Bisam
| Bisam | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Ondatra zibethicus (Linnaeus, 1766) | |||
| Synonymi | |||
| Castor zibethicus Ondatrini | |||
| Populærnavn | |||
| bisam[1] (bisamrotte, muskrotte, muskbever)[2] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Gnagere | ||
| Familie | Hamsterfamilien | ||
| Slekt | Ondatra | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[3] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Fremmedartslista:[4] | |||
 HI — Høy risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, nær vann | ||
| Utbredelse: | |||
 Nord-Amerika (naturlig) og Eurasia (introdusert) | |||
Bisam (Ondatra zibethicus) er opprinnelig en gnager fra Nord-Amerika, men arten ble innført til Europa på begynnelsen av 1900-tallet og har siden også spredd seg til store deler av Asia. Arten, som tilhører hamsterfamilien (Cricetidae), ble populær på grunn av sin flotte pels. Bisam er eneste arten i sin slekt.
Bisam ble tidligere kalt bisamrotte på norsk. Navnet er offisielt endret til bisam fordi den ikke er i samme familie som rotter.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Bisam er en relativt stor gnager, som kan bli ca. 40–65 cm lang, målt fra snutespiss til haletipp, og veie ca. 1.3-3 kg. Halen, som er lang og tynn, utgjør gjerne ca. 20–28 cm. Den har dårlig utviklet syn, lukt og hørsel. Bisamen kan bli opp mot 10 år gammel i fangenskap, men lever typisk i ca. 3 år i vill tilstand.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Bisam er et nordamerikansk pattedyr, som finnes naturlig i det meste av USA med Alaska og i Canada. Nominatformen (O. z. zibethicus) har imidlertid også blitt introdusert i en rekke land i Europa og Asia.[5]
Den norske hovedbestanden finnes i Pasvik i Finnmark, der systematisk registrering tok til i 1994. Bisam har ved en rekke anledninger blitt observert i Tanavassdraget. I 2003 ble arten også registrert i Hemnes kommune i Nordland, og man antar at den i så måte er i ferd med å etablere seg i dette fylket. Derfra har den videre spredd seg til bl.a. Kvesjøen i Lierne, i Nord-Trøndelag, der et eksemplar av arten ble fanget med garn i 2004.[1] I 2020 ble et dyr som kan være en bisam fotografert i Maridalen vest for Oslo.[6] Den norske bestanden er etablert ved at det har kommet dyr over grensa mot Finland. Tilsvarende kommer den danske bestanden fra Tyskland.
I Norsk svarteliste 2012 var bisam vurdert til svært høy risko. I Fremmedartslista 2023 er den gradert til høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.[7][4]
Land som har introdusert bisam i Europa:[5]
- 1905 Bulgaria, Ungarn og Østerrike
- 1908 Tsjekkia
- 1914 Tyskland
- 1920 Polen, Finland og Frankrike
- 1927 De britiske øyer
- 1928 Belgia
- 1928–1932 Russland
- 1930 Sveits
- 1947 Estland
- 1950 Sverige
- 1954 Litauen
- 1961 Latvia
Verdens naturvernunion har pr. februar 2018[3] denne inndelingen av utbredelsen av arten:
1) Opprinnelig art i disse landene/områdene: Canada, USA
2) Innført art i: Albania, Argentina, Belarus, Belgia, Bulgaria, Chile, Estland, Finland, Frankrike, Gibraltar, Italia, Japan, Latvia, Litauen, Mexico, Moldova, Mongolia, Nederland, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Slovenia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Østerrike
Habitat og atferd
[rediger | rediger kilde]Bisam trives i fuktig klima, i nær tilknytning til vann og sump. Arten påvirkes negativt om klimaet blir for tørt. Dyrene danner familiegrupper og er territoriale. Det er også kjent at bisam kan opptre som «leieboere» hos bevere, noe de trolig får lov til fordi de bidrar til å vedlikeholde bolet. Arten er dagaktiv og mest aktiv på ettermiddagen og fram mot skumringen.
Arten lever stort sett av planter, særlig akvatiske planter, men spiser også småkreps og muslinger. Bisam er dyktige svømmere som kan være neddykket i opptil 12–17 minutter, mens de leter etter mat eller gjemmer seg for en predator.
