Jacobsfjorden

Jacobsfjorden og Bellgården utgjør til sammen en dobbeltgård på Bryggen i Bergen. Den bevarte dobbeltgården tilhører de historiske tregårdene, som hanseatene benyttet som handelsstuer. Gatenavnet Jakobsfjorden, som idag går fra Bryggen til Bryggestredet, ble vedtatt i 1857.

Gårdsanleggets ble i middelalderen kalt Áfiorðrinn, etter Åfjorden, en fjord ved Hyllestad i Sogn. Gården er først omtalt i skriftlige kilder i 1309. I 1399 kjøpte Munkeliv kloster gården. Gården endret navn til Jacobsfjorden tidlig på 1500-tallet. Etter brann i 1527 ble gården bygd sammen med Bellgården, og en tredje husrekke ble oppført mellom dem i halv lengde. De to gårdene deler inngangsparti i form av en felles passasjegang. Jacobsfjorden utgjør den nordre husrekken av dobbeltgården, og er geografisk plassert som nummer tre i rekken nord for Nikolaikirkealmenningen. Gården ble gjenreist etter bybrannen i 1702 og huset 3 handelsstuer. Den siste tyskfødte kjøpmann i gården var Gerhard Ohldieck fra 1786. Frontfasaden på Jacobsfjorden prydes av et forgylt hjortehode, noe som har ført til at gården også kalles Hjortegården. Handelsgårdene på Bryggen ble fredet av Riksantikvaren i 1927. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue ble revet og gjenoppført som en parafrase i 1939 ved schøtstueanlegget mellom Bryggen og Mariakirken. Rekonstruksjonen har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702 og er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre.

På Jakobsfjordens fasade henger det i dag en bronseplakett med Houens fonds diplom, tildelt arkitekt Hans Jacob Hansteen i 1983, for hans arbeid med restaureringen av Bryggen 1965–70. I dag eies gården av «Stiftelsen Bryggen», som leier ut sine lokaler til ulike firmaer og organisasjoner.

Sjøstuen

Bygningen 6a, som befinner seg fremst i husrekken, er en sjøstue oppført i laftet tømmer på tre etasjer. Taket er tekket med tegl og veggen er kledd med rødmalt supanel. De grønnmalte vinduene er av typen krysspostvinduer som kan dateres til 1800- og 1900-tallet. Første etasje ble ombygget til en butikkfasade i 1890-årene, og har i dag store vinduer innrammet i lakket teak. Inngangsdøren har dekorative detaljer i nyrenessansestil. Fasaden, slik den fremstår i dag, stammer trolig fra 1930-årene. Butikkfasaden krones av gule bokstaver med påskriften «Bryggen handel».

Frontbygningen kan dateres til første kvartal av 1700-tallet. Gatedøren til framsiden av bygningen har blitt grundig undersøkt, og det viser seg at døren trolig kan være den eldste, bevarte inngangsdøren i Bergen. Døren leder inn til et gulv bestående av kantsatte murstein. Dette har vært en tradisjonell form for belegg helt fra 1500-tallet. Sjøstuen er inndelt i kontor og flere oppholdsrom i andre og tredje etasje. Varene har vært lagret på grunnplanet. I kontoret og oppholdsrommene er veggene dekorert med barokkornamenter. Selve kontoret, kanselliet, er rammet inn av smårutete glassvinduer slik at handelsmannen kunne se ut mot stuen hvor de besøkende ventet. Det var tradisjon for å male glassruter helt frem til midten av 1700-tallet. Minnet om handelsmannen Peter Eden har blitt foreviget i Finnegården, hvor navnet hans er risset i en glassrute. Peter Eden skal ha vært den siste hanseatiske overstyrer i Jacobsfjorden inntil 1707, da han bestemte seg for å bli egenhandler.

