Naturvern er ting mennesker gjør for å beskytte naturen. Målet er å hindre at verdifull natur blir ødelagt eller at truede arter av planter eller dyr blir skadet eller blir utryddet.
Dyr og natur som er truet av ødeleggelse og utrydding, kan få et spesielt vern av myndighetene i et land. Da lager de lover som beskytter dyrene og naturen.
Hvis et dyr har spesielt vern, er det ikke lov å drive jakt på dyret. Det er også viktig å passe på at det finnes nok områder der dyret kan leve. Da er det ikke lov å hugge eller brenne skog, bygge veier eller drive fiskeri og oppdrett i områdene der dyret bor.
Hvis natur er vernet, er det ulovlig å gjøre noe som kan endre mye i naturen, for eksempel å bygge veier eller kraftverk. I Norge er det ulike typer vern. Et naturreservat er et strengere vern enn nasjonalpark, og er beskyttet av strengere lover.
Noen eksempler på naturvern:
Norge har flere lover for å beskytte naturen. Myndighetene har inngått avtaler med andre land om å ta vare på naturen. Den viktigste avtalen er FN-konvensjonen om biologisk mangfold.
Naturvern er viktig i Grunnloven. Grunnloven har en egen del som sier at myndighetene skal verne naturen for kommende generasjoner. Den sier også at innbyggerne skal få kunnskap, slik at man kan passe på naturen.
Naturmangfoldsloven er en lov som gjelder for alt som bestemmes av staten, fylkene og kommunene. Loven sier at man skal ta vare på mangfoldet i naturen gjennom bærekraftig bruk og vern.
Ordene naturvern og miljøvern brukes om mange av de samme tingene. Forskjellen er at naturvern fokuserer mest på å bevare naturen slik den er. I miljøvern er man også opptatt av miljøer som er skapt av mennesker. Det er likevel ikke et skarpt skille mellom ordene. Derfor brukes ofte natur- og miljøvern som et felles begrep for arbeidet med å ta vare på naturen og klimaet.
