Årsmelding (2023)

Universitetene og høgskolene tar et aktivt samfunns-ansvar ved å formidle kunnskapen de produserer og besitter. De oppfyller kravet om å formidle bredt ved å stå bak leksikonartikler som det leses tre av hvert eneste sekund, døgnet rundt. Slik blir fellesgodet som kunnskapen utgjør, tilgjengelig for alle.

Det er viktig at de største kunnskapsinstitusjonene samler seg rundt én felles plattform for formidling på nettet. SNL kommer høyt i søkeresultatene til Google og andre søkemotorer fordi vi er en troverdig kilde som er mye brukt og lenket til. Godt innhold spredt over mange ulike nettsider er vanskelig å finne for leserne; én felles plattform er lettere å bruke og gjør merkevaren mer gjenkjennelig.

SNLs formål er «å publisere signert innhold redigert av fagfolk. Artiklene skal være kvalitetssikret med hensyn til faglig etterrettelighet og kildekritikk».

Et leksikon skal ikke bare samle fakta-opplysninger, det skal også definere begreper og gi analyser av hendelser, emner og personer. I SNL bidrar noen av landets fremste fagfolk med slike analytiske tekster. Ved å gjøre dem tilgjengelige for alle bidrar leksikonet til et opplyst samfunn.

De fagansvarlige er håndplukkede eksperter innenfor hvert fagfelt. I tillegg er brukermedvirkning en viktig del av SNLs modell. At alle har mulighet til å bidra, skaper både gjennomsiktighet, engasjement og legitimitet. Endringsforslag og kommentarer fra bidragsytere sørger for at vi drar nytte av kompetanse fra hele samfunnet. Samtidig unngår vi at leksikonet blir elitistisk og fjernt fra folk flest. Bidragene gjør det også lettere å holde leksikonet oppdatert.

Når mange hundre fagfolk skriver signerte artikler i SNL, skaper de kilder som det kan henvises til, og der kvaliteten er enkel å vurdere basert på hvem forfatteren er. Artiklene fungerer som -autoritative kildetekster, både for generell kunnskaps-utvikling og i samfunnsdebatten.

På samme måte som samfunnet trenger troverdige nyhetskilder, trengs tilsvarende gode kilder for grunnlaget og bredden i kunnskapen. Selv i et mylder av innhold er det ingen selvfølge å finne gode kilder. Det kommer helt enkelt an på hvem som skaper nettinnholdet og om det er mulig å finne fram til de gode kildene.

Store norske leksikon er infrastrukturen der fagfolk har mulighet til å formidle faget sitt direkte til allmennheten i et nøkternt og tilgjengelig språk, uten at temaene må spisses for å passe en -journalistisk vinkling eller baseres på nye forskningsgjennombrudd.

Det er viktig at forskere og fageksperter når ut med god kunnskap og fakta, ikke minst om stridsspørsmål. Store norske leksikon har vitenskapelig basert innhold. Vi har ikke som mål i seg selv at innholdet skal virke «nøytralt» eller gjengi hva folk flest er enige om. Derimot skal vi gjengi hva forskerne er enige om, og oppsummere faglige uenigheter der det er relevant.

Store norske leksikon praktiserer full åpenhet, og kildekritikk skal være enkelt. Kulturkomiteen på Stortinget formulerte i sin merknad til -støtteordningen for nettleksikon: «Komiteen vil påpeke at åpenhet om hvem som skriver er vesentlig for å kunne utøve direkte kildekritikk, og derved kvalitetssikre og forbedre levende leksikalske oppslagsverk.»

Å mestre kildekritikk er en stadig viktigere forutsetning for å bli kunnskapsrik. Hos oss skal folk kunne se hvem som står bak all aktivitet, derfor krever vi at alle skriver under fullt navn. Hver eneste revisjon av alle artikler er tilgjengelig: Man kan se hvem som har foreslått endringer og hvem som har godkjent dem.

