Faryngaler
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Artikulasjonssteder |
| Labial |
| Bilabial |
| Labiovelar |
| Labioalveolar |
| Labiodental |
| Koronal |
| Lingvolabial |
| Interdental |
| Dental |
| Alveolar |
| Apikal |
| Laminal |
| Postalveolar |
| Alveolopalatal |
| Retrofleks |
| Dorsal |
| Palatal |
| Labial-palatal |
| Velar |
| Uvular |
| Uvular-epiglottal |
| Radikal |
| Faryngal |
| Epiglottal-faryngal |
| Epiglottal |
| Glottal |
| Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. |
| [Rediger] |
En faryngal konsonant uttales ved at tunga trykker mot svelget (farynx). På norsk realiseres ofte fonemet "h" som en ustemt faryngal frikativ eller approksimant, spesielt foran åpne vokaler, mens "h" i øvrige tilfelle ofte realiseres som en ren pustelyd (laryngal). Det internasjonale fonetiske alfabetet har to faryngale konsonanter: ħ og ʕ. Begge er oppført som frikativer, selv om ʕ vanligvis er en approksimant. Siden ingen språk har et skille mellom frikativ og approksimant når det gjelder faryngale lyder, gjør det ikke noe at dette tegnet står for to ulike lyder.
Autoritetsdata