Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Leo von Caprivi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 7. nov. 2021 kl. 14:42 av 51.175.234.139 (diskusjon)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Leo von Caprivi
FødtGeorg Leo von Caprivi de Caprera de Montecuccoli
24. feb. 1831[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Charlottenburg[5][4][6][7]
Død6. feb. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Skórzyn, Lubusz Voivodeship[5][4][6][7]
Hjerteinfarkt
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Liste over Preussens ministerpresidenter (1890–1892)
  • Imperial chancellor (1890–1894)
  • company commander (1865–)
  • division manager (1871–)
  • Member of State Council (1884–)
  • Tysklands utenriksminister (1890–1894) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet prøyssiske krigsakademiet (18541857)[4][7]
Friedrichswerder Gymnasium (–1849)[4][7]
FarLeopold von Caprivi[6][7]
SøskenRaimund von Caprivi (familierelasjon: yngre bror)[6]
NasjonalitetKongeriket Preussen[4][6][7]
Det tyske riket[4][6][7]
Utmerkelser
7 oppføringer
Pour le Mérite[4]
Den sorte ørns orden
Andreasordenen
Annunziataordenen
Honorary citizen of Gdańsk
Jernkorset av 2. klasse[4]
Jernkorset av 1. klasse[4]
Troskaptysk keiser
VåpenartDen tyske keiserlige hær[8]
Militær gradLøytnant (19. september 1850),[9] Oberleutnant (1860),[9] kaptein (1. desember 1860),[9] oberstløytnant (1870),[10][9] oberst (18. januar 1872),[9][11] generalmajor (1877), generalløytnant (23. november 1882),[8][9][11] Vizeadmiral (20. februar 1880),[8][9] infanterigeneral (12. juli 1888)[8][9]
Enhet
Deltok iDen fransk-tyske krig,[8][10][9] Andre slesvigske krig, Den østerriksk-prøyssiske krig[8]
Signatur
Leo von Caprivis signatur

Georg Leo von Caprivi de Caprara de Montecuccoli (født 24. februar 1831 i Charlottenburg i dagens Berlin, død 6. februar 1899 i Skyren i Brandenburg) var en tysk offiser og politiker. Han etterfulgte Otto von Bismarck som Tysklands andre kansler i 1890, en stilling han holdt til 1894. Han var både general i hæren og viseadmiral i marinen.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Caprivi var av slovensk opprinnelse. Familien, med det opprinnelige navnet Kopriva, stammet fra Koprivnik i Kočevski Rog, men hadde senere slått seg ned i Schlesien i Preussen. Han var eldste sønn av den prøyssiske Obertribunalrat og Kronsyndikus Leopold von Caprivi (1797–1865), medlem av Preußisches Herrenhaus, og hans hustru Emilie Köpke (1803–1871).[12] Moren stammet fra et borgerlig hjem. Faren var teologiprofessor og leder for Berlinisches Gymnasium zum Grauen Kloster Gustav Köpke.

Caprivi gikk i 1849 inn i hæren, og deltok i krigene mot Østerrike i 1866 og mot Frankrike i 1870.[12] Etter hvert ble han general i infanteriet og stabssjef. Mellom 1883 og 1888 var han sjef for admiralitetet.

Caprivi ble i 1890 Bismarcks etterfølger som prøyssisk ministerpresident og tysk kansler.[12] Leo von Caprivis regjering var preget av en ny kurs i både utenriks- og innenrikspolitikken. Han forsonte seg med sosialdemokratene, som hadde vært Bismarcks bitreste fiender. Videre førte han en pro-britisk utenrikspolitikk. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom Zanzibartraktaten, hvor britene avstod Helgoland (nå i Schleswig-Holstein) og Caprivistripen (i dagens Namibia) til Tyskland i bytte mot at Tyskland gav opp krav på Zanzibar og deler av Betschuanaland. Med denne politikken skapte han seg fiender blant kolonialisme-forkjempere, og med sin frihandelspolitikk også blant konservative landbruksfolk.

I hans regjeringstid ble den såkalte «gjenforsikringsavtalen» ikke fornyet. Avtalen var resultatet av Bismarcks forsøk på å opprettholde en allianse med Russland etter at Trekeiserforbundet (Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn) brøt sammen, noe som hadde ødelagt balansen i Bismarcks alliansesystem.

I 1892 måtte han gå av som prøyssisk statsminister etter å ha tapt en avstemning i det prøyssiske parlamentet om en utdannelseslov. Dette førte til en lite gunstig deling av makten mellom kansleren og etterfølgeren som prøyssisk statsminister, Botho zu Eulenburg. De ble i 1894 begge etterfulgt av fyrst Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst.

En politiske årsak til Caprivis avgang som kansler var uenighet mellom ham og keiseren, om lovforslagene som skulle undertrykke sosialdemokratene, de såkalte Umsturzvorlage.SPD var partiet som ble knyttet til omveltning (Umsturz).[12] Caprivi ønsket ikke å fremme forslagene (Vorlage) for Riksdagen, da han ikke regnet med de ville gå igjennom.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Leo, count von Caprivi, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leo-Graf-von-Caprivi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e f g h i j k Caprivi de Caprara de Montecuculi, Leo von, besøkt 16. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11851900X, besøkt 16. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f Deutsche Biographie, Deutsche Biographie-ID 11851900X, besøkt 16. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 3-14, oppført som Caprivi, Georg Leo, Graf von, bind 4, besøkt 16. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h i j Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog; side(r): 3-14; oppført som: Caprivi, Georg Leo, Graf von; besøksdato: 16. mars 2024; bind: 4.
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Bernhard von Poten (1903). «Caprivi de Caprara de Montecuculi, Leo von». Allgemeine Deutsche Biographie, 47th volume. 47: 445–450. Wikidata Q27604568. 
  10. ^ a b c d (på de, en) Deutsche Biographie, Bayerische Staatsbibliothek, Deutsche Biographie-ID 11851900X, Wikidata Q1202222, https://www.deutsche-biographie.de/ 
  11. ^ a b c d Acta Borussica; side(r): 507; bind: 8.
  12. ^ a b c d Dorlis Blume. «Leo von Caprivi 1831-1899». LeMO. Besøkt 24. november 2015. 
Forgjenger  Preussens statsminister
18901892
Etterfølger