Over tid danner oppdateringshistorikken en fortelling om hvem som har definert den norske kunnskapsarven.

Disse tallene er et resultat av mange års jobbing for å styrke innholdet, kombinert med strategisk kommunikasjonsarbeid for å fortelle hvordan innholdet skapes og kvalitetssikres. SNL står svært sterkt blant unge internettbrukere, både i kjennskap, bruk og tillit.

Opinion har gjennomført spørreundersøkelser for Store norske leksikon i 2019, 2020, 2022 og 2024. Disse gir god innsikt i tilliten og oppslutningen SNL har i -befolkningen i dag, sammenlignet med andre store informasjonskilder på nett. 56 prosent av befolkningen kjenner til det digitale Store norske leksikon; i aldersgruppen 15–18 år er kjennskapen hele 95 prosent, mens kjennskapen blant dem over 60 år er 36 prosent. Kjennskapen til snl.no faller jo eldre man er.

31 prosent av dem som kjenner SNL, bruker -leksikonet én eller flere ganger i uka, 65 prosent sier de er innom leksikonet minst én gang i måneden. 91 prosent av dem under 30 har brukt SNL til skole eller studier, og i befolkningen som helhet har rundt 20 prosent brukt leksikonet til arbeid, og 37 prosent har brukt det på fritiden.

Undersøkelsene viser også at tilliten til leksikonet er svært høy: 91 prosent av dem som kjenner til SNL, svarer at de stoler på innholdet i stor eller svært stor grad. Alle som svarer at de ikke stoler på SNL, er over 60 år. 89 prosent vet at SNL er skrevet og kvalitets-sikret av fagfolk, og 78 prosent er helt eller litt enige i påstanden «Jeg får svar på det jeg lurer på i Store norske leksikon». 85 prosent sier at de stoler mer på SNL enn på Wikipedia.

Kjennskapen til SNL som en digital kunnskapskilde er fremdeles for lav blant dem over 50 år. I denne aldersgruppen forbindes navnet Store norske leksikon først og fremst med skinninnbundne bøker, ikke med en nettside. Målrettet merkevare- og omdømmebygging i denne aldersgruppen er derfor et prioritert område for SNL.

De siste par årene har vi fått drahjelp av pandemien til å få bredere lag av befolkningen inn på snl.no, ved at flere enn tidligere søkte etter kvalitetssikret kunnskap på internett.

Valg av 11-åringer som hovedmålgruppe handler aller mest om utvalg og språklig nivå. Lille norske leksikon skal ikke bare være for barn, men skal ha kvalitetssikret faktakunnskap for alle målgrupper som har behov for enklere tekster.

I redigeringen har vi jobbet mye med å tilpasse språket og lage gode forklaringer på fremmedord vi ikke kommer utenom. For å brukertilpasse et leksikon til dem som har størst behov for informasjon i et enkelt språk, har vi kombinert prinsippene fra klarspråk med leksikonsjangeren. I praksis har vi skapt en egen Lille norske-sjanger med ekstra fokus på en tydelig definisjon og innledning. Artiklene er maksimalt 2500 tegn, og både struktur og design skal ha mye luft. Vi har korte setninger og korte avsnitt, og vi unngår lange, sammensatte ord.

Vi er helt avhengige av at tekstene i Lille norske leksikon ikke bare blir enkle og forståelige, men også presise nok. Det har vært utfordrende å skrive tekster som er enkle og forståelige nok for målgruppa, samtidig som de har høyt nok presisjons-nivå og er faglig korrekte. For å oppnå dette er det innført fire lag med kvalitetskontroll for hver artikkel, og den siste kontrollen av innholdet gjøres av en fagansvarlig i SNL.

For å være helt sikre på at Lille norske passer for målgruppa, har vi bedt elever og lærere om hjelp. I skolenettverket vårt var det omtrent 60 lærere og mer enn 1400 elever.

