Edwin Chadwick

Edwin Chadwick

Edwin Chadwick (født 24. januar 1800, død 6. juli 1890) var en engelskmann kjent for sine sosiale reformer, eksempelvis the Poor Laws, arbeidet for bedre sanitetsforhold og for hans engasjement for å bedre folkehelsen i Storbritannia.

Tidlig liv

Edwin Chadwick ble født den 24. januar 1800 på Longsight, nær Manchester, til James Chadwick. Edwins mor døde da han var et lite spedbarn som ennå ikke var navngitt. James Chadwick underviste i musikk og botanikk til blant annet forskeren John Dalton, som også ble ansett som en liberal politiker. Edwin Chadwick ble tidlig eksponert for politiske og sosiale ideer fra sin far og sikkert andre han kom i kontakt med.

I en alder av 18, besluttet Chadwick seg for å starte en karriere innen juss, og etter privat undervisning, hjelp fra faren og en hel del selvlæring, gjennomførte han en læretid på et advokatkontor. I 1823 ble Chadwick innrullert i juss på The Temple i London. Den 26. november 1830 ble han ferdig med studiet og ble en «barrister», en form for domstolsadvokat.

Etter dette forsøkte han å livnære seg av litterære arbeid, der han for eksempel skrev verket «Applied Science and its place in Democracy». Han ble venner med to av de ledende filosofene på den tiden, John Stuart Mill og Jeremy Bentham. Sistnevnte engasjerte ham som litterær assistent og etterlot ham en stor arv. Han ble også kjent med legene Thomas Southwood Smith, Neil Arnott, og James Kay-Shuttleworth. Påvirkningen hans venner hadde på ham og hans engasjement, gjorde at han begynte å vie tiden sin med å arbeide mot sosiale reformer, spesielt når det kom til folkehelsen. I 1832 begynte Chadwick på sin vei for å gjøre forbedringer i sanitære og helsemessige forhold.

Reformer

I 1832 ble Chadwick ansatt i en statlig kommisjonen, oppnevnt for å granske håndhevingen av «the Poor Laws», og i 1833 ble han et fullverdig medlem. Chadwick og Nassau William Senior utarbeidet den berømte rapporten av 1834 og anbefalte en reform av denne loven. Under denne nye loven ble hver enkel fortapt person, da med tanke på de fattige som havnet utenfor, organisert i unioner. Hver «Poor Law Union» skulle ha et arbeidshus, der de skulle få husly og mat, under den forutsetningen at de skulle arbeide. Chadwick favoriserte et mer sentralisert system for å administrere dette enn hva som ble vedtatt. Han mente det hadde vært lurt å heller lage et system med betalte ledere som svarte til et sentralstyre av inspektører, som skulle inspisere disse lederne og skape ryddige og gode forhold. Det ble derimot et ganske lokalt styre av disse arbeidshusene, med et valgt lederskap som svarte til styresmaktene.

I 1834 ble han utnevnt til leder for Poor Law-kommisjonen. Uvillig til administrere på noen annen måte enn det han fant best, ble det vanskelig å komme overens med sine overordnede. Denne uenigheten bidro til oppløsningen av Poor Law-kommisjonen i 1847. Chadwick sitt bidrag til den politiske kontroversen, var at han som nevnt mente at man skulle betro disse avdelingene til trente og utvalgte eksperter, i stedet for representanter valgt på prinsippet om lokalt selvstyre.

Mens han fortsatt offisielt arbeidet med «the Poor Law», tok Chadwick opp spørsmålet om sanitære forhold i lag med Dr Thomas Southwood Smith. Deres felles innsats produserte en rapport som heter «The Sanitary Condition of the Labouring Population» (1842), oversett betyr det; de sanitære forholdene til den arbeidende befolkningen. En rapport som ble laget og publisert på hans egen regning. En supplerende rapport ble også publisert i 1843. Dannelsen av Health of Towns Associations og etableringen av ulike grener, fulgte raskt. Disse nasjonale og lokale bevegelsene bidro til at «Public Health Act of 1848» ble stemt igjennom og gjorde at folk slapp å leve i fryktelig urenslige områder. Blant annet ble kloakksystemet bygd ut og de tok til å rengjøre gatene for søppel, møkk og til og med råtnende kadavre av ulike dyr som ikke hadde blitt fjernet. Spesielt viktig for å få igjennom dette, var at man hadde fått bevist at bakterier eksisterte og skapte sykdommer, og at de trivdes under slike nevnte forhold.

Undersøkelsene hans, og kanskje andre, gjorde at det britiske styret begynte å forbedre de sanitære forholdene. Et annet viktig bidrag til at dette ble gjennomført, var at Chadwick og hans kolleger argumenterte med at det faktisk kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjøre dette, siden de jo ville få mye eller kanskje til og med mer inn igjen i skatteinntekter, siden folk ble friskere og ikke døde like ofte av ulike sykdommer. Undersøkelsene viste også at skitten kanskje hadde påvirkning på intellektet til befolkningen og produktiviteten. Med andre ord var det ikke bare godt etisk sett, men lønnsomt i tillegg. Videre regnet de på det og kom til konklusjonen om at de ville få tilbake sine utgifter på 20 år. Noe som trolig stemte.

Senere liv

Chadwick ble senere kommissær av «the Metropolitan Commission of Sewers in London» fra 1848 til 1849. Han var også en kommisjonær i helsetilsyn fra etableringen i 1848 til sin avskaffelse i 1854, og ble pensjonert. Resten av livet brukte han på frivillig arbeid og bidrag i sanitære, helse og økonomiske spørsmål.

I januar 1884 ble han utnevnt som «first president» av «the Association of Public inspectors», som nå er «the Chartered Institute of Environmental Health». Deres hovedkontor er kalt «Chadwick Court» i hans ære.

I anerkjennelse av hans offentlige tjeneste ble Edwin Chadwick adlet i 1889. Det er grunnen til at han går under navnet sir Edwin Chadwick i Storbritannia. Han tjenestegjorde i «the Association of Public inspectors» til sin død i 1890, på ​​East Sheen i Surrey .