Anabaptister
| Anabaptister | |||
|---|---|---|---|
| Døpere eller gjendøpere | |||
 Kjent anabaptisk motiv: Dirk Willems reddet sin forfølger. | |||
| Grunnlagt | 1523 (Julian) | ||
| Grunnlegger | Viktige personer var blant andre Balthasar Hubmaier, Michael Sattler, Jakob Hutter og Menno Simons | ||
| Antall medlemmer | cirka 1,6 mio | ||
| Geografi | Hele verden | ||
| Sakramenter | dåp, nattverd og fotvasking (normalt seremonier uten sakramental status) | ||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Reformasjonen (1500-tallet) |
|
Reformasjonskirker (Europa) Protestantiske bevegelser Lutherdom (Tyskland) Kalvinisme (Sveits) Hugenotter (Frankrike) Mennonitter (Nederland) Presbyterianisme (Skottland) |
| Etterreformatoriske kirkeretninger |
|
Baptisme (USA) Evangelikalisme (USA) Metodisme (England) |
| Norske, protestantiske kirker |
Anabaptistene (også døpere, døperbevegelse eller gjendøpere) er en kristen bevegelse som oppstod i reformasjonstiden i blant annet Sveits, Tyskland og Nederland. Begrepet gjendøpere har et polemisk tilsnitt, selv kalte de seg døpere eller søstre og brødre i Kristus. De kan i dag inndeles i mennonitter, amish og hutteritter. Baptistene derimot regnes for å ha oppstått først på 1600-tallet i England.
Historie
[rediger | rediger kilde]Anabaptistene stod for blant annet en konsepsjon med frivillig medlemskap og menighetens selvstendighet (kongregasjonalisme), en fullstendig atskillelse av stat og kirke, voksendåp eller troende dåp, en symbolsk nattverds oppfattelse, det allmenne presteskap, pasifisme (selv om der var også enkelte voldsberedte) og avvisning av å sverge en ed. De kritiserte reformatorene blant annet for ikke å være i overensstemmelse med urkristendommen. De gikk dermed lenger enn de fleste reformatorene i å bryte med datidens tradisjoner. Men de var neppe noen ensartet gruppe. Noen støttet militærmakt, mens andre, kanskje de fleste, nektet å være med på krig. Enkelte grupper forkynte at tusenårsriket var nær. De ble utsatt for motstand fra mange hold, og mange ble på grunn av sin tro dømt til døden og brent på bålet. Om deres lidelser beretter senere det såkalte martyrspeil (martyrs mirror). Også store menn innen reformasjonen som Martin Luther og Ulrich Zwingli støttet opp om forfølgelsen av døperne. Luther kalte dem «svermere» og Zwingli anbefalte å utrydde dem. Gjendøperemandatet fra 1529 foreskrev dødsstraff for samtlige døpere i det tysk-romerske rike.
Noen av de første anabaptistene gjorde seg gjeldende i Sveits. Med tiden vant de tilhengere både i tysktalende land og ellers i Europa. Balthasar Hubmaier (1485–1528), en tysker som var utdannet i teologi, var en tidlig forkynner av læren. Han ble utsatt for forfølgelse og til slutt henrettet. Andre viktige personer innen bevegelsen var Felix Manz, Conrad Grebel, Michael Sattler, Hans Denck, Menno Simons og Jakob Hutter. Døperbevegelsen regnes ofte som del av en bredere radikal reformasjon, hvor man hadde en del idealer til felles. En representant for denne radikale reformasjon utenfor døpernes rekker var Thomas Müntzer (d 1525), som støttet bruk av militærmakt og var med på den såkalte bondekrigen.
Viktige teologiske tekster er trosbekjennelsen fra Schleitheim fra 1527 og Dordrecht-bekjennelsen fra 1632. Dordrecht-bekjennelsen gjelder stadig for amishe.
En ytterliggående revolusjonær og visjonær gruppe under ledelse av Jan Matthys (Matthias), en mentalt syk baker midt i 50-årene fra Haarleem, og Jan Bockelson, en karismatisk 25 år gammel skredder fra Leiden, bedre kjent som Jan van Leiden, vant valget til byrådet i byen Münster i februar 1534 og grunnla det de anså for «det nye Jerusalem» der. Gruppen praktiserte polygami, og alle som ikke omvendte seg ble drevet ut av byen på brutalt vis eller henrettet. Byen var godt beleiret av en allianse av troppene av katolske og lutherske fyrster, og de rundt 9000 innbyggerne forsvarte seg heroisk, men i juni 1536, etter 18 måneder, ble byen inntatt, regimet slått ned og lederne henrettet. Anabaptistene ble deretter sett på med mistenksomhet mange steder, og mange av dem flyktet til Øst-Europa og Amerika av frykt for forfølgelse.
I juli 2010 ba representanter fra det lutherske verdensforbundet om tilgivelse fra Gud og mennonitter for drap av og vold mot anabaptister på 1500-tallet. Sammen med representanter fra den mennonittiske verdenskonferansen holdt lutheranere en botsgudstjeneste.[1]
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]I dag finnes det rundt 1,6 millioner døpere eller anabaptister i verden[2], hvorav de fleste er mennonitter. Dessuten finnes det hutteritter, Brethren in Christ (Brødre i Kristus) og amishe, som er en atskillelse fra mennonittene. Europeiske mennonitter finnes i dag blant annet i Frankrike, Nederland, Sveits og Tyskland. Frem til 1990-tallet fantes mennonittene også i Danmark.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Anabaptism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mennonittisk Verdenskonferanse
- (en) Anabaptisk-Mennonittisk Encyklodedi
- (nb) Baptistene.info om anabaptistene
