Drammen

Drammenselva og Drammensfjorden går gjennom kommunen med høyere skogområder på nord- og sørsiden.

Berggrunnen i Drammen hører til Oslofeltet. Drammensdalen med Drammenselva går dypt nedskåret i permiske dypbergarter, drammensgranitt, som når 554 meter over havet i nord (Skimtheia) og 558 meter over havet i sør (Annevannshøgda). Innerst i Drammensfjorden, på nordsiden, er det et område med lavaer (rombeporfyr og basalt). Dette gjelder også et mindre område helt sørvest i kommunen. Under de magmatiske bergartene er det blottlagt kambrosiluriske sedimentbergarter i et belte litt sør for Drammensdalen. Det er marin leire, sand og grus under cirka 200 meter i Drammensdalen, likeledes i de lavere delene av Konnerud.

Den bymessige bebyggelsen til Drammen by strekker seg vest–øst på begge sider av Drammenselva, og i tillegg østover langs Drammensfjorden. Den bymessige bebyggelsen strekker seg også sørover langs Vestfoldbanen og E18 gjennom Kobbervikdalen til Skoger, likeledes til Konnerud.

Den første bydannelsen oppstod ved munningen av Drammenselva, Bragernes nord for munningen og Strømsø sør for denne. Byens folketall vokste gjennom hele 1800-tallet, spesielt i siste halvdel, da det ble anlagt en rekke treforedlingsbedrifter. Veksten var mer moderat etter 1900. Innenfor Drammens nåværende grenser har det med unntak av 1970-tallet vært kontinuerlig vekst i folketallet siden andre verdenskrig, i tiårsperioden 2007–2017 med gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig. Befolkningsveksten ventes å fortsette frem til 2050.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Drammen. Tettstedene er til sammen 39,2 km², og omfatter 13 prosent av arealet i kommunen.

Drammen by har tradisjonelt vært en industriby, men byens arbeidsplasser er i dag preget av offentlig administrasjon og tjenesteyting (37 prosent av byens arbeidsplasser i 2015), handels- og servicevirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting hadde varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet og finansieringsvirksomhet/forretningsmessig og privat tjenesteyting høyest andel av arbeidsplassene, henholdsvis 19 og 18 prosent i 2015. Til sammenligning hadde industrien seks prosent av arbeidsplassene, 15 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Den sterke nedgangen i industrien illustreres ved at andelen industrisysselsatte i Drammen i 1980 var 27 prosent, 21 prosentandeler høyere enn i 2015.

De viktigste industribransjene i Drammen var i 2014 verkstedindustrien med i alt 63 prosent av industriens arbeidsplasser; viktigst er maskinindustri og data- og elektrisk utstyrsindustri (blant annet ABB AS) med henholdsvis 21 og 28 prosent. Andre viktige industribransjer er nærings- og nytelsesmiddelindustri (blant annet Aass Bryggeri), papir-/papirvareindustri og oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri med henholdsvis 14,5 og 4 prosent av arbeidsplassene i industrien (2014).

Siden 1960-årene har engroshandelen vist vekst som følge av økt import; viktigst er bilimporten over Drammen havn på Holmen. En stor del av engroshandelen er lokalisert til de store flatene langs Drammenselva og fjorden like utenfor munningen. Drammen er et viktig handelssenter for hele byområdet med blant annet flere større kjøpesentre.

Drammen har lite vannkraftproduksjon. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 4,15 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Øvre Åssiden (i drift fra 2021), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen.

Av kommunens areal er 10 prosent dyrket mark og 70 prosent skog. Av jordbruksarealet nyttes 57 prosent til kornproduksjon og 37 prosent til slåtteland og beite (2012). Jordbruksarealene finnes overveiende i Skoger; atskillig skogbruk. Selvik Bruk og Drammen kommune har de største skogeiendommene i kommunen, med henholdsvis 23,5 og 16 kvadratkilometer.

I Drammen utkommer Drammens Tidende og Dagsavisen Fremtiden.

Gjennom Drammen går Sørlandsbanen over Kongsberg, Bergensbanen over Hokksund/Hønefoss og Vestfoldbanen via vestfoldbyene til Skien/Porsgrunn. To jernbanebroer fører over Drammenselva; Strømsøbrua og Bragernesbrua. På denne strekningen går det hyppige lokaltog til Oslo, Kongsberg og Oslos østre omegnskommuner. Drammen har intercitytog til vestfoldbyene og Skien og til Hamar/Lillehammer, og regiontog til Kristiansand og Stavanger, samt til Bergen over Hønefoss. Drammen er dessuten endestasjon for flytoget til Gardermoen.

