hjernestammen – Store medisinske leksikon

Hjernestammen er den delen av sentralnervesystemet som forbinder storhjernen, lillehjernen og ryggmargen.

Faktaboks

Etymologi: ‘Hjernestammen’ er et uttrykk fra gammel tid, da anatomene syntes at sentralnervesystemet lignet et tre, med trekrone (storhjernen) og stamme.
Også kjent som: truncus cerebri

Hjernestammen består av (ovenfra og ned):

midthjernen (mesencephalon)
hjernebroen (pons)
den forlengede marg (medulla oblongata)

I hjernestammen finner vi også retikulærsubstansen (substantia reticularis).

Hjernestammen inneholder mange ansamlinger av nerveceller (kjerner) som styrer livsviktige funksjoner, slik som pusting, hjerteaktivitet og blodsirkulasjon. Dessuten finner vi her kjerner som styrer motorikken og det autonome nervesystemet og som sender nervefibrene via hjernenervene.

Skade og sykdom

Skade eller sykdom som rammer hjernestammen kan gi svært alvorlige symptomer. Hvis respirasjonssenteret skades kan man slutte å puste og dø.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

6. oktober 2015 skrev Nils Christian Tvedt Karlsen

Det er vel ikke riktig at mellomhjernen er en del av hjernestammen hvis man følger internasjonal definisjon? Hjernestammen defineres oftest som mesencefalon (midthjernen), pons (hjernebroen) og medulla oblongata (forlengede marg) I følge Per Brodahl kan man inkludere diencephalon (mellomhjernen) i den bredeste definisjonen, men jeg skjønner ikke anatomisk eller fysiologisk hvorfor? Kan du utdype? Nils Christian Tvedt Karlsen Lege i spesialisering

20. desember 2016 svarte Bjørnar Hassel

Hei! Hjernestammen defineres som midthjernen, hjernebroen og den forlengete marg (mesencephalon, pons og medulla oblongata), men viktige anatomer har også inkludert mellomhjernen (diencephalon, det vil først og fremst si thalamus og hypothalamus). I et 4 uker gammelt foster er hjernen anlagt som flere utvidelser av nevralrøret. Den fremste utvidelsen, prosencephalon, blir til storhjernen. Denne utvidelsens fremre del skal bli til hjernebarken og den hvite substansen som ligger under den, samt basalgangliene (nucleus caudatus, putamen og globus pallidus). Den bakre del av prosencephalon skal bli til mellomhjernen. Men allerede ved 6 ukers alder ser man at mellomhjernen (diencephalon) er en egen struktur, atskilt fra resten av prosencephalon. Man kan altså argumentere for at diencephalon utviklingsmessig er atskilt fra storhjernen og dermed bør tilhøre hjernestammen. Men et like rimelig standpunkt er å si at det meste av mellomhjernen (thalamus) er en (visuelt) paret struktur, altså synlig delt i en høyre og en venstre halvdel, akkurat som resten av storhjernen, og at den følgelig bør regnes til storhjernen og ikke til hjernestammen. Funksjonelt sett mottar thalamus (som er den største av mellomhjernestrukturene) impulser både fra ryggmarg og lillehjerne og fra basalgangliene, og den sender impulser videre til hjernebarken. Altså representerer den en interfase mellom hjernestamme og storhjerne. Vennlig hilsen Bjørnar Hassel, fagansvarlig

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Nervesystemets anatomi

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo