Bolivia

Republikken Bolivia
República Plurinacional de Bolivia
Flagg Riksvåpen
Innbyggernavn		Bolivianer, boliviansk
Grunnlagt		1825
Oppkalt etter		Simón Bolívar
Hovedstad		Sucre1, La Paz1
Tidssone		UTC−4
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 28 1 098 581 km² 1,3 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 81 8 989 046 (2006)
Bef.tetthet		8,18 innb./km²
HDI		0,692 (2021)
Lesekyndighet		92 % (2015)
Styreform		Demokratisk republikk
President		Evo Morales
Offisielle språk		37 språk, inkludert spansk, quechua og aymara
Uavhengighet fra		Spania 6. august 1825
Valuta		Boliviansk boliviano (BOB)
Nasjonaldag		6. august
Nasjonalsang		«Bolivianos, el hado propicio»
ISO 3166-kode		BO
Toppnivådomene		.bo
Landskode for telefon		+591
Landskode for mobilnett		736
Bolivia på Commons 1 Sucre er den formelle hovedstaden

Bolivia (quechua: Bulibya; aymara: Wuliwya; guaraní: Volívia), offisielt Republikken Bolivia (spansk: Estado Plurinacional de Bolivia) er et land i Sør-Amerika. Det grenser til Chile, Peru, Brasil, Paraguay og Argentina. Hovedstaden er Sucre. Presidentembedet og parlamentet ligger i La Paz, mens høyesterett ligger i Sucre, hvor de spanske conqistadorene grunnla de første domstolene i Latin-Amerika. Dagens deling av hovedstadsrollen er resultatet av en borgerkrig mellom Sucre og La Paz. De største byene er Santa Cruz de la Sierra, El Alto og La Paz. Bolivia er det fattigste landet i Sør-Amerika og majoriteten av befolkningen er urbefolkning.

Naturgeografi

I vest strekker Bolivia seg inn i Andesfjellene, hvor Nevado Sajama er det høyeste fjellet på 6542 moh. De sentrale delene av landet ligger på et høyfjellsplatå, Altiplano, hvor mesteparten av befolkningen bor. De østre deler av landet er et lavlandsområde kalt Gran Chaco, som er delvis dekket av regnskogen i Amazonas. Her ligger også landets laveste punkt, ved elva Paraguay, 90 meter over havnivå. Titicacasjøen ligger på grensen mellom Bolivia og Peru. Helt i vest ligger Salar de Uyuni, som er verdens største saltørken.

Geologi

Fjellskjedene og fjellsområdene i Bolivia består av massivea kompakte klipper av magmatiske, sedimentere og metamorfiske bergarter. De lægre platåerne og vassdragsområdene består hovedsakelig av leire, sand og grus.

Blant naturressurserne finnes tinn, naturgass, petroleum, sink, wolfram, antimon, sølv, jern, bly, gull, tømmer og vannkraft.

Vann og vassdrag

Bolivia har tre store nedbørfelter: Amazonas, La Plata og Altiplano

Amazonas nedbørfelt

Amazonas nedbørfelt dekker et areal på 724 000 km² som er 65,9 prosent av Bolivias arealet. Området deles med Brasilia, Guyana, Venezuela, Colombia og Peru. Amazonas største sideelva i Bolivia er Mamoré som er 2 000 kilometer lång. Den går ihop med den 1 113 kilometer lange Beni og former Amazonas største sideelva, Madeira. Andre viktige elver er Madre de Dios, Guaporé, Río Blanco, Río Negro, Yata, Tahuamanu, Orthon, Itonomas og Paragúa.

La Platas nedbørfelt

La Platas nedbørfelt dekker et areal på 229 500 km² som er 20,9 prosent av Bolivias arealet. De bolivianska sideelvene til Río de la Plata er generellt mindre enn Amazonas. Hovedelven i området er Pilcomayo som tar sin kilde i Oruro på 5 200 meters høyt og renner sørøstlig innen den går ihop med Paraguay i Asunción. Elva er omkring 1 590 kilometer lang hvorav 789 kilometer går gjennom Bolivia. Andre viktige elver i området er Bermejo, Río Grande de Tarija, Tarijafloden, Guadalquivir og Itaú.

Altiplanos nedbørfelt

Altiplanos nedbørfelt er 145 081 km² stort og dekker 13,2 prosent av Bolivias arealet. Det finnes fire store innsjøer i området. Den største er Titicacasjøen som omfatter 8 562 km² hvorav 3 790 ligger i Bolivia. Øvrige innsjøer er Poopósjøen på 1 337 km² som får vann fra Titicacasjøöen, Uru Uru som har et areal på 260 km² og ligger nord om Poopósjön samt den tredje største sjøen, Coipasa, som er 806 km².