E18 (Stockholm–Ørje–Oslo-Kristiansand) er hovedforbindelsen til Oslo og vestfoldbyene. Den passerer bysenteret i høybro. Fra E18 i Lier går E134 (Oslofjordforbindelsen) til Vassum i Frogn på E6. Fra E18 i bysenteret fører E134 vestover på sørsiden av Drammenselva til Hokksund og Kongsberg og videre til Haugesund. På nordsiden av elva går fylkesvei 283 via Bragernestunnelen under Drammen sentrum til Hokksund hvorfra riksvei 35 går nordover til Hønefoss. På vestsiden av Drammensfjorden går fylkesvei 319 til Svelvik og videre langs fjorden til Sande i Vestfold. Fylkesvei 285 går fra E18 i Lier til E16 i Skaret mellom Sollihøgda og Sundvollen.

Et tett bussnett knytter Drammen bysenter til resten av byen og de nærliggende kommunene. Både den sentrale busstasjonen og jernbanestasjonen ligger på Strømsø tett inntil elva.

Drammen er sete for den fylkeskommunale administrasjonen i Buskerud. Den kommunale administrasjonen og Sykehuset Buskerud ligger på Bragernes. Drammen har to fylkeskommunale videregående skoler, Drammen og Åssiden.

Universitetet i Sørøst-Norge ligger på Grønland like vest for Strømsø torg (Campus Drammen). Her er også Drammens Museum, Buskerud fylkesbibliotek og det kommunale biblioteket som er samlokalisert med høgskolebiblioteket under navnet Drammensbiblioteket.

På Strømsø ligger idrettsanlegget Marienlyst stadion og Drammenshallen, en flerbrukshall som brukes til idrettsarrangementer, konserter og messer. I nærheten av Marienlyst ligger Danvik Folkehøgskole, en privat folkehøyskole med særlig vekt på mediefag og estetiske fag.

Drammen hører til Sør-Øst politidistrikt, Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Drammensregionen sammen med Lier og Øvre Eiker. Drammensregionen er en del av Osloregionen.

Drammen kommune svarer til de ni soknene Bragernes, Fjell, Konnerud, Skoger, Strømsgodset, Strømsø, Tangen, Åssiden og Svelvik i Drammen prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Drammen til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Drammen er skapt av tømmeret og Drammenselva. Beliggenheten ved vassdraget og tømmerresursene i de omliggende områdene ga grunnlag for industri og annet næringsliv, og allerede på 1200-tallet vokste det opp strandstedsbebyggelse på begge sider av Drammenselvas munning. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting; ved fossene ble det bygd sagbruk, og Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her. Omkring 1600 omtales Bragernes som ladested, og i 1715 fikk ladestedene Bragernes og Strømsø hver for seg kjøpstadsrettigheter. I 1811 ble Bragernes og Strømsø slått sammen til kjøpstaden Drammen.

Treforedlingsindustrien vokste frem på slutten av 1800-tallet og erstattet etter hvert handelen med trelast som viktigste næringsvei. Omkring år 1900 og frem til cirka 1920 hadde Drammen sin økonomiske storhetstid. I årene 1914–1920 utgjorde trevareindustriens produkter om lag 95 prosent av Drammens samlede eksportverdi. I mellomkrigsårene begynte nedgangen i treforedlingsindustrien, og rundt 1970 var de fleste treforedlingsbedriftene langs elven lagt ned.

Et iøynefallende trekk i bybildet er aksen fra Bragernes kirke over Bragernes torg og Bybrua til Strømsø torg. Ved Bragernes torg ligger blant annet to karakteristiske tårnbygninger med tidligere brannstasjon og rådhus. Både Strømsø torg og Bragernes torg er smykket med skulpturer av norske kunstnere. Deler av den eldre bebyggelsen har stor antikvarisk verdi. Langs Tollbugata på sørsiden av Drammenselva ligger Den tekniske aftenskole (1808), Børneasylet (1750–1800) og Bangegården (1750–1800), som alle ble fredet i 1923. Ved Strømsø torg ligger tidligere Norges Banks filial (1840–1842) som ble fredet i 1967. Tidligere Drammen rådhus (tårnbygningen), oppført i 1871, er restaurert og ble prisbelønnet i 1987. Drammens Teater, tegnet av Emil Victor Langlet, Stortingets arkitekt, og oppført i 1870, ble totalskadd under en brann i 1993 og gjenåpnet i 1997. Teateret ble samme år tildelt Europa Nostra-diplom for gjenoppbyggingen.

Åssiden kirke er en arbeidskirke i rød teglstein som ble oppført i 1967. Bragernes kirke er en nygotisk teglsteinskirke som ble oppført i 1869–1871. Strømsø kirke (Hellige Kors kirke) er en korskirke i laftet tømmer som ble bygd i 1667. Skoger gamle kirke er en langkirke i stein og tre som ble oppført rundt 1200.

