Martin Henrik Bruusgaard ble skipsfører 23 år gammel og startet 1888 sammen med Bull Kiøsterud og Fr. J. Kiøsterud rederfirmaet Bruusgaard, Kiøsterud & Co., hvor han var seniorsjef til sin død. Bruusgaard var en av lederne i overgangen fra seil til damp.
Bruusgaard ble født i Drammen som den tredje av en søskenflokk på sju – fem gutter og to jenter. I 1856, 14 år gammel og ukonfirmert, drog Martin til sjøs med fullriggeren Alectos av Drammen. Han gikk gradene og tok styrmannseksamen 1861. 1864 ble han skipperborger i Drammen, og samme året ble han fører av farens skonnert Aurora. Med basis i Aurora og briggen Amalie startet faren 1865 rederifirma under navnet J. Bruusgaard & Sønner i Drammen. Året etter ble Martin Bruusgaard fører av Amalie. Siden førte han en rekke barker for firmaet H. Kiøsterud & Sønner inntil han sluttet på sjøen i 1886 for å bli reder med parter i to skuter tilhørende Johansen & Dahl i Liverpool.
1869 hadde Martin Bruusgaard giftet seg med “Janken” Pedersen. De fikk sju barn sammen – fem sønner og to døtre. Han ble enkemann 1880 og giftet seg på nytt 1884 med “Jankens” yngre søster Alexia. I tiåret som fulgte, ble familien økt med ytterligere fem barn – to sønner og tre døtre.
I desember 1888 etablerte han, sammen med Nicolai Andreas Bull Kiøsterud (1856–1938) og hans nevø Fredrik J. Kiøsterud, disponentfirmaet Bruusgaard Kiøsterud & Co. Martin Bruusgaard representerte den maritime og de to øvrige den merkantile kompetansen. Firmaet innvarslet et skifte i Drammens skipsfart, som lenge hadde vært i tilbakegang. Til å begynne med ble det satset på nybygde seilskip av stål, men dårlige erfaringer gjorde at man snart gikk over til jernseilskip.
Som gammel seilskuteskipper synes Martin Bruusgaard å ha hatt en ambivalent holdning til den nye tids teknologi – dampskip. På den ene side bidrog han aktivt i Bruusgaard Kiøsterud & Co.s pionervirksomhet i omlegging til damp fra midten av 1890-årene. Samtidig kjøpte og drev han for egen regning fra 1896 og frem til sin død i 1914 med hell 19 store jernseilskip. Alle hadde navn som begynte på Ma- og endte på -a. Forstavelsen stod for Martin og sluttbokstaven for morens og hans annen hustrus navn som begge begynte på a. Den mest kjente Bruusgaard-skuten var fullriggeren Majorka, kjøpt 1908. Den seilte fra Pensacola til Rio på 42 døgn og fra Cardiff til Peru på 80 – begge deler notert som verdensrekorder. Mange av seilskutene ble beskjeftiget i fart på Australia, med trelast ut og korn hjem.
Sønnen Einar Bruusgaard (1877–1958) fikk avgjørende betydning for Martin Bruusgaards aksept av dampskipsteknologien. Fra 1893 til han begynte i Bruusgaard Kiøsterud & Co. 1898, arbeidet han i de to viktige skipsfartssentrene Hamburg og London. Han var ansatt i det verdenskjente megler- og skipsrederfirmaet H. Clarkson & Co., London, i tre år. Unge Bruusgaards signaler hjem fra de toneangivende europeiske shipping-miljøene var klare – dampskip var fremtiden. I årene 1894–1901 kontraherte Bruusgaard Kiøsterud & Co. 16 dampskip i Storbritannia. Seilskipene ble etter hvert avhendet, det siste i 1915.
Ved Martin Bruusgaards død 1914 disponerte firmaet, som i 1909 var blitt omorganisert til flerskipsrederi, 19 dampskip. Det var byens klart største og et av landets ledende rederier. For å holde fartøyene mest mulig samlet i de offisielle registrene ble alle gitt navn som begynte med H.
Firmaet fattet i 1895 interesse for skipsfart i Det fjerne østen. Med årene utviklet dette seg til et spesialisert og langvarig engasjement. 1901 ble de to første spesialskipene for Kina-fart kontrahert i Storbritannia. De første årene gikk skipene i løsfart eller på tidscerteparti for kinesiske befraktere. Siden etablerte Bruusgaard Kiøsterud egne linjer i samarbeid med kinesiske forretningsdynastier.
Martin Bruusgaard tok liten del i det offentlige liv. Han maktet ikke å innfri forventningene som ble stilt til ham da han ble innvalgt i Drammens bystyre og formannskap 1895. Innen norsk og Drammens skipsfartsnæring fikk han en langt sterkere innflytelse. Han hadde flere tillitsverv og ble i 1912 utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs Orden for fortjenstfull virksomhet på skipsfartens område.