Klima

Om enn Bolivia helt ligger på tropiske breddegrader, varierer de klimatiske forutsetningene fra tropiskt på lavlandet til polarklimat i de høyre delene av Andes. Temperaturen skyldes i hovedsak på høyden over havet med mindre variasjoner mellom årstidene. På de fleste plasser faller mest regn under den søndre halvkulens sommer og årsnederbören er større i sør enn i nord.

Det nordlige lavlandsområdet har tropiskt fuktigt klima med høye temperaturer året rundt, høyt luftfuktighet og rikelig regn. Middelstemperaturen om dagen overstiger 30 grader Celsius på de fleste plasser året rundt. De nordøstlige passatvindene som blåser over Amazonas nedbørfelt innebære store mengder regn. Regn faller ofte under mindre tordenvær, ofte til sammaen med sterke vinder og hagl.

Det sentrale lavlandet har ett tropiskt fuktigt og tørrt klima. Mellom oktober og april dominerer nordøstlige passatvinder og været er da varmt, fuktigt og regnfullt. Mellom mai og september tar tørre sørøstlige vinder kontrollen og nedbøren under den perioden er liten. Under denne årstid gjør klare dager og skyfrie netter at dagstemperaturene er høyre og nattemperaturene er lægre enn under regnperioden. Tilfellige sterke vinder fra sør, kallet surazos, kan blåse om vinteren og gi låge temperaturer under flere dager.

Chaco har ett subtropiskt steppeklima. De nordøstlige passatvindene innebærer regn og varmt fuktigt vær mellom januar og mars. Øvrige måneder er tørre med varme dager og kalde netter. Bolivias høyest temperatur, 47 grader, ble målet i dette område.

Temperaturer og nedbør i fjellene varierer mye. Yungas, der de fuktige nordøstlige passatvindene treffer på fjellene er det skyetste, fuktigste og regneste området med en årsnedbør på 152 sentimeter. Skyete daler og nedbørfeltet i hele Cordillera Oriental har milde temperaturer og en nedbør på mellom 64 og 76 sentimeter per år. Snø kan falle på høyder over 2 000 meter over havet. Området over 5 500 meter har polarklima.

Altiplano, som også utsettes for starke og kalde vinder har et tørrt og kaldt klima med skilnader i dagstemperaturer og nedbør mellom nord og sør. Den gjennomsnittlige høyeste dagstemperaturen ligger mellom 15 og 20 grader, men om sommeren kan den overstige 27 grader. Kveldstid kan temperaturen falle næer til null. Titicacasjøen lindrer kulde men lengs sjøens strender kan det forekomme frost året rundt og snøfall er ikke uvanligt.

Demografi

Bolivia har blant annet befolkningsgruppene quechua (30 % av befolkningen), aymara (25 %) og afrobolivianere. Befolkningens gjennomsnittsalder er 20,8 år (2002). Gjennomsnittlig levetid er 64,8 år (2003), mens spedbarnsdødeligheten på 5,6 % (2003).

I 2003 var om lag 13 % av den voksne befolkningen analfabeter

Religiøs tilhørighet: katolikker 95 %, protestanter 3 % og naturreligioner 95 % (sterke synkretistiske tendenser mellom katolisismen og de eldre religionene hvor innbyggerne går gjerne i kirken og ofrer til moder jord (Pacha mama) eller Solguden (Inti) om hverandre)

Historie

Andesregionen har vært bosatt i om lag 20 000 år. Først av befolkning som hadde vandret over Beringstredet fra Asia og befolket Amerika. Rundt 1450 innlemmet inkaene det som i dag er Bolivia i sitt rike. Inkaene kontrollerte området frem til 1535, da Spania hærtok og koloniserte området.

I 1809 var La Paz den første byen i Latin Amerika som gjorde opprør mot kolonimakten og krevde selvstendighet. Bolivia ble i 1825 likevel det siste landet i Sør Amerika til å få selvstendighet . De valgte å kalle opp landet etter frihetskjempen Simón Bolívar, som i utgangspunktet var mot et selvstendig Bolivia. Han mente det burde være en del av Peru, men ledelsen i Bolivia antok, med rette, at det var mindre sannsynlig at han ville motsette seg selvstendigheten til en nasjon som bar hans navn.

Siden den offisielle statsopprettelsen i 1825 frem til 1980-tallet har Bolivia hatt 188 statskupp. Noe som har gjort dem fortjent til en plass i Guinness rekordbok. Til tross for et gjennomgående svakt militærvesen, har landet i brorparten av sin historie blitt styrt av skiftende militærdiktaturer. Flere har begitt seg ut på kriger landet ikke har vært forberedt på. Bolivia har tapt alle kriger det har vært involvert i og siden statsopprettelsen har det mistet over halvparten av sitt territorum. Landet mistet sin tilgang til kysten under Salpeterkrigen mot Chile 1879–1883, og mistet to tredeler av Gran Chaco-regionen til Paraguay under Chacokrigen mellom 1932 og 1935.

