Austrofascisme

Den austrofascistiske bevegelsens flagg med teutonisk kors («krykkekors»).

Engelbert Dollfuß (1892–1934) var Østerrikes forbundskansler og diktator 1932–1934. Dolfuss kom fra Christlichsoziale Partei, men dannet Fedrelandsfronten og gjorde landet til en italiensk-orientert, korporativistisk, fascistisk ettpartistat (Ständestaat) og diktatur 1933.

Foto: 1933

Kurt Schuschnigg (1897–1977) overtok som kansler og siden «fører» i statspartiet Fedrelandsfronten etter mordet på Dolfuss. Han ble arrestert av tyske nasjonalsosialister da de annekterte landet i Anschluss 1938 og overtok makten fra det austrofascistiske regimet.

Foto: 1936

Austrofascisme (på tysk Austrofaschismus) er et begrep som ofte brukes for å beskrive det autoritære styret i Østerrike («Den første østerrikske republikk») mellom 1934 og landet ble innlemmet i det nasjonalsosialistiske Tyskland i Anschluss 1938. Det austrofascistiske regimet var basert på det nyetablerte statsbærende partiet Fedrelandsfronten (Vaterländische Front) og høyremilitsen «Heimevernet» (Heimwehren). Lederne var Engelbert Dollfuß (1892–1934), og etter han var blitt drept, Kurt Schuschnigg (1897–1977), begge opprinnelig fra Christlichsoziale Partei, som raskt ble integrert i den nye austrofascistiske bevegelsen og tatt opp i Fedrelandsfronten.

Austrofascismen var delvis basert på Mussolinis italienske fascisme og delvis på konservativ politisk katolisisme (klerikalfascisme). Grunnlaget var Christlichsoziale Partei sitt Korneuburgprogram fra 1930, som gikk inn for å avskaffe den demokratiske grunnloven og det parlamentariske demokratiet, og erstatte det med en autoritær stenderstat (Ständestaat).

I mars 1933 begynte Dollfuss gjennomføringen av dette programmet, gjennom undertrykkende tiltak mot Sozialdemokratische Arbeiterpartei (SDAP). noe som førte til oppstanden i Wien i 1934. Etter at denne arbeideroppstanden var slått ned, og demokratiet helt avskaffet, fikk landet en ny grunnlov etter austrofascistiske prinsipp, som gjaldt fram til Anschluss i 1938.

Det har i ettertid blitt reist kritikk mot bruken av begrepet austrofascisme. Regimet omtalte imidlertid seg selv under denne betegnelsen. Regimet satt politiske motstandere i konsentrasjonsleire kalt Anhaltelager.

Österreichische Volkspartei (ÖVP), det største borgerlige partiet i landet, er etterkommeren etter Christlichsoziale Partei som etablerte diktaturet. Portrettet av Dollfuss – mannen som avskaffet parlamentarismen – henger fortsatt på ÖVP-kontoret i parlamentet.

Austrofascismen kan sees som et forsøk fra den reaksjonære politiske katolisismen på å vende tilbake til tida før ideene fra den franske revolusjonen og demokratiet.

• 
  Massemøte for det østerrikske fascistpatiet Fedrelandsfronten (Vaterländische Front) , trolig da landets kansler Kurt Schuschnigg blir utropt som «frontfører»10. oktober 1936.
• 
  Marsjerende partitilhengere av Fedrelandsfronten i oktober 1936
• 
  Uniformerte tilhørere under et massemøte for Fedrelandsfronten i oktober 1936

Se også

• Østerriksk nasjonalsosialisme
• Fedrelandsfronten (Vaterländische Front), klerikalfascistisk parti
• Engelbert Dollfuß, Fedrelandsfrontens leder 1932–1934
• Kurt Schuschnigg, Fedrelandsfrontens leder 1934–1938
• Oppstanden i Wien i 1934, opprør mot den østerrikske fascismen
• Ständestaat, tysk betegnelse for den østerrikske staten 1934–1938
• Den østerrikske republikk (Republik Österreich eller Bundesstaat Österreich), Østerrike 1919–1938