§ 1.

Denne lov gjelder arbeidstakere ansatt i statens tjeneste.

Kongen kan bestemme at loven også skal omfatte andre arbeidstakere, for så vidt de får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtale mellom staten og de forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner eller gjennom bestemmelser som statsmyndighetene på annen måte treffer.

Kongen kan bestemme at arbeidstakere nevnt i første og annet ledd ikke skal omfattes av loven.

Før det treffes avgjørelse i medhold av annet og tredje ledd, skal den hovedsammenslutning eller organisasjon som disse arbeidstakere er tilsluttet, være gitt adgang til uttalelse.

Med «tjenestemann» menes i denne lov enhver arbeidstaker som etter reglene i første og annet ledd kommer inn under loven.

§ 2.

Staten og tjenestemennenes forhandlingsberettigede organisasjoner har gjensidig plikt til etter krav fra den annen part å oppta forhandlinger om inngåelse av tariffavtale.

§ 3.

Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisasjoner har forhandlingsrett såfremt:

eller

Tjenestemannsorganisasjon har forhandlingsrett såfremt:

Landsomfattende organisasjon som organiserer arbeidstakere fra ett yrke og som opptar medlemmer både i og utenfor statstjenesten, har forhandlingsrett såfremt den har minst 200 tjenestemenn som medlemmer og disse utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet innenfor vedkommende yrke.

Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjoner og landsomfattende organisasjon som organisererer arbeidstakere fra ett yrke har forhandlingsrett, såfremt hovedsammenslutningen eller organisasjonen var registrert som forhandlingsberettiget per 1. januar 2002 og fremdeles oppfyller de vilkår som da gjaldt.

§ 4.

Melding som viser at vilkårene for vedkommende hovedsammenslutningers eller organisasjoners forhandlingsrett er til stede, sendes det departement som statens lønnssaker hører under til registrering. Melding skal på nytt sendes inn hvert år innen 1. april. Medlemstallet kan forlanges bekreftet ved attest fra notarius publicus.

Dersom departementet finner at vilkårene for forhandlingsrett ikke er til stede, skal vedkommende hovedsammenslutning eller organisasjon snarest mulig gis underretning om dette.

Hvis hovedsammenslutningen eller organisasjonen fyller vilkårene for forhandlingsrett, får også underavdelingene rett til forhandling om avgrensede, lokale spørsmål for så vidt disse underavdelinger ikke opptar medlemmer utenfor hovedsammenslutningen eller organisasjonen.

§ 5.

For forhandlinger om de spørsmål som er nevnt i § 2, gjelder bestemmelsene i §§ 6-9.

§ 6.

Vedkommende organisasjon skal samtidig med at kravene fremsettes, sende gjenpart av disse i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under.

Gjelder de fremsatte krav også tjenestemenn i andre forhandlingsberettigede organisasjoner, skal disse organisasjoner i rekommandert brev varsles av det departement som statens lønnssaker hører under.

En hovedsammenslutning kan fremsette sine krav også overfor det departement som statens lønnssaker hører under, selv om kravene bare gjelder et enkelt departement.

§ 7.

Innen 14 dager etter at et krav om forhandling er kommet inn til vedkommende statsmyndighet eller til vedkommende organisasjon skal forhandlinger være opptatt.

Vedkommer forhandlingskravet et forhold som er regulert i tariffavtale, begynner fristen først å løpe fra det tidspunkt tariffavtalen senest kan sies opp.

§ 8.

De nærmere bestemmelser om utøvelse av forhandlingsretten – herunder om antall av møtende representanter – gis av Kongen i fellesreglement for samtlige administrasjonsgrener. Hvis spesielle forhold i enkelte administrasjonsgrener gjør det nødvendig, kan det for disse fastsettes særskilte reglementer. Før et reglement utferdiges, skal det på forhånd forhandles om det med vedkommende hovedsammenslutninger eller organisasjoner.

§ 9.

Uvedkommende har ikke adgang til forhandlingsmøtene. Det føres møtebok. I denne tas inn tid og sted for møtet, navn på partene og deres representanter og dokumenter som fremlegges, de krav som fremsettes og sluttresultatet av forhandlingene. Skal det gis svar på fremsatte forslag, fastsettes en frist som tas inn i møteboken.

Ved forhandlingenes slutt kan partenes forhandlere, for sitt eget vedkommende, kreve inntatt i møteboken erklæringer som inneholder begrunnelse og forutsetninger for de standpunkter de har inntatt.