Drammens Museum er en stiftelse opprettet i 1996 og består av en rekke tidligere lokale museer og vernede eiendommer, til dels også utenfor kommunen. Til museet hører blant annet Lystgårdsanlegget Marienlyst med hovedbygning fra 1790, gamle bondestuer og herregårder som Gulskogen og Austad. Friluftsmuseet i Bragernesåsen har 20 gamle bygninger samlet fra Buskerud, med blant annet skysstasjon fra Viker i Modum fra cirka 1665. Drammen Kunstforening og Det Faste Galleriet, som også ligger under Drammens Museum, viser norsk kunst fra rundt 1800 og frem til i dag. Konnerudverkene med bly-, sink- og kobbergruver var i drift fra 1729 til 1913. Bygninger og bergverksutstyr er bevart, og museum er under oppbygging.

Det er store friluftsområder i marka, særlig er Drammen Nordmark godt besøkt i vinterhalvåret. Drammen har to alpinanlegg; ett på Strømsø og ett på Åssiden. En av Drammens største severdigheter, Spiralen, er en tunnel fra bysenteret gjennom Bragernesåsen opp til toppen av åsen. På toppen er det storslått utsikt over Drammen og Drammensfjorden, med turløyper sommer og vinter. Ved Fjell finnes helleristninger. Drammen Travbane ligger på Åssiden.

På Portåsen vest i kommunen ligger dikteren Herman Wildenveys barndomshjem med Ørnulf Basts statue i parken. Solberg Spinneri, som ble grunnlagt i 1818 i Drammen av Hans Nielsen Hauge, ble flyttet til Solbergelva i 1821, og det var i en periode Norges største bomullsspinneri. Der ligger det nå gamle spinneribygninger med arbeiderboliger.

Nedre Eiker kirke ligger i Krokstadelva. Den er en langkirke i tre i sveitserstil, bygd i 1860, med altertavle av Christen Brun. Mjøndalen kirke er en moderne murkirke fra 1983.

Svelvik er kjent fra seilskutetiden på 1800-tallet, da byen var uthavn for Drammen. Svelvik Museum har eget Elias Kræmmer-værelse; forfatteren og forretningsmannen Elias Kræmmer (Anthon B. Nilsen) ble født i Svelvik. Også skuespilleren og sangeren Lalla Carlsen er født i Svelvik. Svelvik kirke, som er en langkirke i teglstein, ble bygd i 1859 i nygotisk stil med romanske buer. Kirken erstattet en middelalderkirke som ble revet i 1856, og som stod på samme sted.

Kommunevåpenet (vedtatt i 1960) har en sølvfarget søyle på sølvfarget fjellgrunn korslagt med sølvfarget nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn. Våpenet har sin opprinnelse i Bragernes' bysegl fra 1723. Våpenet henspiller på et valgspråk In Fide et Justitia Fortitudo (i tro og rettferd ligger styrke) der fjellgrunnen illustrerer styrken, sverdet rettferdigheten og nøkkelen troen. Kommunevåpenet ble overtatt av Drammen ved bysammenslåingen i 1811.

Byflagget (vedtatt i 1930) har et hvitt bølget bånd mot en blå bakgrunn og henspiller på Drammens beliggenhet ved Drammensfjorden.

Drammen var egentlig navnet på den indre delen av Drammensfjorden, som i norrøn form het Drafn, et hankjønnsord. Det tilsvarende hunkjønnsordet Drǫfn var navn på Drammenselva og er muligens eldre enn fjordnavnet. Overgangen fra f til m (her en delvis assimilasjon) er kjent alt fra middelalderkilder. Drammen blir vanligvis tolket som en avledning av norrønt draf, 'grums', 'smått avfall', og samme ord som drǫfn i norrøn poesi, 'bølge'; navnet Drammen kan da bety 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. Drammen ble bynavn da Bragernes og Strømsø ble slått sammen til kjøpstad i 1811.

• Drammensfjorden
• Drammenselva
• Drammen – tettstedet
• Viken – historisk landskap

• Drammen kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Drammen

• Borgen, Per Otto: De skriveføre drammensere: drammensdiktere gjennom 220 år, 1996.
• Borgen, Per Otto: Drammen byleksikon, Ny revidert utgave 2004.
• Borgen, Per Otto: Drømmen om Drammen, 2001.
• Drammen 1811–1911, utgitt av Drammens kommune i anledning av byens hundredaars-jubilæum, 1911.
• Myklebost, Hallstein: Drammen: befolkningsforhold, næringsliv og bystruktur, 1949.
• Pedersen, Tord, Odd W. Thorson og Berit Nøkleby: Drammen: en norsk østlandsbys utviklingshistorie, 1961–, fem bind.
• Pedersen, Tord: Drammen: en norsk østlandsbys utviklingshistorie, 1912–1921, to bind.
• Rustad, Anton B., red.: Skogerboken: herredets historie m.v. 1931.
• Sellæg, Jo.: Fra masken til ilden : Drammens teater gjennom 200 år, 2000.