Jochum Johansens fremste livsgjerning ble å legge grunnlaget for organisert blindesaksarbeid i Norge og sikre opprettelsen av landets første blindeskole. Han kan med rette kalles “blindesakens far”.
Johansen fikk som 16-åring ansettelse på kontoret hos sin senere svigerfar, byfogd Thrap i Christiania, og tok norsk juridisk eksamen ved universitetet 1843. Fra 1847 var han edsvoren fullmektig hos byfogden, og 1852–53 var han konstituert byfogd. 1853 ble han ansatt som inspektør ved Rikshospitalet og Fødselsstiftelsen i Christiania, og han avsluttet sin karriere som fogd i Buskerud 1873–96.
Johansen ble “vekket” for blindesaken da han under et besøk i farens fødeby København så Henrik Hertz' skuespill Kong Renés datter på Det kongelige Theater. Den berømte skuespilleren Johanne Louise Heibergs fremstilling av den blinde kongsdatteren i tittelrollen gjorde et så voldsomt inntrykk på ham at han der og da bestemte seg for å starte en bevegelse til støtte for de blinde.
Forholdene for blinde og andre fysisk funksjonshemmede var dårlige i Norge på 1800-tallet. De fleste blinde var tiggere, legdsfolk eller plassert på fattighjem; til sammenligning hadde Danmark fått sin første blindeskole 1811. Johansen gikk straks i gang med å skaffe seg nødvendige opplysninger gjennom litteratur og undersøkelser i Norge. Som inspektør ved Rikshospitalet mottok han 1855 et reisestipend for å gjøre seg kjent med hospitaler i andre land. Dette gav ham mulighet til å besøke blindeskolene i Paris, Berlin, Dresden og Wien.
Johansens kongstanke var å få opprettet en blindeskole i Norge. Gjennom overbevisende artikler og engasjerte foredrag vant han viktige personer for saken, deriblant skolemannen Hartvig Nissen. Disse personene dannet i fellesskap en komité som 1858 sendte ut et opprop om opprettelse av en forening for blinde. Foreningen For Blinde (FFB) ble formelt stiftet 6. juli 1860, og Johansen var formann fra starten frem til 1910.
Som “teknisk bevis” for behovet for en blindeskole hadde Johansen gjennom Rikshospitalet satt opp et register som viste 2759 blinde (derav 409 barn) i landet. Kort tid etter stiftelsen av Foreningen For Blinde fikk han gjennomslag for sin hjertesak da det ble åpnet for opprettelsen av Christiania Blindeinstitut gjennom en kongelig resolusjon av 27. august 1860. Allerede året etter kunne skolen så smått begynne sin virksomhet. Den ble drevet av FFB med en viss statlig økonomisk støtte frem til staten overtok skolen 1896. FFB eksisterer fremdeles, og foreningens hovedoppgave har i de siste drøyt 100 år vært å gi støtte til voksne blinde med tanke på sysselsetting og et uavhengig liv.
For sin innsats for blindesaken ble Johansen utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1887, og 1925 ble hans minne hedret av Norges Blindeforbunds landsmøte gjennom opprettelsen av Foged J. Johansens Minnefond.
Jochum Johansen hadde en uslitelig tro på de blinde og deres evne til å føre sin egen kamp for bedre kår. Han var oppriktig glad da de blinde 1900 dannet De Blindes Selvhjælpsforening, som senere gjennom flere stadier har utviklet seg til dagens Norges Blindeforbund.