Møteboken underskrives av forhandlerne og sendes straks hver av partene i avskrift.

§ 10.(Opphevet)

§ 11.

Ved tariffavtale forstår denne lov en skriftlig avtale mellom staten på den ene side og en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 på den annen side om lønns- og arbeidsvilkår. En hovedtariffavtale er en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår. En særavtale er en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en hovedtariffavtale.

Innen en uke etter at en tariffavtale er underskrevet, skal den registreres i det departement som statens lønnssaker hører under. Avskrift eller elektronisk versjon av tariffavtalen sendes innen 2 uker etter nevnte tidspunkt til riksmekleren.

§ 12.

En tariffavtale skal inneholde bestemmelse om når den trer i kraft. Den skal gjelde for tre år fra ikrafttredelsen hvis ikke annen utløpstid er fastsatt i avtalen. Den fornyes for et år ad gangen hvis den ikke blir lovlig sagt opp.

Oppsigelsesfristen er 3 måneder hvis ikke annet er bestemt i avtalen. Oppsigelsen skal gis skriftlig og sendes i rekommandert brev. Gjenpart sendes samtidig i rekommandert brev til det departement som statens lønnssaker hører under.

Når det i denne paragraf er bestemt at oppsigelse eller gjenpart skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt.

§ 13.

Hvis en lønns- og arbeidsavtale mellom en tjenestemann og staten som begge er bundet av en tariffavtale, inneholder noen bestemmelse som strider mot tariffavtalen, er denne bestemmelse ugyldig.

Et medlem eller en underavdeling av en organisasjon blir ikke ved å utmeldes eller utstøtes fri for sine forpliktelser etter en tariffavtale som gjelder for organisasjonen ved uttredelsen.

§ 14.

Fører forhandlinger om inngåelse av tariffavtale ikke til enighet, kan partene i fellesskap kreve megling etter denne lov. Er forhandlinger som nevnt sluttet uten at enighet er oppnådd, skal underretning straks sendes riksmekleren, som av eget tiltak foretar megling.

Unntatt fra megling er tvister som etter sin art kan bringes inn for Statens lønnsutvalg. Det samme gjelder tvister om opprettelse av særavtale etter at hovedtariffavtale er inngått.

Meglingen skal begynne innen 14 dager etter at krav eller underretning er kommet inn til riksmekleren.

§ 15.

Megling etter § 14 ledes av riksmekleren eller av en særskilt mekler som oppnevnes av Kongen og skal være tilknyttet riksmeklerens kontor.

Enhver mekler må fylle vilkårene etter arbeidstvistloven § 36 første ledd. Medlem av Regjeringen, stortingsrepresentant, tjenestemann i det departement som statens lønnssaker hører under, medlem av hovedsammenslutnings eller tjenestemannsorganisasjons styre eller fast ansatt funksjonær i slik organisasjon kan ikke oppnevnes som mekler.

Om mekleres inhabilitet ellers og om forfall og meklerløfte gjelder de samme bestemmelser som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 13 og 14.

§ 16.

Under meglingen får bestemmelsene i § 8 og § 9, annet ledd, og bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 20, 21, 22, 23, 24, 31, 60, 61 og 62 tilsvarende anvendelse.

§ 17.

Er det gått 14 dager etter at meglingen er begynt, kan hver av partene kreve meglingen sluttet hvis vedkommende part ikke ved uteblivelse eller på annen måte har unndratt seg fra pliktmessig medvirkning til meglingen.

Senest en uke etter at lovlig krav om avslutning av meglingen er fremsatt, skal meglingen sluttes.

Fremsettes meglingsforslag, skal dette tas inn i møteboken.

Riksmekleren kan forlange at meglingsforslag blir undergitt avstemning i samsvar med § 18.

§ 18.

Er det fremsatt meglingsforslag og svar skal gis etter avstemning, har bare de interesserte medlemmer av de forhandlingsberettigede organisasjoner som forslaget angår, rett til å stemme over forslaget.

For avstemningen får de regler som er fastsatt i arbeidstvistloven §§ 23 andre ledd, 26 og 27 anvendelse så langt de passer. Nærmere regler om fremgangsmåten ved avstemninger kan fastsettes i avtale mellom staten og hovedsammenslutningene.

§ 19.

Er enighet ikke oppnådd, får bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 29 og 30 tilsvarende anvendelse.

§ 20.