I den første utprøvingen sendte vi ut 21 tekster fordelt på sju artikkelpakker. Hver testklasse fikk altså tre tekster hver. I denne første runden fikk de kun lese tekstene. I den andre utprøvingsrunden fikk de tilgang til det som etter hvert skal bli det publiserte verket. Her lå 60 ferdige, kvalitetssikrede tekster, med illustrasjoner og nesten ferdig design.

I utprøvingene ba vi elevene vurdere om tekstene var lette å forstå, om de kunne lære noe av dem, og om de likte dem. Responsen var overveldende positiv både fra elever og lærere. Elevene svarer at de både forstår, kan lære noe og liker det de får lese. Og lærernes tilbake-meldinger bekrefter det elevene selv melder.

I tillegg spurte vi hva de aller helst vil lese om i det nye leksikonet. Ikke overraskende kom dyr, sport, gaming og historie høyt på ønskelista. Andre litt mer overraskende ønsker var sushi, brøk og FNs bærekraftsmål.

Store norske leksikon er eit tospråkleg leksikon. Forfattarane vel sjølve om dei vil skrive på bokmål eller nynorsk. Men det er først gjennom -samarbeidet med Nynorsk kultursentrum frå 2020 at nynorsken har breidd seg i leksikonet. No har SNL over 20 000 artiklar på nynorsk.

Nynorsken hadde lenge dårlege kår i Store norske leksikon. I nesten 100 år var det ikkje skrive eit einaste ord på nynorsk i leksikonet. Så da nett-redaksjonen på 2010-talet vedtok ein ambisjon om å bli eit tospråkleg leksikon, var det eit viktig strategisk skifte. Men det gjekk trått: Medan SNL hadde høg produksjon og mange lesarar, så gjekk det seint med nynorskandelen.

Samstundes vart det produsert godt leksikon-innhald på nynorsk i nettleksikonet Allkunne. Allkunne vart stifta av Nynorsk kultursentrum og Det Norske Samlaget i 2009 med ambisjon om å lage eit heilskapeleg ålmennleksikon.

Gjennom dryge ti år hadde dei bygd ein leksikon-base med 25 000 artiklar. Mykje av stoffet var henta frå andre verk, men ein god del var eigenprodusert innhald med høg kvalitet. Men i ei tid der lesarane kjem frå Google-søk, så vann ikkje nynorskleksikonet fram i trefflista, og altfor få lesarar fann det gode stoffet.

I 2020 vart SNL og Nynorsk kultursentrum samde om at SNL skulle overta det eigen-produserte innhaldet til Allkunne. I 2021 og 2022 vart 1911 artiklar flytte frå Allkunne til SNL, og i juni 2022 vart allkunne.no stengd. Satsinga på å auke talet på nynorskartiklar i SNL vil halde fram i 2024 og vidare.

Det er eit stort ansvar SNL no skal aksle, med å vere ein god tenar for fagspråk på dei to norske skriftspråka. SNL skal ikkje berre ha nynorsk på nokre få temaområde, vi skal bruke nynorsk i alle -kategoriar. Lesarane skal få møte nynorsk i medisin, geografi, historie, teknologi og så vidare. For å få til dette har vi sett i gang storstilt omsetjing av artiklar frå bokmål til nynorsk. I 2024 blir Vesle norske leksikon lansert, og der skal nynorskartiklar stå side om side med artiklar på bokmål, som i SNL.

Arbeidet med nynorsk har òg vore ein -prøve-s-tein for arbeid med maskingenerert prosa.I 2022 publiserte SNL for eksempel artiklar om alle fuglar i verda, der dei fleste er på nynorsk. I 2023 maskin-genererte vi delar av teksten i artiklane om kommunane.

