grunnstoff

Nummeret til grunnstoffene er likt i alle land, men navnet på grunnstoffet kan være forskjellig. For eksempel heter grunnstoff nummer 26 jern på norsk og iron på engelsk. Alle grunnstoffer har også et atomsymbol. For jern er dette Fe. Det er forkortelse for ferrum, som er det latinske navnet på jern.

Før var det den som fant grunnstoffet som kunne velge navn. Mange grunnstoffer er kalt opp etter en person. For eksempel er einsteinium kalt opp etter forskeren Albert Einstein.

Nå er det strenge regler for hva slags navn et nytt grunnstoff kan få. Navnet og grunnstoffet må godkjennes av en internasjonal kjemiforening.

Det finnes ulike typer av samme grunnstoff. Disse kalles isotoper. For eksempel består grunnstoffet hydrogen vanligvis av atomer med ett proton i kjernen og ingen nøytroner. Men det finnes isotoper av hydrogen der atomet har ett eller to nøytroner i kjernen i tillegg til et proton. Da blir hydrogenet tyngre.

Ulike isotoper av grunnstoffet uran kan brukes i for eksempel atomkraftverk.

Det var kjemikerne Robert Boyle og Antoine Laurent Lavoisier som først kalte noe for et grunnstoff. I 1789 trodde Lavoisier at det fantes 33 grunnstoffer. Senere viste det seg at bare 23 av disse var grunnstoffer.

Etter hvert har det blitt funnet flere grunnstoffer. De fire siste grunnstoffene ble godkjent i 2016. Da ble grunnstoff nummer 113, 115, 117 og 118 lagt til i periodesystemet. Forskere prøver fortsatt å lage nye grunnstoffer.

• kjemi
• atom
• molekyl
• periodesystemet