Demokrati 1982–2005

Et demokratisk styre ble opprettet i 1982, men landet har store problemer med utbredt fattigdom, sosial uro og narkotikaproduksjon. President Sánchez de Lozada flyktet fra landet i 2003 etter å ha privatisert nasjonens eiendommer mot bestikkelser fra internasjonale selskaper, noe som nesten drev landet til ruin. Før han flyktet, ranet han og flere andre ministre nasjonalbanken. Etter dette ble visepresident Carlos Mesa innsatt som ny president i Bolivia.

Ved presidentvalget i 2005 vant Evo Morales med 54 % av stemmene. Morales er den første indianske presidenten i Sør-Amerika. Den 1. mai 2006 nasjonaliserte Bolivia landets olje- og gassfelt gjennom en ordre til hæren om å okkupere feltene. De tidligere eiere ble kjøpt ut i en nasjonaliseringsprosess som fortsatt pågår, nå (mars 2007) med gruvene. Statens andel av oljeinntektene steg fra 13 % til 84 %.

Den 2. juni 2006 lovte Morales en landreform hvor 20 000 km² land skal overføres til fattige indianere. Uttalelsen kom etter at forhandlingene om landbruksrevolusjonen med de rike landeierne, ble brutt. Under disse forhandlingene fremmet Morales forslag om omfordeling av hele 200 000 km² land, men dette ble for mye for lederne i landbruksindustrien å godta. 4. juni 2006 begynte så Morales å dele ut land fra landeierne til lokale bønder. I alt 30 000 km² ble fordelt under en seremoni i Santa Cruz.

Landet hadde frem til 1954 føydalt landeierskap med livegenskap, og har fortsatt en meget sterk «landadel». Det mistenkes at livegenskap fortsatt eksisterer i store avsidesliggende gods i det østlige lavland.

Sosialt demokrati 2005–

Bolivia har under Evo Morales' første år bak roret hatt den høyeste veksten på 50 år, cirka 4 % i 2006. Delnasjonaliseringen av gassen har gitt store ekstrainntekter alt i år, men neste år kan det være snakk om 2-3 milliarder dollar ekstra takket være den økte statlige kontrollen over denne sektoren. En rekke europeiske land har økt sin bistand til landet. Dette kan muliggjøre en ambisiøs plan for å modernisere landet og bygge ut grunnleggende velferdstilbud til befolkningen. Denne planen ventes å koste cirka sju millioner dollar bare i 2007.

Regjeringen har nå begynt å dele ut stipender til skoleelever for å hindre at de skulker skolen, eller må jobbe for familien sin. Alle offentlige skoler skal tilby skolemat, noe som er nødvendig i et land hvor 615 000 barn går sultne til sengs hver kveld. I tillegg skal universitetssystemet utvides og desentraliseres, og bli gjort tilgjengelig for alle. Det skal bygges flere store veiprosjekter hvor det i dag er dårlig fremkommelighet, en skal reparere forfalne togstrekninger, og elektrisitet og telefon skal bygges ut til utkantstrøk.

Politikk og administrasjon

Administrativ inndeling

Utdypende artikkel: Bolivias departementer

Kart over Bolivias departementer

Bolivia er inndelt i ni departementer (departamentos):

• Chuquisaca
• Cochabamba
• Beni
• La Paz
• Oruro
• Pando
• Potosí
• Santa Cruz
• Tarija

Næringsliv

De viktigste næringene i Bolivia har i alle år vært jordbruk og gruvedrift. I gurvene har sølv og tinn vært de viktigste råvarene, men det finnes også gruvedrift innen andre råstoffer. I siste halvdel av 1900-tallet gjorde petroleumsforekomstene i Bolivia seg mer gjerldende. Det siste tiåret har de kjente naturgassreservene i Bolivia blitt mangedoblet.

Det nasjonale petroleumsselskapet i Bolivia ble nasjonalisert etter Gass-krigen i 2003.

Naturressurser: tinn, naturgass, petroleum, sink, wolfram, antimon, sølv, jern, bly, gull, litium, tømmer, vannkraft.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	11,2 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	4,06 %		2005, UNDP Database
Industriproduksjon	3,9 %		2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser	4,0 %		2004, UNDP Database
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet	7,8 %		2010, CIA, The World Factbook
Handelsbalanse 2005	0,29 mrd US$		2005, UNDP Database
Handelsbalanse 2006	0,68 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Betalingsbalanse 2005	0,50 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse 2006	0,50 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Utviklingshjelp	0,58 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	1.059 US$		2005, UNDP Database

Se også

• Cubansk utviklingsarbeid i Bolivia