Ktoniske guder
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære»).
Det greske khthon er et av flere ord for «jord» og det som anses som jordens indre framfor det livet som foregår på jordens ytre (et område som tilhører gaia eller ge) eller «land» (som hører til khora).
Ktonisk kontra olympisk
På norsk har «jordguder» eller «jordiske guder» en ulik betydning. Khthonie og khthonios hadde en mer nøyaktig og teknisk betydning i antikkens Hellas og henspilte framfor alt på offerkulten omkring guden.
I den ktoniske kulten ble offerdyret slaktet i en bothros, «grop» eller megaron, «nedsenket kammer». I kulten omkring de olympiske gudene ble isteden dyret ofret på en bomos, et «alter». De ktonske gudene hadde dessuten en forkjærlighet for svarte offer framfor hvite og gavene ble ofte brent fullstendig for de ble begravd framfor å bli tilrettelagt og utdelt blant tilbederne.
Overlappende kult og funksjon
Fruktbarhet ble assosiert med de ktoniske gudene og gudinnene, men de olympiske gudene var absolutt ikke likegyldige framfor jordens fruktbarhet. Såvel Demeter som Persefone overvåket fruktbarheten, men kulten som omga Demeter var olympisk mens Persefones var av ktonisk art. Forskjellen mellom gudene i fjellet og de under jorden fordunkles enda mer da både Demeter og Persefone ble dyrket med en identisk kult, likevel ble Demeter i myter og dikt framstilt som «olympisk».
Mellom kategoriene
De to guddommelige sfærene var imidlertid ikke helt vesensforskjellige eller skilt. Noen olympiske guder som Hermes og Zeus kunne bli gitt ktoniske offer og epiteter på enkelte steder og i henhold til hvor man befant seg kunne mennesker bli opphøyd til guder, slik tilfellet var med Herakles og Asklepios, og de ble æret som enten guder eller ktoniske helter.
Noen guder lar seg ikke klassifiseres etter disse begrepene. Til Hekate ofret man eksempelvis hundevalper ved vegkryss, det vil si noe helt annet enn en olympisk kult, men samtidig ikke av den type kult man assosierte med Persefone eller heltene. På grunn av sine underjordiske oppgaver ble imidlertid Hekate å bli klassifisert som ktonisk guddom.