I 2023 nådde vi tre viktige milepælar i satsinga på nynorsk i SNL: Over 20 000 artiklar er no på nynorsk, det er meir enn 100 nynorsk-artiklar i kvar einaste hovudkategori, og i tekstmengd er no SNL eit større nynorskleksikon enn det Allkunne var.

Artiklene i leksikonet er sortert i 10 000 kategorier. For hver kategori trenger vi det vi kaller en fagansvarlig. En fagansvarlig er en håndplukket ekspert som har ansvar for å ta seg av en bestemt del av leksikonet. Samme person kan ha ansvar for flere kategorier.

Det er redaktørene som avgjør hvem som skal være fagansvarlige. Ved inngangen til 2024 var det 1138 fagansvarlige i SNL. Vi tror vi trenger minst 1500 fagansvarlige for å dekke alle områder i leksikonet.

Tekstene i leksikonet bygger nesten alltid på tidligere versjoner, og våre fagansvarlige oppdaterer de gamle artiklene. Dette er en unik form for samskriving, der botanikere i dag bygger videre på og korrigerer artikler fra forrige generasjons botanikere, og der sosiologer eller historikere utvider artikler som er skrevet av medisinere eller ingeniører for å sikre at et tema blir dekket fra flere vinkler. De fagansvarlige skriver også nye artikler når det trengs.

Redaktørene skriver ikke artikler selv. Vår jobb er å finne gode fagansvarlige, motivere dem til formidling, hjelpe med prioritering og bistå i å finne formuleringer som er tilgjengelige og forståelige, samtidig som de er faglig troverdige. Vi hjelper også til med illustrering. Sammen sørger vi for at artiklene forteller det leserne lurer på, har godt språk, bilder og lenker, at de er balanserte, og at de følger den formen leksikonartikler skal ha.

De fagansvarlige publiserer oppdateringer direkte i leksikonet. Redaksjonen kontrollerer ikke endringer før de blir publisert, men går gjennom alt som blir gjort i leksikonet i etterkant.

Hver uke er det et par redaktører som har som oppgave å gå gjennom alle endringene som er gjort. Hensikten er både kvalitetskontroll, å hjelpe til med struktur og formuleringer, og å ha oversikten over hva som blir gjort. Det er vanligvis flere hundre endringer som blir publisert hver dag, så det er en tidkrevende jobb, men det er fremdeles mer effektivt enn å sende alle endringer til en redaktør på forhånd for godkjenning. Redaksjonen følger også med på kommentarer og endringsforslag fra leserne. De fagansvarlige er forventet å behandle alt fra spørsmål fra skoleelever til fagtunge endringsforslag om komplisert stoff.

Det er en utfordring å ha oversikt og styre arbeidet. Hva er det de fagansvarlige jobber med akkurat nå, og hvor bør vi legge inn innsatsen? Hvilke artikler har folk kommentert og foreslått endringer i, og har den fagansvarlige svart? Er det noen viktige artikler vi mangler eller noen fagområder som trenger utvidelse? Og hvordan skal 15 redaktører sørge for at 1138 ulike mennesker fra hele landet arbeider best mulig – og ganske likt – med 190 000 artikler?

Når redaksjonen veileder fagansvarlige, prioriterer vi etter lesertall, aktualitet, hvor faglig sentralt innholdet er og i hvilken grad det er utdatert. Samtidig er leksikonet en dugnad. Alle vet at når det først dukker opp ivrige entusiaster på en dugnad, er det lurt å holde dem i gang. Og på noen områder har det vært langt enklere å finne engasjerte eksperter enn på andre. Derfor er enkelte fagområder mye mer gjennomarbeidet enn andre, blant annet innen musikk, kunst, norsk geografi, anatomi og design.

Det som eksperter innen et fag mener er viktig, og det allmenheten er mest opptatt av eller har mest behov for å lære om, er ikke alltid det samme. Balansen mellom faglig relevans og lesernes behov er noe vi bruker mye tid på å finne sammen med de fagansvarlige.

