samfunn

De klassiske perspektivene på samfunn representerer et viktig fundament for moderne samfunnsvitenskap, og sier også noe om hvordan forståelsen har utviklet seg over tid. Samfunnsbegrepet skriver seg særlig fra opplysningstiden, da filosofene søkte et skille mellom stat og samfunn som grunnlag for sin kritikk av de eksisterende politiske institusjonene.

Auguste Comte betraktet samfunnet som en integrert helhet med vekt på kulturell tradisjon som den spesielt kollektive faktor. For Karl Marx var derimot innebygde spenninger og klassekonflikter fremherskende trekk ved samfunnet.

Tönnies forsto samfunnet som en sosial enhet bestående av to former for sosiale forhold: Gemeinschaft og Gesellschaft. Gemeinschaft refererer til samfunn basert på fellesskap, relasjoner og følelsesmessig nærhet, mens Gesellschaft refererer til samfunn basert på rasjonell organisering og formelle regler og prosedyrer. Tönnies mente at samfunnet gikk fra Gemeinschaft til Gesellschaft på grunn av moderniseringen og økonomisk utvikling.

I følge Simmel er samfunnet en høyere enhet som er satt sammen av enkeltpersoner. Simmel var spesielt interessert i menneskets behov for å være sosial, som han så på som grunnleggende for sosialitet og fellesskap.

Weber forsto samfunnet som en kompleks enhet bestående av mange ulike sosiale grupper og klasser som samhandler på grunnlag av makt og autoritet. Weber studerte ulike grupper i samfunnet. Ifølge Weber er samfunnet mer lagdelt enn klassedelt, og individuell sosial mobilitet gjør det mulig med overgang fra ett lag til et annet.

Durkheim så på samfunnet som en mer overordnet enhet som ble opprettholdt gjennom en felles kultur og normer. Han mente at samfunnet var mer enn summen av sine deler, og at det hadde en egen eksistens som kunne studeres vitenskapelig. Durkheim mente at samfunnet kunne studeres gjennom analyse av sosiale institusjoner og deres rolle i å opprettholde sosial orden.

De nye perspektivene representerer nye måter å tenke om samfunn på. Etter hvert har flere tenkere etablert forståelser som gir forklaringer på at samfunnet skapes av individer, som samtidig er formet av samfunnet.

Dorothy Smith la vekt på at samfunnet er strukturert av maktrelasjoner som påvirker våre hverdagsliv og at disse maktrelasjonene er knyttet til sosiale kategorier som kjønn, klasse, rase og seksualitet. Smith argumenterer for at vi må forstå disse maktrelasjonene og hvordan de påvirker våre liv, og at vi må jobbe for å endre dem. Hun utviklet en metode kalt institusjonell etnografi som tar utgangspunkt i kvinners erfaringer og hverdagsliv for å avdekke de skjulte maktstrukturene som påvirker samfunnet.

Luhmann mente at samfunnet består av en rekke ulike sosiale systemer, som økonomi, politikk, utdanning og kunst, og at disse systemene er selvreferensielle og opererer med sine egne regler og logikk. Han mente også at kommunikasjon er det grunnleggende elementet som holder samfunnet sammen og gir det struktur.

Bourdieu hevdet at samfunnet er preget av ulike felt, som representerer ulike arenaer for konkurranse og makt. Disse feltene kan være innenfor ulike områder, for eksempel utdanning, kultur, politikk eller økonomi. Innenfor hvert felt kan det være ulike former for kapital som gir makt og innflytelse.

Giddens samfunnssyn beskrev samfunnet som dynamisk, refleksivt og i stadig utvikling, hvor både individene og samfunnet påvirker og formes av hverandre i en kontinuerlig prosess. Begrepet "strukturering" innebærer at samfunnet både er formet av, og former, individene som er en del av det.

