Beauforts skala
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Beauforts skala er en skala og måleenhet som brukes for å måle og uttrykke vindstyrke. Den ble 1806[1]utviklet og oppkalt etter den britiske[1] admiralen Francis Beaufort. Ideen var å definere vindstyrken ut fra nødvendig seilføring på fullriggede orlogsfartøy (man of war) som var den vanligste skipstypen i den britiske marinen på den tiden.
Inndeling av skalaen
redigerSkalaen fikk 13 nivåer. I dag refereres det til nivåtallene som eksempelvis «Bf 9», men den opprinnelige skalaen hadde kvalitative beskrivelser av effekten vinden hadde på seilføringen, fra «Akkurat nok til styrefart» til «Det som ingen seil kan tåle».
Nivåene 0-4 omfatter vindstyrker der fartøyet kan forventes å ha alle seil satt, 5-9 omfatter seilsettingen som kreves for å beholde manøvreringsevnen i en stridssituasjon og 10-12 omfatter seilføring for å overleve. Senere tiders meteorologer (International Meteorological Committee, 1946) har lagt til trinn 13-17 for å omfatte også de vindstyrker som kan oppstå i tropiske orkaner, tornadoer (skypumper) m.m., men de er normalt ikke tatt med når skalaen presenteres i en populærsammenheng.
Bakgrunn
redigerPå 1800-tallet fantes det en rekke vindskalaer rundt om i verden og det er et slumpetreff at nettopp Beauforts har overlevd og blitt en universell standard – en slump der den gjengse historieskrivningen, to oppfinnelser og en værkatastrofe spiller viktige roller. Beauforts skala ble antatt som en standard av Royal Navy i 1838, Samuel Morse oppfant telegrafen i 1837, T.R. Robinson oppfant skål-anemometeret for vindmåling i 1846 og i slaget ved Sevastopol i 1854 slo en overraskende vinterstorm store deler av de franske og engelske flåtene til pinneved. Mot denne bakgrunnen oppstod det et behov for å kunne varsle plutselige omslag i været, og løsningen ble oppdaget da fremsynte personer i admiralitetet koplet sammen de nye eksakte vindmålingene og muligheten for ved hjelp av Beauforts sifrer å kunne telegrafere prognoser til flåteenhetene.
På 1900-tallet kom skalaen til å bli tolket på ulike måter i samband med at man forsøkte å oversette skalaens nivåer til en felles standard med angivelser av vindhastighet og meteorologiske benevninger[klargjør] – et komplisert skritt, dels med tanke på ulike enhetssystem og dels ettersom orlogsfartøys seilsetting ikke lengre var allmenn kunnskap. Gradvis vokste en felles standard frem, og ved midten av 1900-tallet hadde de nye vindstyrkebetegnelsene slått ut Beauforts sifre i de fleste sammenhenger utenom i skipsloggbøkene.
Skalaen
redigerVindstyrke i beaufort |
Symbol | Betegnelse (Eldre sjøbetegnelse i kursiv) |
Virkning på land | Virkning til sjøs | Vindhastighet m/s |
Vindhastighet km/t |
Vindhastighet knop |
---|---|---|---|---|---|---|---|
0 | Stille Stille |
Røyken stiger rett opp | Sjøen er speilblank (havblikk) | 0–0,2 | 0–1 | 0-1 | |
1 | Flau vind Laber kuling |
Vindretningen sees av røykens drift | Krusninger danner seg på havflaten | 0,3–1,5 | 1–5 | 1-3 | |
2 | Svak vind Laber bramseils kuling |
Følbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpel | Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker | 1,6–3,3 | 6–11 | 4-6 | |
3 | Lett bris Bramseils kuling |
Løv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler | Småbølgene begynner å toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme | 3,4–5,4 | 12–19 | 7-10 | |
4 | Laber bris Mersseils kuling |
Løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågrener, strekker større flagg og vimpler | Bølgene blir lengre. En del skumskavler | 5,5–7,9 | 20–28 | 11-16 | |
5 | Frisk bris Enkeltrevet mersseils kuling |
Småtrær med løv begynner å svaie, på vann begynner bølgene å toppe seg | Middelstore bølger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme | 8,0–10,7 | 29–38 | 17-21 | |
6 | Liten kuling Torevet kuling |
Store grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, det er vanskelig å bruke paraply, man merker motstand når man går | Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt | 10,8–13,8 | 39–49 | 22-27 | |
7 | Stiv kuling Trerevet kuling |
Hele trær rører seg, vanskelig å gå mot vinden | Sjøen hoper seg opp, og hvitt skum fra bølgertopper som brekker begynner å blåse i strimer i vindretningen | 13,9–17,1 | 50–61 | 28-33 | |
8 | Sterk kuling Klossrevet kuling |
Brekker kvister av trærne, tungt å gå mot vinden | Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelig markerte strimer med vinden | 17,2–20,7 | 62–74 | 34-40 | |
9 | Liten storm Storseils kuling |
Hele store trær svaier og hiver, takstein kan blåse ned | Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å «rulle». Sjørokket kan minske synsvidden | 20,8–24,4 | 75–88 | 41-47 | |
10 | Full storm Storm |
Sjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, store skader på hus | Meget høye bølger med lange overhengende kammer. Skummet som dannes i store flak driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes | 24,5–28,4 | 89–102 | 48-55 | |
11 | Sterk storm Sterk storm |
Meget sjelden, følges av store ødeleggelser | Ualminnelig høye bølger. Små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene. Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden | 28,5–32,6 | 103–117 | 56-63 | |
12 | Orkan Orkan |
Forekommer meget sjelden, uvanlig store ødeleggelser | Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum | > 32,7 | > 118 | > 63 |
Styrkebetegnelsene og hastighetsintervallene refererer seg til vindens middelverdi. Ved instrumentmålinger nyttes gjennomsnittet for 10 minutter, forvent derfor sterkere vind i kastene.
Ved bedømming av styrken og eventuelle skader som følge av orkaner i Nord-Amerika anvendes Saffir–Simpson-skalaen.
Bølgehøyde i meter
redigerVindstyrke i beaufort |
Betegnelse | Mest sannsynlige bølgehøyde meter |
Mest sannsynlige maksimale bølgehøyde meter |
---|---|---|---|
0 | Stille | - | - |
1 | Flau vind | 0,1 | 0,1 |
2 | Svak vind | 0,2 | 0,3 |
3 | Lett bris | 0,6 | 1,0 |
4 | Laber bris | 1,0 | 1,5 |
5 | Frisk bris | 2,0 | 2,5 |
6 | Liten kuling | 3,0 | 4,0 |
7 | Stiv kuling | 4,0 | 5,5 |
8 | Sterk kuling | 5,5 | 7,5 |
9 | Liten storm | 7,0 | 10,0 |
10 | Full storm | 9,0 | 12,5 |
11 | Sterk storm | 11,5 | 16,0 |
12 | Orkan | >14,0 |
Referanser
rediger- ^ a b Bieltvedt, Henriksen, Reisegg (1993). Lille Norske Leksikon. Oslo: Aschehoug og Gyldendals. s. 85. ISBN 8257305537. «Satt opp 1806 av den britiske. admiral Francis Beaufort»
Eksterne lenker
rediger- Beauforts skala Arkivert 19. januar 2013 hos Wayback Machine., fra nettsidene til yr.no