De fagansvarlige har tilgang til løpende, oppdatert statistikk for artiklene sine, både lesertall og tidspunkt for siste oppdatering. Dette er en stor hjelp for redaktører og fagansvarlige når vi prioriterer ressursbruk. Dessuten er lesertallene inspirerende for de fleste!

For å holde styr på hvilket innhold som trenger å jobbes med, har vi et internt system for å merke enkeltartikler som bør oppdateres, utvides eller illustreres. Det gjør det mulig for oss å ha oversikt over store kategorier og hjelper til med å bestemme hva som bør prioriteres til enhver tid.

Store norske leksikon er en ren nettjeneste, og vi er helt avhengige av en god teknisk plattform. Plattformen skal sørge for at brukerne lett kan finne det de leter etter, at artiklene er gode å lese, og at søkemotorene klarer å indeksere innholdet. Samtidig er den tekniske plattformen arbeidsverktøyet til de fagansvarlige og redaksjonen.

Publiseringsverktøyet vårt er spesialutviklet for leksikonet. Det er selskapet −Minus som har utviklet plattformen de siste ti årene, i nært og daglig samarbeid med redaksjonen, og vi arbeider fremdeles med å gjøre den bedre og mer effektiv.

Leksikonet har en rekke særegne behov: Det må være klart hvem som har ansvar for hver enkelt artikkel og hvem som har skrevet den, og systemet må holde orden på hvem som har oppdatert hva, betaling til fagansvarlige, kommentarer og innspill. De siste årene har vi fått mange nye funksjoner, som kvalitetsvurderinger, arbeidslister og detaljert statistikk på artikkelnivå, og dette har gjort arbeidsflyten mye mer effektiv.

I 2023 har vi særlig prioritert opp arbeidet med universell utforming og å gjøre sidene tilgjengelige og så gode som mulig for lesere med ulike funksjonshemminger. Mye av arbeidet er gjort i forberedelse til lanseringen av Lille norske leksikon, ambisjonen er å være Norges best universelt utformede innholdsnettsted!

Det begynte med Illustreret norsk konversations-leksikon, utgitt fra 1906 til 1913. En ung nasjon trengte et eget oppslagsverk som viste verden sett med norske øyne. Suksessen dannet grunnlaget for nye utgaver under navnet Aschehougs Konversasjonsleksikon.

Hovedkonkurrenten ble Gyldendals konversasjons-leksikon med en folkelig profil, lavere pris og mer praktisk stoff. Andre leksikon som Kringla Heimsins, Nyco ettbindsleksikon og Norsk familiebok vitner om tøff konkurranse. De motkulturelle Arbeidernes Leksikon og Norsk allkunnebok viser at sjangeren også ble en arena for kunnskapskamp og språkkamp.

Leksikon var god butikk, og det sies at Norge var landet med flest leksikonsett per innbygger. Men å lage leksikon er kostbart.

I 1975 slo Aschehoug og Gyldendal sine leksikon- og ordbokavdelinger sammen i det nyopprettede Kunnskapsforlaget. Driften ble svært lønnsom i konkurranse med leksikon fra Cappelen, Tiden, Damm og Pax. Første utgave av Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon kom ut i 1978–1981, og de neste tjue årene ble en gullalder for leksikonet.

Da Store norske leksikon kom på nett i 2000, ble digitale abonnementer solgt parallelt med papir-utgivelser: snl.no var en av de første norske nett- tjenestene med betalingsmur. Men i møte med Wikipedias gratis og brukergenererte innhold var det ikke lett å selge kunnskap, verken digitalt eller på papir. I 2009 ble snl.no relansert som et gratis og reklamefinansiert leksikon hvor redaksjonell kontroll og signerte artikler ble kombinert med brukermedvirkning. Heller ikke dette viste seg å gi et økonomisk grunnlag for videre drift, og i 2010 annonserte Kunnskapsforlaget at de ville avvikle hele leksikonet.

