Solomon, Shlomo (hebraisk)
Salomo var den tredje kongen i Det gamle Israel. Han var sønn av kong David og Batseba. Han regjerte over et stort rike på 900–tallet fvt. Da han døde, ble landet delt i to jødiske riker.
Fortellingene om Salomo finnes i Det gamle testamentet og i jødenes Tanakh. Det er også skrevet om ham i Koranen.
De fleste mener at Salomo var en virkelig person, men at bibeltekstene kanskje overdriver hvor rik og mektig han var.
Ifølge bibeltekstene arvet Salomo et stort rike fra faren sin, og drev handel med mange av nabolandene. Han ble veldig rik og fikk bygget mange flotte byggverk. Mest kjent er tempelet i Jerusalem. I tempelet plasserte han steintavlene med De ti bud som Moses fikk av Gud i Sinaiørkenen.
Salomo skal ha hatt hadde mange hundre koner og kjærester. Mange av dem kom fra andre land og hadde andre guder. Også Salomo skal noen ganger ha tilbedt andre guder enn jødenes egen gud. Ifølge lovene i Mosebøkene var dette ikke tillatt, og folket likte det ikke.
Både bibeltekstene og senere fortellinger gir inntrykk av at Salomo må ha vært en klok mann. Folk kom til ham for å få råd for problemene sine, og han fant løsninger for dem. Noen mener at flere av tekstene i Bibelen er skrevet av Salomo. Det gjelder både visdomsord og sanger. Den mest kjente av disse er Høysangen, som handler om kjærlighet.
En av de mest kjent fortellingene om Salomo handler om hans forhold til dronningen av Saba. Saba var et rikt kongerike syd på Den arabiske halvøya, omtrent der Jemen ligger i dag. Da dronningen av Saba hørte om Salomos visdom, reiste hun helt til Jerusalem for å besøke ham. Hun hadde med seg mange flotte gaver som gull, edelstener og krydder. Til gjengjeld fikk dronningen alt hun ba om, og de to ble enige om å være venner.
Fortellingene om kong Salomos visdom er populære i både jødedommen og kristendommen. Jødisk tradisjon har også mange fortellinger om ham som ikke står i bibeltekstene.
