bøk

Barken er gråfarga og glatt. Trærne har elliptiske blader som sitter i to rader på kvistene. I Mellom-Europa og Sør-Sverige kan trærne bli opptil 45 meter høye, men i Norge blir de maksimalt 25 meter høye. Stammen diameter kan bli opptil halvannen meter.

Bøk er vindpollinerte og sambu, det vil si at det er egne hunn og hannblomster, men trærne har begge typer. Blomstene kommer samtidig med bladene. Hannblomstene finnes i duskformede, hengende rakler og hunnblomstene sitter to og to sammen i en fire-fliket skål på en opprett stilk.

Fruktene består av to skarpt trekanta nøtter som sitter sammen i en piggete hams. Frøene beskyttes slik fram til modning da hamsen sprekker opp og nøttene kan falle ut.

Nøttene kan spres av ekorn, mus og nøtteskriker. I Mellom-Europa brukes nøttene til svinefôr. Når frøet spirer, følger de to frøbladene med opp og blir grønne på oversiden. De er sittende og danner til sammen en sirkelrund skive.

Eika omtales ofte som «Kongen av treslagene», mens bøk har fått tittelen «Skogens dronning».

Bøk er et av de viktigste skogstrærne i Europa. Den finnes nordover til Sør-England, Danmark og Sør-Sverige. I Norge er den viltvoksende over store deler av Vestfold fylke, hvor den største skogen ligger i Larvik. Den finnes også videre sørover til Skåtøy og danner en liten skog i Fjære nær Grimstad.

Plantegeografisk interessant er en liten bøkeskog på Vollom ved Seim i Alver nord for Bergen. Dette er verdens nordligste selvforyngende bøkeskog. Pollenanalyser viser at skogen ble plantet mellom år 500 og 1000. Analyser av DNA viser liten tilknytning til bøkeskogene i Vestfold og sterkest tilknytning med bøken i Danmark.

Det finnes også en bestand med bøk i Jondalen nordvest for Kongsberg. Disse trærne ble plantet i 1818–1820, men utvikler seg med dårlig stammeform, altså er de krokete. Trærne sår seg nå naturlig. Det finnes også en bøkeforekomst i Ringsaker som er plantet, den forynger seg også naturlig.

Bøk er ett av våre mest varmekjære treslag. Ved bøkas nordgrense er det 217 dager i året en temperatur på minst 7 °C. Bøk er også et treslag som tåler mye skygge. I bøkeskog kan det være dunkelt midt på sommeren, trærne klarer seg med kun to prosent av lysmengden. Lyskrevende blomsterplanter som skal vokse i bøkeskog må derfor blomstre mens trærne er fri for blader. I bøkeskog kan man derfor finne store mengder lyskrevende hvitveis tidlig på våren.

Som prydtre plantes bøk ofte i hager og parker, og da særlig de vakre formene blodbøk (kultivaren 'Atropunicea'), som har vid krone og purpurbrune blader, og hengebøk, ('Pendula'), som har sterkt hengende grener. Det finnes også former som har begge disse avvikende egenskapene.

Bøkevirket er vanligvis jevnfarget, lys rødlig brun gjennom hele tverrsnittet og er karakterisert av ganske små, mørkere spetter. Den er lukt- og smakfri. Densiteten ved 15 prosent fuktighet er cirka 0,70 gram/cm³.

• bøkefamilien
• innførte arter

• Børset, Ola (1985). Skogskjøtsel 1: Skogøkologi. Landbruksforlaget.