Frihandel er et uttrykk brukt om handel som ikke er hindret av handelspolitiske virkemidler som normalt kontrolleres av stater, eller stater i fellesskap i internasjonale organisasjoner. Slike virkemidler kan for eksempel være toll og avgifter, forbud mot eksport eller import av spesielle varer og tjenester, kvoter eller krav om lisenser og andre hindringer som kan legges i veien for fri konkurranse og handel over landegrensene.
Det motsatte av frihandel er proteksjonisme. Proteksjonisme kommer gjerne til uttrykk i staters forsøk på å skjerme innenlandsk produksjon av varer og tjenester mot konkurranse fra næringsvirksomheter i andre land. For å sikre en friest mulig handel mellom land, er det derfor viktig at stater og deres politiske ledere har et bevisst ønske om samarbeid på dette området, og at de er villig til å følge et felles sett av regler for en mest mulig fri handel.
Frihandelsprinsippet må sees i sammenheng med at verden i dag er sterkt preget av en global handels- og forbruksøkonomi, hvor transnasjonale selskaper kan etablere seg i land der produksjonskostnadene er lave, og selge sine varer og tjenester til kunder over hele verden. Ofte produseres også varer og tjenester i flere land gjennom det som kalles integrerte verdikjeder internt i de transnasjonale selskapene. I slike sammenhenger snakker vi gjerne om en globalisering av handelen som kan utfordre staters suverenitet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.