En djevel er en ond ånd. Det finnes forestillinger om djevler i mange kulturer og religioner. I noen religioner er djevelen guds motstander og menneskenes fiende.
Djevelen kan også være selve ondskapen fremstilt som et levende vesen. Slik er det blant annet i kristendommen og islam. I jødedommen har ikke denne forestillingen fått like stor betydning.
I Det gamle testamentet står det at djevelen bruker en slange til å friste de første menneskene, Adam og Eva, til å være ulydige.
I Det gamle testamentet står det at djevelen bruker en slange til å friste de første menneskene mens de lever i Paradis. Slangen lurer Adam og Eva til å spise frukt fra kunnskapens tre. De spiser frukten, selv om Gud har sagt at det er forbudt. Etter at de har spist av eplet, kaster Gud dem ut av Paradis. Dette kalles syndefallet.
I Det nye testamentet blir djevelen beskrevet som selve ondskapen. Han hersker over alle onde makter og demoner, og fremkaller skade, sykdom og død. Djevelen blir også beskrevet som en løgner og en som frister menneskene til å gjøre gale ting.
Ifølge kristendommen vil Jesus vinne over djevelen når han kommer tilbake til Jorden.
Djevelen har mange navn i kristendommen, for eksempel:
I Koranen står det at djevelen var en engel som nektet å ære gud. Han ville heller ikke ære mennesket som Gud hadde skapt. Fordi djevelen nektet å gjøre som Gud vil, ble han det motsatte av det Islam beskriver som riktig og godt.
Ifølge Koranen lar Gud djevelen friste og lure menneskene fram til Dommens dag. Da skal djevelen bli kastet i ilden i helvete, som er et grusomt sted.
I islam har djevelen flere navn, for eksempel:
I jødedommen dukker djevelen (Satan), opp som en ond skikkelse. Han kan lure og friste menneskene, men Gud passer på at han ikke får for mye makt.
Forskjellige varianter av djevelens kallenavn blir brukt som banneord. For eksempel:
Ordet djevel kan brukes for å si at noen er veldig slem, man kan for eksempel si at noen «var en skikkelig djevel».
