hydrogen – Lille norske leksikon

Hydrogen er det første grunnstoffet i periodesystemet. Det har atomnummer 1, atomvekt 1,008 og atomsymbol H. Ved romtemperatur er det en gass.

Illustrasjon.

Av Erik Bolstad.

Lisens: CC BY SA 3.0

Hydrogen er et grunnstoff. Grunnstoff betyr at det er én av byggeklossene hele verden er satt sammen av. Hydrogen er det vanligste grunnstoffet. Hydrogenatomet er det letteste og minste av alle atomene. Hydrogengass består av to hydrogenatomer bundet sammen.

Hydrogen er det første grunnstoffet i periodesystemet. Periodesystemet er en oversikt over alle grunnstoffene.

På Jorda er det meste av hydrogenet bundet i vann. Et vannmolekyl består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom. Det har kjemisk formel H₂O.

Egenskaper

Atomet til venstre er den vanligste typen hydrogen. Det består av ett proton og ett elektron. Noen hydrogenatomer har både et proton og et nøytron i kjernen. Det kalles en isotop.

Tegning av to hydrogenatomer.

Av OpenStax.

Lisens:

CC BY 4.0 — Atomet til venstre er den vanligste typen hydrogen. Det består av ett proton og ett elektron. Noen hydrogenatomer har både et proton og et nøytron i kjernen. Det kalles en isotop.

Tegning av to hydrogenatomer.

Av OpenStax.

Lisens:

90 prosent av alle atomene i universet er hydrogenatomer.

Hydrogenatomet består av ett proton og ett elektron. Protonet er inne i kjernen til atomet. Protonet er positivt ladet. Elektronet er negativt ladet. Hydrogenatomet kan gi fra seg elektronet, og blir da positivt ladet. Når et atom er positivt eller negativt ladet, kalles det et ion.

I romtemperatur er hydrogen en gass. Hydrogengass er lett, usynlig og lukter ingen ting.

Kjemi

Hydrogen er viktig blant annet for å lage kunstgjødsel. Det bruker bøndene for å få for eksempel poteter til å gro raskere og bli større.

Gjødsel

Av Adobe Stock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Hydrogenatomer kan danne en kjemisk binding som kalles hydrogenbinding. Kjemiske bindinger er kreftene som holder partikler i stoffer sammen. Hydrogenbindinger kan holde molekyler sammen. Hydrogenbindinger er viktige for levende organismer og finnes blant annet mellom vannmolekyler og i DNA.

Isotoper

Noen typer hydrogenatomer har ett eller to nøytroner i kjernen i tillegg til protonet. Dette er varianter av hydrogen. Slike varianter kalles isotoper.

Når atomkjernen har nøytroner, blir den tyngre. Vann som består av molekyler laget av tunge hydrogenatomer kalles tungtvann. Tungtvann er viktig i kjernefysiske eksperimenter. En type atombomber kalles hydrogenbomber. De virker ved at hydrogenkjerner reagerer med hverandre.

Fysikk

Hydrogen er vanligvis en gass, men den kan bli flytende hvis den blir kjølt ned til omtrent −250 °C.

Hydrogen kan også oppføre seg som et metall. Forskere har klart å lage hydrogen som metall i korte øyeblikk på Jorda. Planeten Jupiter har en kjerne som sannsynligvis inneholder hydrogen som metall.

Bruk av hydrogen

Hydrogen brukes mye i industrien. Det er viktig for å lage andre stoffer, som kunstgjødsel eller medisiner.

Hydrogengass kan brukes som brensel. Den ble først brukt som brensel i romraketter fordi det er så lett. Noen biler, busser og ferger har hydrogengass som drivstoff. Mange jobber for at dette skal bli mer vanlig, fordi det ikke forurenser på samme måte som olje, kull og gass.

I universet

Sola består av 71 prosent hydrogen. På Jorda finnes mesteparten av hydrogenatomene i vann.

Hydrogen er det tredje mest vanlige grunnstoffet på Jorda. Det er cirka sju kilo hydrogenatomer i kroppen til et voksent menneske.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Unni Eikeseth

Førstelektor i naturfag, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet