Arne Selberg var en fremragende brokonstruktør. Som professor 1949–79 og rektor 1963–69 ved Norges tekniske høgskole bidrog han vesentlig til moderniseringen av høgskolens undervisning og forskning, samtidig som han deltok aktivt i nasjonale fora knyttet til forsknings- og utdanningspolitikk.
Selberg vokste opp på Voss og i Fana. Han tok examen artium på Sydneshaugen skole i Bergen 1930 og ble sivilingeniør fra bygningsingeniøravdelingen ved NTH 1934. Det var et dårlig år for alle arbeidssøkende, så han regnet seg som heldig da han kunne begynne som bygningsarbeider på Gjøvik. 1935 ble han ansatt ved Brukontoret i Statens vegvesen i Oslo.
Byggingen av Fyksesundbrua i Hordaland 1937 tente hans interesse for beregning av hengebroer. Resultatet ble hans doktoravhandling Design of Suspension Bridges, som ble innlevert til NTH for “deponering for krigens varighet” 1941. Han ble tildelt dr.techn.-graden 1946.
Selberg var avdelingsingeniør og senere overingeniør ved Bruavdelingen 1940–49. Under den tyske okkupasjonen hjalp han sin kollega, sivilingeniør Johs. Holt, som var XU-kontakt, og medvirket til å få broarkivet og tilhørende tegningsarkiv kopiert for overlevering til London.
De første årene etter krigen skulle bl.a. mer enn 400 broer bygges opp igjen bare i Finnmark. Selbergs kompetanse var spesielt viktig i forbindelse med hengebroene, og han ble brukt som spesialrådgiver for Bruavdelingen også etter 1949. 1958–59 var han fungerende direktør for Bruavdelingen med permisjon fra NTH.
Som professor i statikk (generell beregningslære for bærende konstruksjoner) og fra 1962 i stålkonstruksjoner fikk Selberg aksept for en teoretisk preget undervisning fordi han stod som personlig garantist for at teoriene var nødvendige redskaper for dyktige konstruktører. Han var også en myndig rektor i en tid med stor ekspansjon.
Før Selberg 1963 ble valgt til rektor, hadde han deltatt i den komiteen som fremmet forslag om et universitet i Trondheim. Han tilhørte komiteens flertall, mens Stortinget fulgte mindretallets forslag til organisasjonsform ved sin beslutning i mars 1968. Utfallet førte til mer enn 25 års stridigheter i universitetsmiljøet. Selberg var formann i Interimsstyret for UNIT en kort tid 1969. 1965–70 var han medlem av Videreutdanningskomiteen (Ottosen-komiteen), som bl.a. ledet til utbyggingen av distriktshøgskolene i Norge.
Selberg så tidlig behovet for industrirettet forskning og utvikling også utenfor universitetsmiljøene. Han var medlem av styret for Norges Geotekniske Institutt 1951–58, styremedlem i NTNF 1953–59 og viseformann 1964–72, og formann i Bransjeforskningsfondets styre fra opprettelsen 1968 til 1977. Dessuten var han medlem av SINTEFs styre 1950–56 og 1959–60 og styrets formann 1960–63.
Selbergs arbeid for utvikling av tidsmessige prosjekteringsregler for stålkonstruksjoner foregikk på så vel nasjonalt som internasjonalt plan. Bl.a. var han formann for ISOs komité for prosjektering av konstruksjoner i stål og aluminium 1977–85. Han var viseformann i “Granli-utvalget” for vurdering av sikkerheten ved kjernekraftverk 1976–78.
Selberg ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1950 og var aktiv i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) fra opprettelsen 1955, president 1971–78. For sitt motstandsarbeid under den annen verdenskrig fikk han XUs deltakerdiplom 1946. Han ble også tildelt NIFs hederstegn 1965 og Stormbullprisen 1974. 1966 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.