alkohol (lovgivning og beskatning)

Lovgivning og beskatning av alkohol i Norge har to formål, dels på sosialt grunnlag å regulere og redusere alkoholforbruket, og dels å skaffe staten inntekter. Alkohol er et lovlig rusmiddel i Norge, men har en aldersgrense på 18 år. Dersom den alkoholholdige varen inneholder mer enn 22 volumprosent alkohol er aldersgrensen 20 år. Enhver drikk som inneholder 22 volumprosent alkohol eller mer, regnes som brennevin.

Tilvirkning, innførsel, markedsføring og skjenking av alkohol er i Norge omfattet av alkoholloven. Denne loven avløste den gamle alkoholloven fra 1927. Loven inneholder bestemmelser om innførsel fra utlandet av brennevin, bevillinger til salg og skjenking av alkoholholdig drikk, tid og sted for omsetningen, reklameforbud, straff og inndragning ved smugling, ulovlig omsetning med videre.

Tidligere ble alkoholavgiften delvis beregnet på grunnlag av salgsverdien av den alkoholholdige varen. Fra 1995 ble avgiftsstrukturen lagt om for å få en alkoholpolitisk mer effektiv avgift, ved at alkoholinnholdet alene avgjør avgiftens størrelse. Avgiften legges på volumprosent alkohol per liter.

Reklame for alkoholholdige drikkevarer har vært forbudt i Norge siden 1975. Forbudet ble innført som tillegg til den gamle alkoholloven og fremgår nå av alkoholloven kapittel 9. Forbudet gjelder drikkevarer med over 2,5 volumprosent alkohol samt reklame for andre varer med samme merke eller kjennetegn som drikker med mer enn 2,5 prosent alkohol. Forbudet rammer ikke reklame for lettøl, lettvin og andre alkoholsvake produkter, forutsatt at lettproduktene har et eget varemerke som klart atskiller dem fra alkoholholdige drikker.

Etter at EØS-avtalen trådte i kraft, ble det usikkerhet om lovligheten av de nordiske alkoholmonopolene, og Vinmonopolets enerett til import av vin og brennevin ble derfor opphevet. Etter gjeldende regler i alkoholloven § 2-1 må alkoholholdig drikk ikke innføres fra utlandet av andre enn den som har tilvirknings- eller engrosbevilling, med mindre innførselen gjelder vareprøver etter forskrifter gitt av departementet. Uten slik bevilling kan alkoholholdig drikk likevel innføres til personlig bruk og av fremmede makters representasjoner i Norge for tjenestebruk, når det skjer avgiftsfritt eller etter forskrifter gitt av departementet. Privatpersoner kan også ta med mindre mengder med alkohol ved innreise til Norge.

Til alkohollovgivningen i videre forstand kan også regnes lovbestemmelser som tar sikte på å yte hjelp til folk som misbruker alkohol, eller å beskytte samfunnet mot de farer som kan følge med nytelse av alkohol. Til den første gruppen hører først og fremst lov om sosiale tjenester, til den andre lov om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger samt bestemmelsene i vegtrafikkloven om alkoholpåvirkning av motorvognførere (promillekjøring).