Hjortefiguren på fasaden er fra 2013, og som sine forgjengere kledd med bladgull. Hjorten før den nåværende ble reddet fra brannen i 1955, og befinner seg nå i Pütterstuen i Svensgården. En enda eldre hjortefigur er å finne på kulturhistorisk museum.^[1]

Rankedekor

Svalganger er anlagt mot passasjene i andre og tredje etasje, hvor rekkverket består av balustrer. På veggene i svalgangene, som befinner seg i andre etasje, har det blitt avdekket gjenværende fragmenter av malt rankedekor i rødt, hvitt og svart. Denne dekorasjonsformen finner man i flere av bryggehusene. Etter brannen i 1702, da gårdene ble gjenreist, ble dekoren dekket over med bordkledning. Det var først i løpet av ulike restaureringsprosjekter at dekoren ble gjenoppdaget. Grunnet 1700-tallets begrensete utvalg av holdbare limfarger finnes det bare minimale rester av rankedekor på steder, hvor malingen ikke har blitt tildekket.

Landstuer

På nordsiden av passasjen, bygget inntil 6a i vest og 6c i øst, finnes den andre kontorbygningen i Jacobsfjorden. Bygning 6b har blitt betegnet som en landstue med kontor og oppholdsrom i tredje etasje. Både første og andre etasje har vært benyttet som lagerrom. Det spesielle ved denne bygningen er at svalgangene mot passasjen i første og andre etasje er bredere enn de fleste andre svalgangene på Bryggen. Fasaden mot passasjen er malt okergul, bortsett fra første etasje.

Bygning 6c er det tredje kontoret som har vært benyttet i Jacobsfjorden. Kontoret har blitt kategorisert som en landstue på tre etasjer, og har blitt datert til første kvartal av 1700-tallet. Bygningen befinner seg inntil bygning 6b i vest og 6d i øst. Taket er tekket med rød tegl og kledningen er gråmalt. Vinduene er smårutete og datert til 1700-tallet. I likhet med bygning 6b har bygning 6c svært brede svalganger i første og andre etasje mot passasjegangen. Mellom andre og tredje etasje er det etablert en trapp utenfor svalgangene.Bygningen første og andre etasje ble benyttet som lager. I tredje etasje var det kontor og oppholdsrom.

Lagerbygninger

Bygning 6d, 6e og 6g er alle laftetømrede lagerbygninger på tre etasjer oppført i løpet av første kvartal av 1700-tallet. Lagerbygningene er malt i en gul okerfarge bortsett fra første etasje, som er umalt. Bygning 6g var opprinnelig anlagt lenger øst i gårdsrekken, men da utbyggingen av Bryggestredet ble igangsatt i 1960-årene, ble det bestemt å flytte bygningen 17 meter.

Steinkjelleren

Bygning 6h er en steinkjeller, som kan dateres til første kvartal av 1800-tallet. Kjelleren er oppført i naturstein. Inngangen består av en buet døråpning murt i rød teglstein. Ved kjellerens vestre side har det blitt oppført et tilbygg i tre. Hele konstruksjonen deler et utsvaiet valmtak tekket røde teglpanner. I det sørvestlige hjørnet av bygningen holdes taket oppe av to stolper med selvvokste knær.

Galleri

Anders Beer Wilses foto av passasjen mellom Bellgården og Jacobsfjorden
Eldre foto av passasjen mellom Bellgården og Jacobsfjorden

Referanser

^ Tom R. Hjertholm: «En gang var de folks veivisere», Bergensavisen 27. september 2021

Kilder

(no) «Jacobsfjorden». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Bergen byleksikon
Dagsland, Sissel Hamre. (2004) Bryggen Guide, side 33-34, 9. (Mangscho forlag A/S & Stiftelsen Bryggen Bergen).
Mørk, Einar. (2011) Eldre Bergens - Arkitektur VIII Bryggen bind 8. Bryggen i Bergen, side 8. (Utgitt av Bergens Arkitektforening).
Prosjekt Bryggen – Redningsaksjonen, Jacobsfjorden. Bymuseet i Bergen. (aksess 17.03.2015)
Wiberg, Christian Koren. (1939), Schøtstuene i Bergen, Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr. 12, side 56 (A.S John Grieg trykkeri, Bergen).
Wiberg, Halfdan. (1981) Bryggen, Hanseatenes kontor i Bergen, side 39 31-46. Det Hanseatiske Museums Skrifter Nr. 23. (Utgitt av LN Druck Luck, Tyskland)
Stiftelsen Bryggen Arkivert 19. februar 2015 hos Wayback Machine. (aksess 17.03.2015)

[1] Tom R. Hjertholm: «En gang var de folks veivisere», Bergensavisen 27. september 2021

[1]