Styreformen beskriver hvordan den politiske makten i staten er fordelt, for eksempel mellom regjering, nasjonalforsamling og president.
Det vanligste for stater i verden i dag er å ha to av disse fire styreformene:
Norge er for eksempel både et demokrati, et monarki og en enhetsstat.
Ordene monarki og republikk sier noe om hvem som er statsoverhode.
I et monarki er statsoverhodet en konge, dronning eller en annen type monark. I en republikk er statsoverhodet en president.
Å være statsoverhode betyr at man er statens øverste leder. Likevel er det ikke alltid statsoverhodet som bestemmer hvordan landet skal styres.
I de fleste monarkier i dag, har ikke kongen eller dronningen politisk makt. Deres jobb som ledere er mest som representanter for staten. Norge er en sånn type monarki hvor kongen ikke har så mye reell makt. Det kalles konstitusjonelt monarki.
Ordene demokrati og diktatur sier noe om hvor makten i samfunnet ligger.
I et demokrati kan statsborgerne stemme på hvem de vil at skal styre landet. Ordet demokrati betyr at folket bestemmer. Men hvis alle skal være med på alle avgjørelser, ville det ta veldig lang tid å få bestemt ting. For at folket skal slippe å stemme for hver gang noe skal gjøres, har man valg der folk stemmer på dem de vil ha som representanter. Denne typen demokrati kalles også representativt demokrati.
Norge, og andre konstitusjonelle monarkier, har nesten alltid representativt demokrati. Da deles makten mellom den lovgivende makten (Stortinget), den utøvende makten (regjeringen) og den dømmende makten (domstolene). Denne delingen av makten kalles maktfordelingsprinsippet. Kongehuset er også en del av den norske styreformen, selv om kongen ikke har makt til å bestemme hvordan landet skal styres.
I et diktatur har statsborgerne liten påvirkning på hvordan staten blir styrt. Makten ligger hos en person, eller en liten gruppe mennesker, som bestemmer alt.
Ordene enhetsstat og forbundsstat sier noe om hvordan makten i en stat er fordelt geografisk.
Forbundsstater består av flere delvis selvstendige områder. Disse områdene kalles ofte delstater. I en forbundsstat er makten delt mellom delstatene og forbundsstaten. Tyskland, USA og Australia er eksempler på forbundsstater.
I enhetsstater har staten all makten. De fleste land i verden er enhetsstater, for eksempel Norge, Egypt og Japan. Selv om fylkene i Norge har egne folkevalgte fylkesting er de deler av den norske staten
