kristtorn

Kristorntreet blir vanligvis 2–5 meter høyt, men det er funnet trær på opp til 17 meter, noe som skal være rekorden i Norge. Sørover i Europa blir ikke treet noe særlig høgere enn rundt 15 meter. Oftest vokser kristorn som egne hanntrær og hunntrær (særbu). Bladene er tykke og stive, blankt glinsende og med grove torner i kanten og spissen. På eldre trær kan bladene være uten torner. Kristtorn har hvite, velluktende blomster og korallrøde, kulerunde steinfrukter som sitter på vinteren over. Frøene blir spredd med fugl. Kristtorn kan bli svært gammelt, og i Tyskland er det registrert trær som er eldre enn 300 år.

I Norge er kristtorn bare utbredt i de ytre kyststrøkene fra Bamble og Kragerø til Smøla. Helt til 1930–årene var det også kristtorn på Bremsnes på Nordmøre. Dette er den delen av landet der middeltemperaturen for januar ligger over frysepunktet. Kristtorn er i Norge den siste utpost av de eviggrønne løvskogene i middelhavslandene. De aller fleste kristtorntrær står lågere enn 50 meter over havet, men det er også forekomster oppe i 200 meter over havet blant annet i Sunnhordaland og i Ytre Sogn.

Kristtorn forynger seg på flere forskjellige måter. Treet setter hva folk flest kaller bær, men som i botanisk sammenheng er en steinfrukt. Disse bærene er svært dekorative.

Kristtorn kan også forynges vegetativt, dette betyr at deler av mortreet danner nye skudd. De nye trærne får da akkurat samme genetisk materiale som mortreet. Slike skudd kan dannes ved såkalte senkere. Dette betyr at greiner nærmest bakken får jordkontakt og at det skyter opp nye skudd fra disse. Kristttorn kan også danne svært lange rotutløpere som gir opphav til nye skudd et godt stykke unna mortreet.

Landsskogtakseringen har beregnet årlig tilvekst på skogsmark til 190 kubikkmeter. Med begrepet skogsmark menes produktiv mark (altså mark som produserer minst 0,1 kubikkmeter virke per daa) og der det kan drives økonomisk skogbruk. Naturvernområder og arealer som jevnlig ryddes under kraftlinjer er eksempelvis ikke med i dette begrepet. På ikke-produktiv skogsmark er tilveksten beregnet til 69 kubikkmeter i året.

Stående kubikkmasse på skogsmark har Landsskogtakseringen beregnet til 7840 kubikkmeter. På ikke produktiv skogsmark til 2949 kubikkmeter.

Sau og geit beiter på kristtorn, det gjør også hjortedyr. Dyrkere av kristtorn til pyntegrønt er særlig fokusert på skader som påføres bladene av kristtornminerflua. Den legger egg i bladene og larvene vokser i bladvevet ved å «minere» seg innover. En annen minerart som det er svært lett å observere skader etter i skogen er ospeminermøllen, som misfarger og skader ospebladene.

Treslaget har særlig blitt benyttet som pyntegrønt til jul. De glinsende, grønne bladene er svært dekorative, ikke minst i kombinasjonen med røde bær. Produksjonen av kristtorn til pyntegrønt foregår først og fremst i Rogaland og Sunnhordland.

Bærene regnes for å være giftige. Det er rapportert om at en gutt i to-årsalderen blei forgiftet av kristtornbær i 1971. Symptomer ved forgiftning med kristtorn er magesmerter, kvalme, oppkast og diaré. Helse Norge gir følgende førstehjelpsråd dersom noen har inntatt bær av kristtorn:

• Fjern eventuelle planterestar fra munn
• Gi litt drikke
• Kontakt Giftinformasjonen (22 59 13 00) dersom det har blitt spist flere enn 10 bær

Kristtorn benyttes noe som hekkeplante, og den er robust mot forurensinger. Kristtorinhekker egner seg derfor godt ut mot trafikkerte veger. De røde bærene utgjør altså en risiko for forgiftning av småbarn, men denne risikoen kan man unngå ved kun å plante hannplanter siden treslaget er særbu, bærene utvikles kun på hunnplantene.

Trevirket til kristtorn er svært hardt og hvitt og har derfor blitt benyttet en del til treskurd og til verktøy.

• kristtornfamilien

• Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO): Kristtorn – en utpost av vintergrønne lauvskoger