Leo von Caprivi

Leo von Caprivi
Født	Georg Leo von Caprivi de Caprera de Montecuccoli; 24. feb. 1831; Charlottenburg
Død	6. feb. 1899 (67 år); Skórzyn, Lubusz Voivodeship; Hjerteinfarkt
Beskjeftigelse	Politiker, militært personell
Embete	Liste over Preussens ministerpresidenter (1890–1892); Imperial chancellor (1890–1894); company commander (1865–); division manager (1871–); Member of State Council (1884–); Tysklands utenriksminister (1890–1894) ;
Utdannet ved	Det prøyssiske krigsakademiet (1854–1857); Friedrichswerder Gymnasium (–1849)
Far	Leopold von Caprivi
Søsken	Raimund von Caprivi (familierelasjon: yngre bror)
Nasjonalitet	Kongeriket Preussen; Det tyske riket
Utmerkelser	7 oppføringer Pour le Mérite; Den sorte ørns orden; Andreasordenen; Annunziataordenen; Honorary citizen of Gdańsk; Jernkorset av 2. klasse; Jernkorset av 1. klasse
Troskap	tysk keiser
Våpenart	Den tyske keiserlige hær
Militær grad	Løytnant (19. september 1850), Oberleutnant (1860), kaptein (1. desember 1860), oberstløytnant (1870), oberst (18. januar 1872), generalmajor (1877), generalløytnant (23. november 1882), Vizeadmiral (20. februar 1880), infanterigeneral (12. juli 1888)
Enhet	Kaiser Franz Garde-Grenadier-Regiment Nr. 2 (1. april 1849); Tysklands generalstab (mai 1860); 5. Division; Tysklands generalstab; Gardekorps; X. armékorps (april 1870); X. armékorps (12. juli 1888); 2. Garde-Infanterie-Brigade (6. april 1880 – 14. mai 1883); 30. Division (23. november 1882);
Deltok i	Den fransk-tyske krig, Andre slesvigske krig, Den østerriksk-prøyssiske krig
	Signatur
	Leo von Caprivi på Commons

Georg Leo von Caprivi de Caprara de Montecuccoli (født 24. februar 1831 i Charlottenburg i dagens Berlin, død 6. februar 1899 i Skyren i Brandenburg) var en tysk offiser og politiker. Han etterfulgte Otto von Bismarck som Tysklands andre kansler i 1890, en stilling han holdt til 1894. Han var både general i hæren og viseadmiral i marinen.

Liv og virke

Bakgrunn

Caprivi var av slovensk opprinnelse. Familien, med det opprinnelige navnet Kopriva, stammet fra Koprivnik i Kočevski Rog, men hadde senere slått seg ned i Schlesien i Preussen. Han var eldste sønn av den prøyssiske Obertribunalrat og Kronsyndikus Leopold von Caprivi (1797–1865), medlem av Preußisches Herrenhaus, og hans hustru Emilie Köpke (1803–1871).^[12] Moren stammet fra et borgerlig hjem. Faren var teologiprofessor og leder for Berlinisches Gymnasium zum Grauen Kloster Gustav Köpke.

Karriere

Caprivi gikk i 1849 inn i hæren, og deltok i krigene mot Østerrike i 1866 og mot Frankrike i 1870.^[12] Etter hvert ble han general i infanteriet og stabssjef. Mellom 1883 og 1888 var han sjef for admiralitetet.

Caprivi ble i 1890 Bismarcks etterfølger som prøyssisk ministerpresident og tysk kansler.^[12] Leo von Caprivis regjering var preget av en ny kurs i både utenriks- og innenrikspolitikken. Han forsonte seg med sosialdemokratene, som hadde vært Bismarcks bitreste fiender. Videre førte han en pro-britisk utenrikspolitikk. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom Zanzibartraktaten, hvor britene avstod Helgoland (nå i Schleswig-Holstein) og Caprivistripen (i dagens Namibia) til Tyskland i bytte mot at Tyskland gav opp krav på Zanzibar og deler av Betschuanaland. Med denne politikken skapte han seg fiender blant kolonialisme-forkjempere, og med sin frihandelspolitikk også blant konservative landbruksfolk.

I hans regjeringstid ble den såkalte «gjenforsikringsavtalen» ikke fornyet. Avtalen var resultatet av Bismarcks forsøk på å opprettholde en allianse med Russland etter at Trekeiserforbundet (Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn) brøt sammen, noe som hadde ødelagt balansen i Bismarcks alliansesystem.

