hjerne

Hos virvelløse dyr er hjernen en større ansamling av nervevev i form av ganglier, som oftest i tilknytning til hoderegionen, «hjerneganglier». De tilsvarer virveldyrenes hjerne med hensyn til funksjon. Hjernegangliene består av grupper av nerveceller, synapseområder, altså områder som tar imot informasjon fra andre celler, og nervebunter som forbinder de ulike delene.

Leddormer og leddyr har en enklere form av hjerne, kalt cerebralganglion. Cerebralgangliet er todelt og inneholder blant annet synssentre med nerver fra øynene og luktsentre med nerver fra palper og følehorn. Fra cerebralgangliet leder to bunter av nerver bakover i bukgangliekjeden.

Bløtdyr har et todelt cerebralganglion som er koblet til perifere ganglier. Hos blekkspruter, som har høyt utviklet sansesystem, er cerebralgangliet svært velutviklet og fortjener betegnelsen hjerne.

Hos virveldyr er hjernen den delen av sentralnervesystemet som ligger i skallehulen. Den omfatter hjernestammen, lillehjernen og storhjernen. Nervesystemets oppgave er å regulere kroppens funksjoner (bevegelse, blodomløp, åndedrett, fordøyelse, kjønnsfunksjoner) under en tilpasning til informasjonen om omgivelsene som strømmer inn gjennom sanseapparatet.

Utviklingen av hjernen henger sammen med fjernsansene (lukt, syn, hørsel) og samordningen av kroppens funksjoner. Hos høyere arter blir reguleringen mer og mer overtatt av storhjernen og hjernebarken, cortex, som er svært velutviklet hos mennesket.

Den nære forbindelsen mellom sanseorganene og hjernen er særlig tydelig hos primitive virveldyr. De tre hovedavsnittene, forhjernen, midthjernen og bakhjernen, mottar og bearbeider impulser fra forskjellige organer. Forhjernen er dominert av luktesansen, midthjernen av synssansen, mens bakhjernen mottar inntrykk fra hud, høre-, likevekts- og smaksorganer.

Oppover i virveldyrrekken, hos amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr, finner man igjen hovedavsnittene fra mer primitive dyr, men til denne primitive reflekshjernen blir det etter hvert knyttet overordnede sentre som gjør at individet kan erverve og trekke fordel av erfaringer. Med utviklingen av de overordnede sentre tiltar hjernen sterkt i størrelse. Hos fisk veier hjernen mindre enn ryggmargen, men hos mennesket 43 ganger så mye som ryggmargen. De forskjellige hjerneavsnittene øker raskt ulikt opp gjennom virveldyrrekken, slik at forhjernen i stigende grad preger hjernens form og størrelse.

Som matrett brukes særlig hjerne fra kalv eller lam. Hjerne regnes i flere land som en delikatesse, og er vitaminrik og fettholdig.

• hjernen (Store medisinske leksikon)
• nervesystem – biologi

• Brainfacts.org: Hjernen og hjerneforskning

• Dietrichs, Espen & Leif Gjerstad: Vår fantastiske hjerne, 1995, isbn 82-00-41456-6
• Greenfield, Susan: Hjernen: en omvisning, 2004, isbn 82-8071-078-7