Finansloven
Finansloven er det danske statsbudsjettet for et gitt år.[1] I finansloven fastlegges både størrelsen og fordelingen av de samlede statlige utgifter for det finansår som finansloven vedrører.[1] Finanslovforslaget inneholder videre overslag over statens utgifter for de etterfølgende tre år.[1]
Loven
[rediger | rediger kilde]Loven vedtas av Folketinget, som har bevilgningsmyndigheten og utøver kontroll med bevilgningenes anvendelse. Reglene om finansloven er fastsatt i grunnlovens §§ 45 og 46, som lyder:
- § 45. Forslag til finanslov for det kommende finansår skal fremsættes for folketinget senest fire måneder før finansårets begyndelse.
- Stk. 2. Kan behandlingen af finanslovforslaget for det kommende finansår ikke ventes tilendebragt inden finansårets begyndelse, skal forslag til en midlertidig bevillingslov fremsættes for folketinget.
- § 46. Forinden finansloven eller en midlertidig bevillingslov er vedtaget af folketinget, må skatterne ikke opkræves.
- Stk. 2. Ingen udgift må afholdes uden hjemmel i den af folketinget vedtagne finanslov eller i en af folketinget vedtaget tillægsbevillingslov eller midlertidig bevillingslov.
Praksis
[rediger | rediger kilde]Finansloven er rammen for regjeringens og statsinstitusjonenes utgifter i finansåret. Finansåret sammenfaller med kalenderåret. Forslaget til neste års finanslov blir lagt fram innen utgangen av august (ihht. § 45). Folketinget samles i september til førstebehandling av lovforslaget. Deretter blir forslaget lagt bort inntil et nytt folketingsår begynner den første tirsdagen i oktober. Lovforslaget gjennomgår heretter som andre lovforslag tre behandlinger i Folketinget. Tredjebehandlingen finner normalt sted i desember.
Prosessen med utarbeidelsen av finanslovforslaget for det etterfølgende år begynner i januar–februar, da regjeringen blir enig om de økonomiske rammene for hvert ministerium i det etterfølgende år.
Deretter foregår budsjettarbeidet i de enkelte ministeriene, som i løpet av våren sender sine bidrag til det samlede finanslovforslaget til Finansministeriet, som er ansvarlig for statens samlede budsjett.
Finansministeriet gjennomgår i mai–juni ministerienes bidrag til finanslovforslaget. Det foregår internt mellom ministeriene en diskusjon om forslagets utforming, nye initiativer med videre. I august ferdigbudsjetteres finanslovforslagets inntektsside på grunnlag av en ny konjunkturvurdering, hvoretter finanslovforslaget som nevnt fremsettes for Folketinget.
De politiske forhandlingene om finanslovforslaget for det etterfølgende år foregår mot slutten av oktober og begynnelsen av november. Heretter fremsettes endringsforslag som følge av inngåtte politiske avtaler samt mere tekniske endringsforslag. Videre fremsettes endringsforslag som følge av endrede konjunkturvurderinger, som for eksempel kan ha betydning for størrelsen på utgifter til arbeidsløshetsdagpenger og kontanthjelp. Finanslovforslaget vedtas deretter i sin endelige form i desember.
Kan behandlingen av finanslovforslaget ikke forventes avsluttet innen årets utgang, skal det ifølge grunnlovens § 45 annet ledd fremsettes forslag til midlertidig bevilgningslov for kommende finansår. Hvis en endelig finanslov ikke kan vedtas av Folketinget, må regjeringen utskrive valg eller tre tilbake. I det tilfellet avgjør en dronningerunde hvem som kan utpekes som ny forhandlingsleder.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Finansloven og aktstykker», fra nettsiden til Finansministeriet