I 1892 måtte han gå av som prøyssisk statsminister etter å ha tapt en avstemning i det prøyssiske parlamentet om en utdannelseslov. Dette førte til en lite gunstig deling av makten mellom kansleren og etterfølgeren som prøyssisk statsminister, Botho zu Eulenburg. De ble i 1894 begge etterfulgt av fyrst Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst.

En politiske årsak til Caprivis avgang som kansler var uenighet mellom ham og keiseren, om lovforslagene som skulle undertrykke sosialdemokratene, de såkalte Umsturzvorlage.SPD var partiet som ble knyttet til omveltning (Umsturz).^[12] Caprivi ønsket ikke å fremme forslagene (Vorlage) for Riksdagen, da han ikke regnet med de ville gå igjennom.

Se også

Caprivi-stripen i Namibia, oppkalt etter Leo von Caprivi
Leo von Caprivis regjering

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Leo, count von Caprivi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Graf-von-Caprivi, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k Caprivi de Caprara de Montecuculi, Leo von, besøkt 16. mars 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11851900X, besøkt 16. mars 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Deutsche Biographie, Deutsche Biographie-ID 11851900X, besøkt 16. mars 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 3-14, oppført som Caprivi, Georg Leo, Graf von, bind 4, besøkt 16. mars 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog; side(r): 3-14; oppført som: Caprivi, Georg Leo, Graf von; besøksdato: 16. mars 2024; bind: 4.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q Bernhard von Poten (1903). «Caprivi de Caprara de Montecuculi, Leo von». Allgemeine Deutsche Biographie, 47th volume. 47: 445–450. Wikidata Q27604568.
^ ^a ^b ^c ^d (på de, en) Deutsche Biographie, Bayerische Staatsbibliothek, Deutsche Biographie-ID 11851900X, Wikidata Q1202222, https://www.deutsche-biographie.de/
^ ^a ^b ^c ^d Acta Borussica; side(r): 507; bind: 8.
^ ^a ^b ^c ^d Dorlis Blume. «Leo von Caprivi 1831-1899». LeMO. Besøkt 24. november 2015.

Forgjenger Otto von Bismarck	Preussens statsminister 1890–1892	Etterfølger Botho zu Eulenburg

[hash-468aefc58b76747db8899835dd6f02cd40496e0c-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Leo, count von Caprivi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Graf-von-Caprivi, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ad85170846fa7f13875d9aeade81481bb2b2b15f-3] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-984b330fc5f61d7075974ca3b756d0757fed0ec3-4] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k Caprivi de Caprara de Montecuculi, Leo von, besøkt 16. mars 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fdb3878d05c559ac60a05a81f3a4d7ec138bea53-5] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11851900X, besøkt 16. mars 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a83ea04c98ae25825d88aa8b44dc0d401e3623a4-6] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Deutsche Biographie, Deutsche Biographie-ID 11851900X, besøkt 16. mars 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4ea8d718458e4c581877656c9451efb471f40e71-7] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 3-14, oppført som Caprivi, Georg Leo, Graf von, bind 4, besøkt 16. mars 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-4ea8d718458e4c581877656c9451efb471f40e71-v2-8] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog; side(r): 3-14; oppført som: Caprivi, Georg Leo, Graf von; besøksdato: 16. mars 2024; bind: 4.

[wikidata-984b330fc5f61d7075974ca3b756d0757fed0ec3-v2-9] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q Bernhard von Poten (1903). «Caprivi de Caprara de Montecuculi, Leo von». Allgemeine Deutsche Biographie, 47th volume. 47: 445–450. Wikidata Q27604568.

[wikidata-a83ea04c98ae25825d88aa8b44dc0d401e3623a4-v2-10] (på de, en) Deutsche Biographie, Bayerische Staatsbibliothek, Deutsche Biographie-ID 11851900X, Wikidata Q1202222, https://www.deutsche-biographie.de/

[wikidata-f47fbec62f5e7e6036e31b86d33df7c5d75422c9-v2-11] Acta Borussica; side(r): 507; bind: 8.

[:0-12] Dorlis Blume. «Leo von Caprivi 1831-1899». LeMO. Besøkt 24. november 2015.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]