagt særavgifter på varer som ønskes beskattet for å skaffe inntekter til staten eller begrense forbruket. Når fortollede varer inngår i varer som er bestemt til eksport, får ofte eksportørene for å lette deres konkurranse på det utenlandske marked tollen helt eller delvis tilbakebetalt ved utførselen (såkalt drawback).

Beskyttelsestoll

Beskyttelsestoll legges på bestemte varer med relativt høye satser for å beskytte innenlandske produsenter mot konkurranse fra lavprisland. De fleste stater har en blanding av beskyttelses- og fiskaltoll.

Kampen mot tollhindringer og spesielt mot beskyttelsestoll ble tatt opp under industrialismens gjennombrudd. På 1800-tallet fikk frihandelspolitikken stor tilslutning. Etter 1900 og særlig i 1920- og 1930-årene ble bruk av beskyttelsestoll igjen alminnelig. Som følge av bestrebelser på internasjonalt plan for å frigjøre verdenshandelen er beskyttelsesnivået redusert betraktelig siden omkring 1950.

De internasjonale rammevilkårene

De internasjonale rammevilkårene for norsk handel med utlandet er hovedsakelig forankret i EØS-avtalen og WTO-avtalen. Ved siden av at beskyttelsesnivået er senket, har tollbeskyttelsen endret karakter i mange land ved de økonomiske grupperinger som har oppstått i form av tollunioner eller frihandelsområder. I samme retning virker den preferansetoll som flere industrialiserte land, bl.a. Norge, har gjennomført til fordel for størsteparten av utviklingslandenes eksportvarer.

Tollinntektene

Tollinntektene var i Norge til begynnelsen av 1900-tallet statskassens viktigste inntektskilde. Dette gjaldt også periodevis helt frem til 1930-årene, men siden har andelen tollinntekter sunket sterkt. I 2004 var statens tollinntekter 1,6 milliarder kroner som utgjorde kun omtrent 3 promille av statskassens samlede skatter og avgifter. I 2020 var statens tollinntekter 3,3 milliarder kroner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Toll

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt