Enver Hoxha

Hoxha studerte i Frankrike fra 1930 og arbeidet i Belgia i den albanske utenrikstjenesten. I 1936 vendte han hjem og ble lærer i fransk i Korçë.

Under andre verdenskrig organiserte og ledet Hoxha en kommunistdominert partisanbevegelse. Med jugoslavisk hjelp var han med på å stifte det albanske kommunistpartiet i 1941 (senere kalt Arbeiderpartiet).

Hoxha ble det albanske kommunistpartiets første generalsekretær (senere kalt førstesekretær), en stilling han beholdt til sin død.

I 1939 ble Albania okkupert av Italia, og i 1943 overtok Tyskland. I Albania var det borgerkrig. Frigjøringskampen var i hovedsak ledet av kommunistene, med støtte fra jugoslaviske partisaner. Da tyskerne trakk seg ut høsten 1944, ble Hoxha leder for en provisorisk regjering. Han befestet makten med arrestasjoner og henrettelser i stort omfang. Politisk opposisjon ble umulig. I 1954 gikk Hoxha av som statsminister, men beholdt likevel full kontroll gjennom stillingen som partisekretær.

Etter bruddet mellom Stalin og Tito i 1948 brøt Hoxha alle bånd med Jugoslavia. Da avstaliniseringen begynte i Sovjetunionen, ble stalinismen opprettholdt i Albania. I 1961 brøt Sovjetunionen med Albania, men Hoxha hadde før dette styrket forbindelsene til Kina, og fra 1961 stod de to landene svært nær hverandre. I 1978 ble de økonomiske og militære forbindelsene brutt som reaksjon på Kinas mer forsonlige politikk overfor Vesten i 1970-årene.

Persondyrkelsen av Hoxha ble stadig større, og Hoxhas mål var å gjøre Albania til en uavhengig sosialistisk mønsterstat. I 1981 henrettet Hoxha flere ledende kommunister som kunne være mulige etterfølgere. Deretter overlot han enkelte av sine verv til Ramiz Alia, som etterfulgte Hoxha som partisjef da han døde i 1985.

Etter Hoxhas død har hans enke Nexhmije Hoxha (1921-2020) forsvart hans politiske arv. Etter kommunismens fall i 1991 ble hun tiltalt for korrupsjon under sin manns regime og fengslet i fem år.

• Albanias historie
• kommunisme