Axel Smith var en ekte “jubellærer” med 50 års prestetjeneste og aktiv innsats som foregangsmann og folkeopplyser innen helsestell, jordbruk og næringsutvikling. Han fikk et varig navn i norsk jordbruks- og lokalhistorie gjennom sin topografiske beskrivelse av Trysil, hvor hovedvekten legges på næringsøkonomiske forhold.
Smith vokste opp i kondisjonerte former med huslærere inntil han ble immatrikulert ved universitetet i København 1761. De neste årene fungerte han som huslærer kombinert med private studier som førte frem til teologisk embetseksamen 1768. Deretter hadde han private stillinger hos sogneprestene i Vinger og Elverum inntil han 1773 ble personellkapellan i Elverum og Trysil.
Med stillingen fikk Smith også det løpende ansvaret for betjeningen av annekssognet Trysil, med store, tilnærmet urørte skogområder. Han ble engasjert i næringsutviklingen i Trysil. Hans næringskontakter, trelasthandlere organisert i Den Tryssildske Association og ledende krefter i Det Agershuusiske Patriotiske Selskab, utvirket at Trysil fra 1780 ble utskilt som eget prestegjeld.
Smith fikk embetet for sine gode vitnesbyrd som lærer og fordi han var “bekjendt for økonomiske og andre indsigter”. Han kvitterte for denne tilliten ved å skrive en omfattende topografisk beskrivelse av Trysil, datert 1785. I beskrivelsen viste han omfattende kjennskap til både norske og svenske topografer. Den er disponert etter deres mønster, men med særlig vekt på næringsøkonomiske spørsmål, herunder tiltak som kan forbedre skogsdriften. Han leverte dessuten en bemerkelsesverdig moderne økonomisk beskrivelse, hvor han blant annet inkluderte regnskap for et tenkt gjennomsnittsbruk i bygda over en 20-års periode og en omfattende sammenstilling av sognets utenbygds handel.
Smith foreslo tre konkrete forbedringer av skogbruket i Trysil: En gradert prisskala for tømmeret ville gjøre det mer lønnsomt å drive ut stort tømmer, utskiftning av det utbredte sameiet ville motvirke uheldig rovdrift, særlig av små dimensjoner, og en fløtningstillatelse til Höljes på svensk side ville redusere transportomkostningene vesentlig. Tiltakene ble iverksatt i løpet av den følgende tiårsperioden. De førte til en umiddelbar økonomisk oppgangsperiode og åpnet for en eierkonsentrasjon som dannet grunnstammen i det som i dag er Trysil Kommuneskoger.
Også på andre områder var Smith en foregangsmann. Han innførte potetdyrking, jordforbedring ved grøfting og formante mot sultefôring. Han var også en interessert botaniker og tok blant annet til orde for kommersiell utnyttelse av gulaks, “Trysild-Thee”, til teproduksjon. Hans botaniske samlinger ble gitt til Arendal museum.
1787 ble Smith befordret til fetere kall da han ble sogneprest i Elverum og prost i Østerdalen prosti. Fra 1795 var han sogneprest i Øyestad i Nedenes, hvor han virket til sin død.
Smith ble premiert for sin topografiske beskrivelse av Trysil, som ble trykt som føljetong i Topographisk Journal for Norge 1796–98, og som senere er utgitt 1895 og 1964. Ved siden av å være den viktigste enkeltkilden for Trysils eldre historie, er den også flittig sitert i nyere norsk landbrukshistorie. Han forfattet også et skrift om koppevaksinasjon så tidlig som 1773.