Boltanski & Thévenot argumenterte for at samfunnet holdes sammen av ulike former for verdier og kriterier som konkurrerer med hverandre om å bli akseptert som grunnlag for handling og beslutninger. De mente at både sosiale situasjoner, institusjoner og samfunnet overordnet er preget av et stadig skifte i hva som anses som viktig og relevant. Å studere rettferdiggjøring kan gi et grunnlag for å forstå hvordan ulike forestillinger og verdier blir utformet og endret over tid.

Hva er det som holder samfunnet sammen? Integrasjon er i dagligforståelsen en betegnelse på innlemmelsen av innvandrere i majoritetssamfunnet, men sosiologisk sett omhandler integrering alle former for samhold. Vi kan skille mellom tre former for integrasjon: Systemisk, sosial og kulturell integrasjon.

Giddens skiller mellom systemisk og sosial integrasjon. Systemisk integrasjon refererer til måten individene er organisert og integrert i samfunnet gjennom formelle strukturer og institusjoner som økonomi, politikk og utdanning. Det er gjennom disse strukturene og institusjonene at individer får tilgang til ressurser, muligheter og makt, og at de påvirker og blir påvirket av samfunnsmessige forhold og trender. Systemisk integrasjon tar dermed hensyn til den formelle organiseringen av samfunnet, og hvordan denne strukturen påvirker samspillet mellom individene.

Sosial integrasjon refererer til måten individene er integrert i samfunnet gjennom uformelle sosiale bånd og relasjoner. Dette omfatter sosiale nettverk, vennskap, familie og andre uformelle samfunnsstrukturer. Sosial integrasjon tar dermed hensyn til den uformelle organiseringen av samfunnet, og hvordan denne strukturen påvirker samspillet mellom individene.

Geertz argumenterte for at kultur og samfunn er to forskjellige, men likevel relaterte, fenomener som må studeres separat. Ifølge Geertz er kultur integrert på en "logisk-meningsfylt-måte", noe som betyr at kulturen er en symbolsk kode som gir mening til virkeligheten. Kulturelle symboler, som språk, kunst, religion og ritualer, gir mennesker en måte å forstå og tolke verden rundt dem på. Disse symbolene er integrert på en logisk og meningsfylt måte, og de utgjør en dypere forståelse av menneskelig erfaring og opplevelse.

Kulturell integrasjon uttrykker dermed hvordan individene i samfunnet deler felles kulturelle verdier, normer og praksiser. Dette omfatter språk, religion, skikker og tradisjoner. Kulturell integrasjon er viktig for å skape en følelse av fellesskap og samhørighet i samfunnet.

Geertz hevdet også at samfunnet er integrert på en "kausalt-funksjonell-måte", som betyr at det er organisert rundt visse funksjoner og mål. Samfunnet består av institusjoner og strukturer som har spesifikke funksjoner, for eksempel økonomi, politikk og utdanning. Disse funksjonene er kausalt relatert til hverandre, og samfunnet er organisert rundt å oppfylle disse funksjonene på en effektiv måte.

• samfunnsvitenskap
• flerkulturelle samfunn
• integrering
• sosialisering

• Bourdieu, Pierre. 2006. «Kapitalens former». Agora 24 (1–02): 5–26. https://doi.org/10.18261/ISSN1500-1571-2006-01-02-02.
• Eriksen, Thomas Hylland. 2010. Samfunn. Oslo: Universitetsforlaget.
• Geertz, Clifford. 1973. The Interpretation of Cultures. New York: Basic Books.
• Giddens, Anthony. 1979. Central Problems in Social Theory. London: Macmillan Education UK. https://doi.org/10.1007/978-1-349-16161-4.
• Ritzer, George, og J. Michael Ryan. 2011. The Concise Encyclopedia of Sociology. Chichester, West Sussex, UK: Wiley-Blackwell.
• Smith, Dorothy E. 1987. The Everyday World as Problematic a Feminist Sociology. Northeastern Series in Feminist Theory. Boston: Northeastern University Press.