Mawsonhavet
Mawsonhavet er et randhav i Sørishavet sør for Indiahavet. Det strekker seg over 800 kilometer langs kysten av det antarktiske kontinentet, fra 95°45' øst til Cape Poinsett (113°12' øst) utenfor Australian Antarctic Territory. Havets sørlige utstrekning utgjøres av kanten mellom Shackleton isbrem og den kontinentale iskappen, mens den nordlige utstrekningen går omtrent langs kontinentalsokkelen. Havet har en utstrekning på 333 300 km², og mesteparten er dekket av isbremmen. Mawsonhavet har en gjennomsnittlig dybde på 200–500 meter og er på sitt dypeste lengst nord med ca. 1000 meter. Det er dekket nesten året rundt av sjøis og inneholder mange isfjell.[1]
I forbindelse med Det internasjonale geofysiske år 1957/58 ble det opprettet to forskningsstasjoner ved kysten av Mawsonhavet. Den sovjetiske forskningsstasjonen Oasis var i drift fra 1956 til 1958.[1] Stasjonen ble senere overtatt av Polen og omdøpt Dobrowolski. Den amerikanske Wilkes Station var i drift 1957–58,[1] og deretter ytterligere noen år etter å ha blitt overtatt av Australia. I 1969 etablerte Australia Casey Station[1] i nærheten av Wilkes Station, som hadde blitt begravd av snøen.
Havområdet ble definert og navngitt av sovjetiske forskere i 1962 og er oppkalt etter den australske polfareren Douglas Mawson.[1] Navnet er ikke offisielt akseptert av australske eller amerikanske myndigheter.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Mawson Sea The Great Soviet Encyclopedia, 3. utgave (1970-1979). Besøkt 1. september 2014
- ^ Mawson Sea SCAR Composite Gazetteer of Antarctica (Russland). Katalognr. 9185