Mange hadde likevel troen på nasjonalleksikonet. Finansiert av Stiftelsen Fritt Ord og Sparebank-stiftelsen DNB ble det etablert en ny organisasjon og redaksjon i 2011 som ga leksikonet fart og tillit på nett. Våren 2014 ble det etablert en statlig støtte-ordning for nettleksikon, og høsten 2014 tok -universitetene kollektivt ansvar for leksikonet gjennom Foreningen Store norske leksikon.

I 2024 – etter 118 år med kunnskapsdugnad og med en modell som kombinerer åpenhet og medvirkning, fart og faglighet – står Store norske leksikon i en særstilling blant leksika i Europa.

SNL har eit svært tett samarbeid med det danske nasjonalleksikonet Lex.dk. Det danske leksikonet har same redaksjonelle modell som SNL, brukar SNL-teknologi og SNL er ansvarleg for teknisk drift av nettsidene.

Den Store Danskes historie er ganske lik SNLs: I 2017 gav danske Gyldendal opp å drive leksikonet. Samfunnsdebatten etter ned-stenginga av Den Store Danske var òg ganske lik debatten kring SNL i 2010 og 2011, med eitt viktig unntak: I 2017 og 2018 var det ingen som tvilte på at samfunnet har bruk for eit fagredigert og kvalitets-sikra leksikon. I Danmark tok redningsaksjonen for leksikonet berre nokre månader, fordi ein kunne basere seg på «den norske model» frå SNL.

Foreningen Lex.dk vart etablert i 2019 og er nesten identiskmed SNL. Medlemene er Danske Universiteter, Gads fond, Det Danske Sprog- og Litteraturselskab og danske Gyldendal.

I 2020 vart Den Store Danske og ei rekkje andre leksikon lanserte på den nye plattforma lex.dk. Lex.dk blir drifta og utvikla av SNL, finansiert av danske midlar. Samarbeidet gjev økonomiske fordelar for SNL, men opnar òg for redaksjonelt og organisatorisk samarbeid. Vi meiner at dette er ein modell som står støtt i god nordisk tradisjon for fellesskapsløysingar, og vi gler oss til å samarbeide vidare med systerorganisasjonen sør for Skagerrak!

I 2023 innledet vi et samarbeid med Lovdata av denne typen. Lovdata publiserer alle norske lover, og nå får alle lover en innledende forklaring fra SNL som gir bakgrunn og kontekst. Etter hvert skal vi også få på plass forklaringer av vanskelige ord i lovtekstene – da vil man kunne klikke på ord man ikke forstår og få opp SNLs forklaring på hva det betyr.

Juss er et samfunnsområde som er relevant for alle, men som kan være vanskelig å finne fram i for vanlige folk. Det samme gjelder helse. SNL er allerede Norges mest brukte nettsted om medisin og helse. For å være enda nyttigere har vi inngått et samarbeid med Helsenorge om å levere forklaringer til medisinske prøvesvar. Nasjonal prøvesvartjeneste skal gi alle svar på blodprøver og andre prøver, og nå lager vi forklaringer på hva alle kodene og forkortelsene betyr. For eksempel kan koden «B-Leukocytter» virke kryptisk for mange, og da er det nyttig med en forklaring fra SNL om hva det betyr.

Mange av artiklene i SNL ligner på hverandre. Alle kommuner har folketall og kommunevåpen, alle organisasjoner har en daglig leder, alle land har et flagg og en plassering i verden, og alle grunnstoffer har symbol og atomnummer. Derfor kan en god del av innholdet vårt oppdateres samlet, og en del av det kan også genereres delvis automatisk. Vi har jobbet mye med dette de siste par årene og har blant annet eksperimentert med maskingenerert prosa. Automatisert oppdatering av artikler frigjør tid og hever kvaliteten.

