Faen er trolig det mest brukte banneordet i norsk. Faen står for fanden, som er ett av navnene på djevelen. Djevelen kalles også satan. Mange banneord er kalt opp etter djevelen.
Bildet viser omslagene til bøkene Få meg på for faen av Olaug Nilssen og Trist som faen av Ari Behn.
Banneord blir brukt av mange forskjellige grunner. Det kan for eksempel være fordi man er sint på seg selv eller andre, eller fordi man vil skremme noen. Det kan også være for å tøffe seg eller vise at man hører til en gruppe.
Det kan være vanskelig å bestemme hva som er banneord eller ikke. Før kom banneordene mest fra religiøse ord. Nå er det vanlig med banneord som har å gjøre med seksualitet eller kropp.
Man kan banne for å:
I Skandinavia har banning i mange hundreår handlet om kristne temaer. Det å bruke navnet til Gud og Jesus i banning var regnet som veldig stygt. For eksempel var det å si «herregud» regnet som banning.
Djevelen og helvete var enda styggere å nevne. Ord som handler om djevelen og helvete, er for eksempel:
Fordi folk flest i Norge er mindre religiøse i dag, har de religiøse ordene mistet mye av kraften sin som banneord.
I nyere tid har det kommet religiøse banneord fra andre språk og religioner. For eksempel ordet wolla, som betyr «jeg sverger ved Allah», som er kommet fra arabisk. Noen blander også banneord fra forskjellige religioner, som Gud Allah.
Banning med ord og uttrykk som har med seksualitet og kropp å gjøre har overtatt mer for religiøs banning. Eksempler på denne typen banneord er kødd.
Mange nye banneord kommer fra engelsk. For eksempel fuck og shit.
Noen bruker nesten-banneord, for å uttrykke sterke følelser uten å banne. Nesten-banneordene ligner på banneordene. For eksempel:
