Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

La Palma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
La Palma
Geografi
PlasseringAtlanterhavet
Øygruppe / del avCanary Islands
Areal 708,3 km²
Høyeste punktRoque de los Muchachos (2 426 m)
Administrasjon
LandSpanias flagg Spania
ProvinsSanta Cruz de Tenerife
Største bosetningLos Llanos de Aridane (21 145)
Demografi
Befolkning85 840 (2020[1])
Befolkningstetthet122/km²
Posisjon
Kart
La Palma
28°40′00″N 17°52′00″V
La Palma på Commons

La Palma, også kjent som La isla bonita («Den vakre øya») og offisielt San Miguel de La Palma, er den nordvestligste øya i den spanske øygruppen Kanariøyene. Den ligger i Atlanterhavet, utenfor kysten av det sørlige Marokko i Afrika. La Palma har et areal på 708 km², den femte største av de åtte store øyene i Kanariøyene. La Palma er en del av den spanske provinsen Santa Cruz de Tenerife. På slutten av 2020 hadde La Palma en fastboende befolkning på 85 840 innbyggere,[1] av disse bor 15 716 i hovedstaden Santa Cruz de La Palma og rundt 20 467 i Los Llanos de Aridane. Det høyeste fjellet er Roque de los Muchachos, på 2423 meter,[2] og er nummer to blant toppene på Kanariøyene etter fjellmassivet Teide på Tenerife som er 3715 meter høyt.[3]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Det fulle navnet på øya er San Miguel de La Palma («Sankt Mikael av palmene»), vanligvis forkortet til La Palma. La Palma har kallenavnet La Isla Bonita («Den vakre øya»).[4]

Opprinnelse og geologi

[rediger | rediger kilde]
La Palma (rødt) i Kanariøyene

La Palma er, som de andre øyene i Kanariøyene, en vulkansk øy. Vulkanen stiger seg nesten 7 km over bunnen av Atlanterhavet.[5] Det går en vei fra havnivået og til toppen av fjellet på 2426 meter,[6] som er markert med et utspring av steiner kalt Los Muchachos («Gutta»). Dette er stedet for Roque de los Muchachos-observatoriet, et av verdens fremste astronomiske observatorier.[7]

La Palmas geografi er et resultat av den vulkanske dannelsen av øya. De høyeste toppene når over 2.400 meter over havet, og bunnen av øya ligger nesten 4.000 meter under havoverflaten. Den nordlige delen av La Palma er dominert av Caldera de Taburiente nasjonalpark, med en bredde på 9 km og en dybde på 1500 meter. Det er omgitt av en ring av fjell som varierer fra 1600 meter til 2400 meter i høyden. Navnet kommer fra den dype og bratte vulkanske kalderaen Caldera de Taburiente.[8] På dens nordlige side er de synlige restene av det opprinnelige undervannsfjellet. Bare den dype ravinen Barranco de las Angustias («Angstens ravine») fører inn i det indre området av kalderaen. Man kan kun komme dit til fots. De ytre bakkene er kuttet av mange kløfter som går fra 2000 meter ned til sjøen. I dag er det kun et fåtall av disse som fører vann på grunn av de mange vanntunnelene som er skåret inn i øyas struktur.

Fra Caldera de Taburiente mot sør løper høydedraget Cumbre Nueva («Nyryggen, som til tross for navnet er eldre enn Cumbre Vieja, «Gammelryggen»). Den sørlige delen av La Palma består av Cumbre Vieja, en vulkanås formet av mange vulkanske kjegler dannet av lava og scoria (meget porøs, mørkfarvet vulkansk stein).[9] Cumbre Vieja er aktiv vulkan, sist utbrudd i La Palma-utbruddet i 2021, som ødela mer enn 2600 bygninger og forårsaket ett dødsfall.[10] Utenfor Punta de Fuencaliente på sørspissen av øya, fortsetter Cumbre Vieja i sørlig retning som en undersjøisk vulkan.

Vulkan og utbrudd

[rediger | rediger kilde]
Krateret til San Antonio-vulkanen (siste utbrudd 1677)
Utsikt over øya sørover
Pico Birigoyo er den nordligste av de høye vulkantoppene langs Cumbre Vieja

Som alle Kanariøyene ble La Palma opprinnelig dannet som et undervannsfjell ved undersjøisk vulkansk aktivitet. Sammen med Tenerife er La Palma den mest vulkansk aktive av Kanariøyene. Basen ligger nesten 4000 meter under havoverflaten og når en høyde på 2426 meter over havet.[11] For omtrent en halv million år siden kollapset vulkanen Taburiente[12] med et gigantisk skred og dannet Caldera de Taburiente. Erosjon har siden avdekket en del av det gamle undervannsfjellet i den nordlige delen av kalderaen. Fra den tiden da spanjolene har ført opptegnelser, har det vært åtte utbrudd, som alle har skjedd på vulkanryggen Cumbre Vieja:

  • 1470–1492: Montaña Quemada
  • 1585: Tajuya
  • 1646: Volcán Martín
  • 1677 Volcán San Antonio
  • 1712: El Charco
  • 1949: Volcán San Juan: Duraznero, Hoyo Negro and Llano del Banco vents
  • 1971: Volcán Teneguía
  • 2021: Cumbre Vieja

Ved Cumbre Vieja brast en ny monogenetisk vulkan[13] den 19. september 2021 etter flere seismiske kriser som rystet øya, blant annet anomalier angående vulkansk overvåking.[14]

Økonomi

[rediger | rediger kilde]
Landbrukets terrassefelt i La Palma

Den lokale økonomien er først og fremst basert på landbruk og turisme. Bananer dyrkes over hele øya med mange bananfarmer på den vestlige siden av øya i Los Llanos de Aridane. Andre avlinger omfatter paradisfuglblomster (Strelitzia), appelsiner, avokado og druer. Lokale farmere oppdretter storfe, sauer og geiter. Fiskere som opererer fra Santa Cruz de La Palma, Tazacorte og Puerto Naos, fanger fisk for de lokale markedene.

Historie

[rediger | rediger kilde]

På tidspunktet for europeisk kolonisering var Kanariøyene bebodd av innfødte kanariere, samlet referert til som guanches, selv om de innfødte i La Palma er mer korrekt kjent som auaritas.[15] Opprinnelsen til disse innfødte er uklar, men de antas å dele felles aner med berberne i Nord-Afrika. Guanchene hadde en neolittisk kultur (bondesteinalderen) delt inn i flere klaner ledet av høvdinger. Navnet deres for La Palma var Benahoare. De viktigste restene av denne kulturen er deres huleboliger, gåtefulle helleristninger og asfalterte steinstier gjennom fjellene. Etter den spanske okkupasjonen av La Palma fra rundt 1492, forsvant de innfødte kanarierne ved enten å bli drept, solgt til slaveri eller ved å assimilere seg i den spanske befolkningen.[16]

Det antas at Kanariøyene var kjent for fønikerne og grekerne, men de tidligste skriftlige bevisene er av den romerske forfatteren Plinius den eldre, som siterte Juba II av Numidia, men Jubas skrifter gikk senere tapt.[17] Den genovesiske navigatøren Lancelotto Malocello nådde øygruppen i 1312 og ble værende i to tiår til han ble utvist av et innfødt opprør.[18][19] I 1404 begynte spanjolene erobringen av øyene. Selv om den første landingen på La Palma var i 1405, tok det til 1493 og flere blodige slag til den siste motstanden til de innfødte ble brutt. Erobreren av La Palma var Alonso Fernández de Lugo, som beseiret Tanausu, den siste innfødte kongen på øya.[20] Han styrte området kjent som Acero (Caldera de Taburiente). Tanausu ble overfalt i bakhold etter å ha gått med på en våpenhvile arrangert av Fernández de Lugo og Juan de Palma, en innfødt guanche som hadde konvertert til kristendommen og som var en slektning av Tanausu.

I de neste to århundrene ble bosetningene på La Palma rike da øya fungerte som handelspost på veien til den nye verden. La Palma tok imot immigranter fra Castilla, Mallorca, Andalusia, Portugal og Catalonia.

Kommuner

[rediger | rediger kilde]
Stranden bestående av savrt sand i Puerto Naos

Øya er inndelt i 14 kommuner:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Statistikken viser befolkningen i det spanske autonome samfunnet på Kanariøyene* i januar 2020, etter øy», Statista.com. Oktober 2020
  2. ^ «Europe: Atlantic Island Ultra-Prominences», Peaklist.org
  3. ^ «Europe: Atlantic Islands – Ultra Prominences», Peaklist.org
  4. ^ Hughes, Holly; Murphy, Sylvie; Flippin, Alexis Lipsitz; Duchaine, Julie (2. februar 2010): Frommer's 500 Extraordinary Islands. John Wiley & Sons. ISBN 978-0-470-50070-5; s. 91.
  5. ^ Troll, Valentin R.; Carracedo, Juan Carlos (2016): The Geology of the Canary Islands, 1. utg., Elsevier, ISBN: 9780128096635
  6. ^ ISTAC, Instituto Canario de Estadistica. Arkivert fra originalen den 14. november 2010
  7. ^ Observatorio del Roque de los Muchachos
  8. ^ «Parque Nacional de la Caldera de Taburiente», Geonames.org
  9. ^ King, Hobart M.: Scoria, Geology.com
  10. ^ Carracedo, Juan C.; Troll, Valentin R.; Day, James M. D.; Geiger, Harri; Aulinas, Meritxell; Soler, Vicente; Deegan, Frances M.; Perez‐Torrado, Francisco J.; Gisbert, Guillem; Gazel, Esteban; Rodriguez‐Gonzalez, Alejandro (mai 2022): «The 2021 eruption of the Cumbre Vieja volcanic ridge on La Palma, Canary Islands», Geology Today. 38 (3): 94–107. doi:10.1111/gto.12388. ISSN 0266-6979. S2CID 246950800.
  11. ^ Troll, Valentin R. (1. januar 2021): ["North-East Atlantic Islands: Ts], Encyclopedia of Geology. doi:10.1016/b978-0-08-102908-4.00027-8. ISBN 9780081029091. S2CID 226588940
  12. ^ «Taburiente volcanic Caldera in La Palma Island», IUGS
  13. ^ «monogenetic», Merriam-Webster
  14. ^ «Lava shoots up from volcano on La Palma in Spanish Canary Islands», Reuters. 19. september 2021
  15. ^ Roth, Ulrich & Evelyn: Native Inhabitants of La Palma, La Palma Travel
  16. ^ «The History of La Palma», Isaac Newton Group of Telescopes
  17. ^ «Prehistory and history of the Canary Islands», Carlosvstudios.com 21. mai 2021
  18. ^ «Monument to Malocello», Gazette Life
  19. ^ Genova, Bella (26. januar 2022): «Colonization of the Canary Islands», Rural Livelihoods in a Global World
  20. ^ Tarha, Proyecto (14. april 2022): «Tanausu: Benahoare's Hero», Proyecto Tarha

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=La_Palma&oldid=24203927»