Å holde SNLs omfattende innhold oppdatert krever både tid og kompetanse. Vi trenger stadig flere fagansvarlige for å dekke alle kategoriene i leksikonet, men dette krever også mer oppfølging fra redaksjonen, i tillegg til at honorarutgiftene øker.

Antall fagansvarlige øker raskt, uten at redaksjonen utvides – i 2023 rekrutterte vi 158 nye fagansvarlige. SNL-redaktørene har gjerne ansvar for mellom 10 000 og 20 000 artikler hver, og til sammen koordinerer de 1183 fag-ansvarlige. SNL er en liten redaksjon, der de aller fleste oppgavene gjøres av redaktørene. De fleste i redaksjonen har derfor oppgaver innen ledelse, økonomi, administrasjon, teknisk utvikling og kommunikasjon i tillegg til redaktøransvaret.

For å bli mer effektive, uten at det går ut over kvaliteten, jobber vi fortløpende med å lage bedre systemer og rutiner og nyttig statistikk. Vi avholder dessuten jevnlige kurs for de fagansvarlige, noe som er mye mer effektivt enn at all opplæring skjer enkeltvis av den enkelte redaktør.

Det varierer veldig hvor mye leserne våre kan på forhånd om de temaene de leser om. Det å gjøre kunnskap tilgjengelig for alle er jo grunnlaget for alt vi driver med, og vi vet godt at en av våre utfordringer er at innholdet ofte er for komplisert. Stor-satsingen Lille norske leksikon springer ut av dette, og vi ser frem til å kunne gi et mye bedre tilbud når det nye verket er lansert.

Det er 21 medlemer i foreininga. Alle dei ti universiteta er medlemer, i tillegg til to høgskular og ni andre typar organisasjonar.

I 2023 vart Høgskolen i Østfold teke opp som medlem i foreininga. Musikkhøgskolen gjekk ut som medlem.

Leksikonet blir leia av eit styre som er vald av årsmøtet i foreininga. Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, har vore styreleiar sidan 2016.

Fleire styremedlemer er sentralt plasserte ved ulike universitet: Rektor Margareth Hagen (UiB), professor Gro Bjørnerud Mo (UiO), -kommunikasjonssjef Hanne Karde (UiT), professor Helge Holden (NTNU) og første-amanuensis Sofie Høgestøl (UiO) er tilsette ved universiteta. I tillegg sit kommunikasjonssjef Line Gaare Paulsen (IKT Norge) og tilsett-representant Anne Eilertsen i styret.

Erik Bolstad har vore sjefredaktør og dagleg leiar for foreininga sidan 2016.

I løpet av 2023 var det 21 personar som var tilsette i redaksjonen, fordelt på 16,1 årsverk. Snittalderen i redaksjonen var 40 år i 2023. Redaktørane har variert fagleg bakgrunn frå mellom anna journalistikk, matematikk, teknologi, sosiologi, leiing, musikk-vitskap, historie, medisin og litteratur.

I 2022 starta arbeidet med å lage Vesle norske leksikon (sjå side 8–9), og vi fekk tre nye tilsette som har arbeidd med satsinga frå 2023.

I løpet av 2023 starta Cecilie Bækkedal Sonnenberg (biolog) og Selma Evenstad (lege og illustratør) i redaksjonen. Gunn Hild Lem, Unni Vik og Audun Rugstad slutta i løpet av året.

Inntektene i 2023 var på 32,7 mill. kr: 52 prosent var medlems-kontingentar, 19 prosent statstilskot, 7 prosent sal av utviklingstenester, 22 prosent andre inntekter (m.a. tilskot til Vesle norske leksikon).

Utgiftene var 32,9 mill. kr: 68 prosent til innhald, 27 prosent utvikling og distribusjon, 7 prosent drifts-kostnader (lokale, adm., m.m.).

Underskotet vart 0,2 mill. kr, omtrent som budsjettert.