Så lenge arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved makt hvis ikke partene blir enige om noe annet.

Det samme gjelder de tjenestemenn som omfattes av hovedtariffavtalen.

§ 21.

Som ledd i en arbeidsnedleggelse regnes det at vedkommende etat eller tjenestegren som følge av arbeidsnedleggelsen søkes sperret for arbeidskraft.

Som ledd i en arbeidsstengning regnes det at de utestengte tjenestemenn søkes hindret i å få annet arbeid.

§ 22.

Dersom en kortere frist enn 3 måneder er fastsatt i tariffavtale, skal den forkortede oppsigelsesfrist også gjelde for de tjenestemenn i vedkommende etat, tjenestegren eller gruppe som ikke er bundet av tariffavtalen.

§ 23.

Har medlemmer av en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 brutt en tariffavtale eller gjort seg skyldig i ulovlig arbeidsstans, er så vel sammenslutningen eller organisasjonen som medlemmene erstatningsansvarlige. Sammenslutningens eller organisasjonens ansvar inntrer dog bare når den selv er skyld i bruddet eller i fortsettelsen av det tariffstridige forhold eller den ulovlige arbeidsstans.

Dersom medlemmer av en hovedsammenslutning, tjenestemannsorganisasjon eller annen organisasjon som nevnt i § 3 gjør seg skyldig i ulovlig arbeidsstans, gjelder bestemmelsen i første ledds første punktum tilsvarende for andre tjenestemenn som deltar i den ulovlige arbeidsstans.

Arbeidstvistloven §§ 10 og 45 sjuende ledd får tilsvarende anvendelse.

§ 24.

Arbeidsretten skal behandle de tvister som er nevnt i § 20 nr. 1 og § 23, og tvister om det foreligger brudd på bestemmelsene i § 20 nr. 2, 3, 4 og 5. Arbeidsretten kan likevel ikke behandle tvister som omhandlet i § 23 når saken utelukkende er anlagt mot tjenestemenn som nevnt i § 23 annet ledd. Partene kan dog vedta privat voldgift i de nevnte tvister.

Tvister om forståelsen av tjenestetvistlovens bestemmelser skal behandles av Arbeidsretten, med mindre partene treffer avtale om å bringe vedkommende tvist inn for de ordinære domstoler.

§ 25.

Når Arbeidsretten behandler tvister etter § 24, skal den ha følgende sammensetning:

To av dommerne med varadommere skal oppnevnes etter innstilling fra det departement som statens lønnssaker hører under, og de to andre dommerne med varadommere skal oppnevnes etter forslag fra de forhandlingsberettigede hovedsammenslutninger i samsvar med reglene i arbeidstvistloven § 39 første ledd andre punktum, andre og tredje ledd.

Medlem av Regjeringen, stortingsrepresentant, tjenestemann i det departement som statens lønnssaker hører under, medlem av hovedsammenslutnings eller tjenestemannsorganisasjons styre og fast ansatt funksjonær i slik organisasjon, er utelukket fra å være medlem av Arbeidsretten ved behandling av tvister etter denne lov.

For øvrig kommer bestemmelsene i arbeidstvistloven §§ 34-38 og §§ 40-63 til anvendelse så langt de passer.

§ 26.

Blir en tvist som nevnt i § 20 nr. 2, ikke løst ved megling etter denne lov, kan partene i fellesskap bringe den inn for Rikslønnsnemnda. I tvister av denne art skal det blant de fem medlemmer av Rikslønnsnemnda som oppnevnes av Kongen, være en som representerer tjenestemannsinteresser og en som representerer statens interesser. For øvrig gjelder bestemmelsene om Rikslønnsnemnda i lønnsnemndloven så langt de passer.

Når en tvist av partene er besluttet brakt inn for Rikslønnsnemnda, kan arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning ikke finne sted.

§ 26 a.

Har det vært foretatt megling i en tvist som gjelder tjenestemenn som ikke har adgang til å gå til arbeidsnedleggelse, og meglingen ikke har ført frem, skal den meglingsmann^​1 som har ledet meglingen, innen 3 dager etter at meglingen er slutt, sende innberetning til Rikslønnsnemndas leder. Nemnda avgjør tvisten med bindende virkning for partene. Reglene i § 26 annet og tredje punktum får tilsvarende anvendelse.

Når det er sendt innberetning som nevnt i første ledd, er det forbudt å forsøke å sperre vedkommende tjenestegren for arbeidskraft.

