tradisjon

En tradisjon må sees i en større sammenheng, der dens sosiale og kulturelle funksjon i et fellesskap er viktig. Et eksempel på dette er hvordan juletradisjonene eller tradisjonen med å feire sankthans bidrar til å føre generasjoner sammen og skaper en tilhørighet. Gjennom tradisjonene blir man en del av noe større, og får noe overlevert som kan føres videre. På den måten ligger det også ofte en forpliktelse og en forventning om videreføring i å være en del av en tradisjon. Denne videreføringen kalles tradering, som brukes om å overta og overlevere et kulturelement.

Et kjennetegn ved tradisjon er at den ikke er statisk, men i kontinuerlig endring. En levende tradisjon som er overført fra generasjon til generasjon blir stadig gjenskapt i fellesskap, samfunn og grupper, i relasjon til deres miljø, i samspill med naturen og med deres historie, og gir utøverne en følelse av identitet og kontinuitet.

Eksempler på at tradisjoner endrer seg kan være julefeiringen, som ikke er den samme nå som før. Tidligere var det for eksempel skikk å gjøre kona i huset sint når det skulle lages lut til lutefisken. Bare slik mente man luten ble sterk nok. For å hisse opp kona, ble hun derfor ertet og plaget med kjepper. I dag spiser mange fremdeles lutefisk til jul, men uten at kona i huset blir ertet og plaget med kjepp.

Et annet eksempel er tradisjonen med å brygge sterkt øl til jul. Dette var påbudt gjennom lov. Det var faktisk tidligere straffbart for kornbønder å ikke brygge sterkt og nok øl til jul. Dette ble forankret i norsk lovgivning allerede på 1000-tallet. Selv om det fremdeles er tradisjon å drikke øl til jul, er det ikke lenger straffbart å unnlate å brygge sitt eget øl.

Dette er to eksempler på hvordan tradisjonen endrer seg ved at noe føres videre til en ny generasjon; noe forsvinner, og nye elementer kommer til.

Et annet eksempel på bruk av tradisjonsbegrepet er når man omtaler noe som en brutt tradisjon, altså der kontinuiteten i praksis og utøvelse har opphørt. Et eksempel på dette er håndverkstradisjonene knyttet til å bygge stavkirker i Norge. Selv om det har vært gjort en rekke forsøk på å rekonstruere den levende kunnskapen knyttet til å bygge stavkirker de siste tiårene, er ikke dette en del av en levende tradisjon, der en har hatt tradisjonsbærere som har vært en del av en kontinuerlig praksis. Dermed er det i dag mange spørsmål knyttet til byggingen av stavkirkene som en ikke vet svaret på, fordi det ikke lenger er noen å spørre.

En tradisjon kan også være en «skikk og bruk»-regel eller lignende som har fått hevd; en innarbeidet praksis, framgangsmåte som i lengre tid er blitt fulgt innenfor et bestemt fag, yrke, i en bestemt krets, institusjon eller lignende.

Levende tradisjon har fått mer oppmerksomhet etter at Norge i 2007 ratifiserte UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Her er for eksempel tradisjonelt håndverk ett av de fem domenene som er omfattet av konvensjonen.

Tradisjonsbegrepet har en spesiell betydning innenfor det kulturhistoriske området og den folkloristiske vitenskapen, hvor studiet av tradisjonsprosessen er vesentlig. Man studerer her hvordan levende tradisjoner som for eksempel fortellinger, sanger og melodier endres over tid når de blir videreført fra generasjon til generasjon, og hvilke påvirkninger de er utsatt for under traderingen.

• religiøs tradisjon
• folkloristikk
• immateriell kulturarv
• kulturarv