Reproduksjon
[rediger | rediger kilde]De sydlige underartene parer seg året rundt, mens de nordlige parer seg i de varme månedene (mars-august). Svangerskapsperioden er ca. 29–30 dager og et kull består som regel av ca. 6 unger, som fødes i et rede av gress. Ungene fødes blinde og veier i snitt ca. 22 gram. Etter ca. 10 dager er de svømmedyktige, men de dier mora til de er ca. 21 dager gamle. De regnes som fullvoksne etter ca. 200 dager, men er uavhengige fra de er ca. 30 dager gamle.
Underarter
[rediger | rediger kilde]Det er beskrevet 16 underarter av Ondatra zibethicus (bisam).[5]
- Ondatra zibethicus (bisam)
- O. z. albus (Manitoba og Sentral-Canada)
- O. z. aquihnis (Labrador, Quebec)
- O. z. bernardi (Colorado River, Arizona, Mexico)
- O. z. cinnamominus (Great plains)
- O. z. goldmani (Utah, Arizona, Nevada)
- O. z. macrodon (atlanterhavskysten)
- O. z. mergens (Nevada)
- O. z. obscurus (Newfoundland)
- O. z. occipitalis (Oregon og Washington)
- O. z. osoyoosensis (Rocky Mountains, Canada)
- O. z. pallidus (Arizona, New Mexico)
- O. z. ripensis (Texas, New Mexico)
- O. z. rivalicius (Louisiana, Mississippi (kyststrøk), Alabama, Øst-Texas)
- O. z. spatulatus (Nord-Amerika)
- O. z. zalaphus (Sør-Alaska)
- O. z. zibethicus (nominatformen, naturlig i det østre og sørøstre USA, introdusert til Europa og Asia)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. august 2020. Besøkt 4. august 2020.
- ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Arkivert 7. mars 2010 hos Wayback Machine. Arten byttet navn fra bisamrotte til bisam september 2009
- ^ a b Cassola, F. 2016. Ondatra zibethicus. «The IUCN Red List of Threatened Species 2016»: e.T15324A22344525. Besøkt 4. februar 2018.
- ^ a b Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for bisam Ondatra zibethicus som HI (PH i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»
. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023.
- ^ a b c Gintarė Skyrienė and Algimantas Paulauskas. 2012. Distribution of invasive muskrats (Ondatra zibethicus) and impact on ecosystem. EKOLOGIJA. 2012. Vol. 58. No. 3. P. 357–367. Besøkt 2015-04-24
- ^ Tufte Haga, K. (11. august 2020). «Heidi tok bilde av et dyr som ikke er vanlig å se på Østlandet». Nordre Aker Budstikke. Besøkt 11. august 2020.
- ^ «Ondatra zibethicus bisam». FremmedArt2012. Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 2. desember 2020. Besøkt 18. november 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wikan, Steinar (2006). «Bisambestanden i Pasvik naturreservat: Resultater fra feltregistrering i 2006» (PDF). Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 144 (på norsk). Bioforsk. s. 12. Arkivert fra originalen (PDF) 3. oktober 2015. Besøkt 24. april 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) bisam – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) bisam i Encyclopedia of Life
- (en) bisam i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bisam hos Artsdatabanken
- (sv) bisam hos Dyntaxa
- (en) bisam hos Fauna Europaea
- (en) bisam hos Fossilworks
- (en) bisam hos ITIS
- (en) bisam hos NCBI
- (en) Kategori:Ondatra zibethicus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Ondatra zibethicus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Gnagere
- Pattedyr i Norge
- Canadas pattedyr
- USAs pattedyr
- Albanias pattedyr
- Argentinas pattedyr
- Belarus’ pattedyr
- Belgias pattedyr
- Bulgarias pattedyr
- Chiles pattedyr
- Estlands pattedyr
- Finlands pattedyr
- Frankrikes pattedyr
- Gibraltars fauna
- Italias pattedyr
- Japans pattedyr
- Latvias pattedyr
- Litauens pattedyr
- Mexicos pattedyr
- Moldovas pattedyr
- Mongolias pattedyr
- Nederlands pattedyr
- Polens pattedyr
- Romanias pattedyr
- Russlands pattedyr
- Slovakias pattedyr
- Slovenias pattedyr
- Sveits' pattedyr
- Sveriges pattedyr
- Tsjekkias pattedyr
- Tysklands pattedyr
- Ukrainas pattedyr
- Ungarns pattedyr
- Østerrikes pattedyr
- Høyrisikoarter på fremmedartslista
- Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné
- Pattedyr formelt beskrevet i 1766