Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
to sebra på en slette
Vanlig sebra er den arten det finnes flest av. Den lever fra Sør-Sudan og Etiopia i Øst-Afrika, og sørover til Sør-Afrika. Stripene hos vanlig sebra fortsetter under magen. Dermed er det lett å skille den fra de andre artene.

Sebraer er pattedyr som er ville slektninger av hest. De er lette å kjenne igjen med svarte og hvite striper. Sebraer lever i noen land i Afrika.

Beskrivelse

en sebra går på sand

Grevysebra er den største av artene. Den har smalere striper enn vanlig sebra. Grevysebraen er truet av utrydding. Den finnes bare i noen deler av Kenya og Etiopia.

grevysebra
Av /Shutterstock.

Sebraer er små hester med høyde fra bakken til manken på 1,2 til 1,5 meter. De veier fra 200 til 480 kilo. Det finnes tre arter. Artene har litt forskjellig størrelse.

Pelsen er hvit med mørkebrune til svarte striper. Huden under er svart. Ungene er mer brune enn de voksne. Manen oppå halsen står rett opp. Halen har dusk nederst. Den ligner mer på halen til ei ku enn på halen til en hest.

Alle sebraer har litt forskjellig mønster på stripene. Man kan se forskjell på mønsteret til de tre artene. Hanner kalles hingst, hunner kalles hopper og ungene kalles føll, akkurat som for hester.

Levevis

en sebra med føll på gressmark
Fjellsebra med føll. Fjellsebra finnes bare i Angola, Namibia og Sør-Afrika.
.
Lisens: CC BY 2.0

Sebraer kan leve i mange typer natur, men ikke i ørken eller regnskog. De kan bo på fjell over 4000 meter over havet.

Sebraer spiser mest gress. De beveger seg rundt for å finne ferskt gress og vann. De lever vanligvis i flokker med én voksen hingst og flere hopper med føll.

Sebraer kan bli angrepet av rovdyr som løver, hyener, leoparder og geparder. Hvis en sebra ser rovdyr, varsler den de andre i flokken med lyder. De prøver da å løpe sin vei. Det stripete mønsteret gjør det vanskeligere for rovdyr å få øye på ett dyr. Hvis sebraene blir angrepet, kan de bite og sparke for å forsvare seg.

Sebraer blir omtrent 20 år.

Formering

Sebraer formerer seg én gang i året. Hunnen går drektig i 10–12 måneder og føder vanligvis én unge. Føllene er ganske ferdig utviklet når de blir født. Kort tid etter fødselen kan de stå og die. De kan også følge flokken. En sebra blir kjønnsmoden når den er tre–fire år gammel.

Truede arter

To av artene av sebra er truet. Den tredje arten er ikke truet, men det blir færre og færre dyr. Sebra blir jaktet på av mennesker for både skinn og kjøtt. De må også konkurrere med husdyr om områder å beite på og om vann. De kan også smittes med sykdommer fra husdyr. I noen områder tror man at tørke kommer til å bli et stort problem for sebraer i fremtiden.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Eli Knispel Rueness
Dr. scient., Universitetet i Oslo