Munnen er en del av ansiktet. Det er én av åpningene inn i kroppen. Fordøyelsen starter i munnen.
Ytterst på munnen sitter leppene. Inne i munnen er munnhulen, som går over i svelget innerst inne.
Taket i munnhulen er ganen og gulvet er tungen. Når tungen er lagt ned (til venstre), kan man se drøvelen, svelget og mandlene.
Munnen er en del av ansiktet. Det er én av åpningene inn i kroppen. Fordøyelsen starter i munnen.
Ytterst på munnen sitter leppene. Inne i munnen er munnhulen, som går over i svelget innerst inne.
Det er en overleppe og en underleppe. Hvordan leppene ser ut, varierer fra menneske til menneske. Som oftest er underleppen større enn overleppen.
Leppene inneholder en ringformet muskel som gjør det mulig å lukke munnen. De inneholder også andre muskler. Disse gjør det mulig å bevege leppene.
Leppene er ikke dekket med hud, men en slimhinne. Det er veldig mange blodårer under den, og blodet som gjør leppene røde. Leppene har verken hår eller kjertler. Man blir derfor lettere tørr på leppene enn på huden andre steder på kroppen.
Munnen kan vise hvile, sinne, overraskelse, glede, avsky og redsel.
Leppene er viktige for å få seg i seg mat og drikke, snakke og vise følelser. Når babyer suger melk, lukker de leppene rundt brystvorta eller flasken. Leppene hjelper også til med å få i seg annen mat, og med å holde maten inni munnen mens man tygger den.
Mennesker viser følelser blant annet ved hjelp av leppene. De kan for eksempel formes til et smil, til en hengende, sur munn eller til en stram, sint munn. Siden det er mange nerver i huden på leppene, er de ekstra følsomme. Kjærester pleier ofte å kysse hverandre på leppene.
Leppene er viktige for å uttale ord. De brukes i tillegg når man plystrer.
Munnhulen er den første delen av fordøyelseskanalen.
Taket i munnhulen kalles ganen og er også kledd med en slimhinne. Ganen er hard foran og bløt bak. Den bløte ganen har en fri kant bakerst som går ned i en tapp i midten. Denne kalles drøvelen.
Tunga er gulvet i munnhulen. Den inneholder muskler og kan bevege seg i mange retninger. Slimhinnen på tunga er veldig følsom. Celler på tunga kan sende signaler til hjernen om hva man spiser eller drikker. På den måten kan vi sanse ulike smaker.
Tennene er de delene av kroppen som brukes til å tygge mat. De er festet i kjevene og sitter fast inni munnen. Halvparten av tennene er festet i overkjeven og den andre halvparten i underkjeven. Barn har 20 melketenner. Disse faller ut etter hvert og erstattes med 32 voksne tenner.
Veggene i munnhulen er innsiden av kinnene. Munnhulen er inngangen til svelget. I overgangen mellom munnhulen og svelget ligger mandlene.
Fordøyelsen starter i munnen. Tennene river opp maten og tygger den i stykker. Så blandes maten sammen med spytt så det blir en glatt masse. Spyttet inneholder et stoff som bryter ned maten enda mer. Det virker også som smøring. Smøringen gjør det lettere for den tygde massen å komme seg ned svelget og spiserøret.
Sammen med leppene, er også tunga og musklene i munnhulen viktige for å lage lyder og ord.