Så lenge tvisten ikke er avgjort av Rikslønnsnemnda eller løst på annen måte, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved makt hvis ikke partene blir enige om noe annet.

§ 27.

Tvist om opprettelse eller endring av særavtale kan hver av partene bringe inn for særskilt nemnd til avgjørelse.

Blir ikke partene enige om sammensetningen av nemnda, oppnevner riksmekleren de nøytrale medlemmer.

Nemndas avgjørelse har samme virkning som tariffavtale.

Dersom en av partene krever det, skal nemndas avgjørelse bare gjelde til hovedtariffavtalens utløpstid.

§ 27 a.

Partene kan avtale at også tvister om andre arbeidsforhold enn de som er nevnt i § 27, 1. ledd, og som ikke er av politisk karakter, kan bringes inn for en nemnd til endelig avgjørelse. Er det uenighet mellom partene om en tvist er av politisk karakter, avgjøres spørsmålet av departementet.

Nemndas sammensetting fastsettes i avtalen. Blir partene ikke enige om hvem som skal være leder, oppnevnes vedkommende av riksmekleren eller av en kretsmekler om partene blir enige om det.

Reglene i 1. og 2. ledd gjelder ikke for departementene.

§ 28.

Statens lønnsutvalg skal bestå av en formann og et hovedutvalg med to nøytrale medlemmer og representanter for staten og hovedsammenslutningene.

Formannen og de to nøytrale medlemmer med personlige varamenn oppnevnes av riksmekleren. Statens representanter med varamenn oppnevnes av Kongen i et antall som svarer til antallet hovedsammenslutninger. Hver av hovedsammenslutningene oppnevner en representant med varamenn. Er medlemstallet høyere enn 50.000, oppnevner vedkommende hovedsammenslutning to representanter med varamenn. Bare en representant for hver hovedsammenslutning avgir stemme. Oppnevnelsen skjer for 3 år.

Ved behandling av tvister hvor organisasjon som nevnt i § 6 nr. 3 er part, skal hovedutvalget tiltres av en representant for staten oppnevnt av Kongen og en representant for vedkommende organisasjon.

Ved behandling av tvister hvor de øvrige forhandlingsberettigede organisasjoner utenfor hovedsammenslutningene er part, skal hovedutvalget på tilsvarende måte tiltres av en representant for staten oppnevnt av Kongen og en felles representant for nevnte tjenestemannsorganisasjoner. Blir organisasjonen ikke enige om representanten, skal han oppnevnes av riksmekleren.

§ 29.

I tilfelle det under forhandlingene om avslutning av tariffavtale ikke oppnås enighet om

kan hver av partene bringe tvisten inn for Statens lønnsutvalg, som avgjør tvisten med bindende virkning for vedkommende tariffperiode.

Tvister som nevnt i første ledd kan, dersom partene er enige, i stedet bringes inn for særskilt nemnd etter § 27, som har samme avgjørelsesmyndighet som Statens lønnsutvalg.

Reglene i denne paragraf gjelder også for tariffavtaler som bare omfatter én gruppe av tjenestemenn.

§ 30.

Statens lønnsutvalg skal treffe sine avgjørelser så hurtig som mulig. Blir avgjørelse ikke truffet innen en måned etter at saken er kommet inn til utvalget, skal det i avgjørelsen redegjøres for grunnen til dette.

De tvister som er nevnt i §§ 27 og 29, må ikke søkes løst ved hel eller delvis arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp.

Lønnsutvalget fastsetter selv reglene for saksbehandlingen.

§ 31.

Kongen med Stortingets samtykke inngår tariffavtale på vegne av staten. Stortingets samtykke er ikke nødvendig for så vidt tariffavtalen gjelder spørsmål som etter bestemmelsene i §§ 27 eller 29 kan avgjøres av særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg.

For at en tvist skal kunne bringes inn for Rikslønnsnemnda etter bestemmelsene i § 26, trenger Kongen samtykke av Stortinget. Kongen bringer på vegne av staten en tvist inn for særskilt nemnd eller Statens lønnsutvalg.

§ 32.

Første ledd får tilsvarende anvendelse for de organisasjoner av folke- og framhaldsskolelærere som hittil i praksis har vært forhandlingsberettiget.

§ 33.

Fra den dag loven trer i kraft^​1 oppheves: – –

Fra samme tidspunkt blir det gjort følgende endringer i andre lover: – – –