øl

Ølbrygging er i korte trekk å varme opp maltet korn til en gitt temperatur for å få enzymer i kornet til å omdanne stivelse til sukker. Sukkervannet, vørteren, kokes, og det tilsettes humle for smak og bitterhet. Vørteren kjøles og gjæres før den tappes på fat, flasker eller boks.

• Undergjæret øl (lager) er fermentert med lagergjær på lav temperatur over flere uker. Øltyper som pils, bayer og lager.
• Overgjæret øl (ale) er fermentert med alegjær på høyere temperatur over kortere tid. Øltyper som IPA, pale ale og porter.

Bryggeriindustrien fulgte i mange år renhetsloven fra 1912, selv om denne ble opphevet i 1994. Norge var det siste landet i verden som opphevet loven etter pålegg fra EU. Selv om pils og annet tradisjonelt øl som regel brygges uten andre tilsetninger enn vann, malt, humle og gjær, har også de store industribryggeriene begynt å bruke ulike smakstilsetninger som chili og andre frukter i mer eksperimentelt øl.

Ølets historie går minst 6000 år tilbake i tid, i Norge til bronsealderen. I det gamle nordiske samfunnet var øl den viktigste drikken. I 1840–årene kom det undergjærede, såkalte bayerske øl til Norge, og etter andre verdenskrig ble pils det foretrukne ølet. Etter år 2000 har det kommet mange mikrobryggerier, og hjemmebrygging har blitt populært. Selv om tradisjonelt undergjæret øl som pils står for mesteparten av salget, har overgjæret øl (og da spesielt IPA, eller India pale ale) vokst i popularitet. Dette har skjedd etter oppblomstringen av mikrobryggerier, da interessen og bredden av tilgjengelige ølsorter har økt betraktelig.

Bryggerier har eksistert så langt tilbake som 4000 år fvt. Under den babylonske herskeren Nebukadnesar hadde bryggerne en fremtredende plass i nyttårsprosesjonen gjennom Babylon til ære for guden Marduk. Kjennskapet til ølbrygging spredte seg via Egypt til Europa, der kelterne og germanerne brakte bryggeriene opp på et høyt nivå. Munkene forbedret bryggeriprosessen ytterligere blant annet ved å ta i bruk humle, og bryggerinæringen ble etter hvert en industri av betydning.

Allerede på 1200–tallet hadde man bryggerlaug i Norge. Det første norske bryggeriet man kjenner til, ble grunnlagt i 1776 for å brygge skipsøl. Eldst av dagens norske bryggerier er P. Ltz. Aass i Drammen, grunnlagt i 1834. Etter at man omkring 1840 kom frem til undergjæret øl, vokste bryggeriindustrien sterkt. I 1857 var det 353 bryggerier i Norge, de fleste ganske små. Norske bryggerier er moderne industribedrifter av høy standard, og de fleste produserer også kullsyreholdige leskedrikker.

Cirka årlig forbruk i liter per person i utvalgte land (2020):

Øl er inndelt i følgende skatteklasser etter volumprosent alkohol:

¹⁾ For øl sterkere enn klasse D beregnes avgiften etter alkoholstyrken (samme prinsipp som for vin).

Klasse A betegnes som alkoholfritt, klasse B er lettøl, mens pils, bayer og de fleste sorter spesialøl er i klasse D. Sterkøl selges bare gjennom Vinmonopolet og på skjenkesteder med slik bevilling. Pils og spesialøl utgjør rundt 90 prosent av forbruket.

Etter at renhetsloven ble opphevet, økte importen av øl kraftig, men importøl utgjør fortsatt bare en liten andel av samlet norsk ølforbruk.

• ølbrygging
• renhetsloven
• alkohol

• Bryggeri- og drikkevareforeningen

• «Global Beer Consumption Report for 2020», Kirin 2022