Merkurstav

Den allegoriske merkurstaven i en moderne utforming.

Merkurstav, også kalt caduceus på latin, hermesstav og kērukeion på gresk, er en stav eller et septer som blant annet er kjent fra billedkunsten i antikken. Merkurstav kan være

• en allegorisk figur brukt i bildende kunst som den romerske guden Merkurs stav med to slanger rundt
• en grafisk stilisering av den allegoriske figuren, brukt som symbol i våpenskjold og andre kjennetegn
• en ren strekfigur som øverst har en sirkel og en halvsirkel, brukt blant annet på mynter i antikken
• en strekfigur som likner et firetall, brukt i bumerker, astrologi, som metallsymbol, som runetegn og på primstaver

Allegorisk figur

En heraldisk merkurstav inngår i den finske kommunen Jyväskyläs våpen.

Den greske guden Hermes med hermesstav (kērukeion), khlamys (kort reisekappe for menn), petasos (solhatt) og talaria (vingesko). Attisk rødfigur-lekyth fra ca. 480-470 f. Kr.

Hermes med hermesstav, skålformet petasos, khlamys og pung. Romersk marmorkopi av gresk original.

Relieff fra økonomiakademiet i Olomouc i Tsjekkia som viser den romerske guden Merkur med sine klassiske attributter: merkurstav (caduceus), rund, bevinget petasos med brett bak, bevingede føtter og hjul.

Den allegoriske og grafiske figuren er en framstilling av den mytologiske staven som tilhørte og ble holdt av den romerske guden Merkur (gresk: Hermes). Statuen av guden Merkur utenfor bygningen til Oslo børs, holder en slik stav. Merkur og merkurstaven brukes i både antikken og nyere tid som et symbol for handel og lignende næringsvirksomhet.

Den allegoriske og grafiske figuren er en stav som to slanger slynger seg rundt i to, tre eller flere buktninger. Staven har ofte en liten kule på toppen og/eller en liten vinge ut til hver side. Denne merkurstaven er kjent fra antikken, renessansen og senere. Den er også formet heraldisk og brukt i noen våpenskjold, blant annet i kommunevåpenet til den finske byen Tammerfors.

Merkurstaven må ikke blandes sammen med æskulapstaven eller «asklepiosstaven» som er en stav med bare én slange slynget rundt den. En slik stav finner vi blant annet i byvåpenet til Holmestrand der ørnen holder en æskulapstav i sin venstre klo.

Den greske mytologiske halvguden Asklepios og hans æskulapstav med bare én slange, symboliserer leger og medisin. Den nordamerikanske hærens Medical Corps tok i 1902 feilaktig i bruk merkurstaven som sitt kjennetegn, i stedet for æskulapstaven. Dette har ført til at merkurstaven er blitt tatt i bruk også av andre som et medisinsk symbol.

Strekfigur med sirkel

En strekfigur fra antikken er ment som en sterkt stilisert merkurstav. Den består av en stav som øverst har en sirkel, og øverst på denne sirkelen igjen er det en halvsirkel. En slik figur kan vi se på mynter og andre gjenstander i antikkens Hellas og Midtøsten.

Som astronomisk symbol for planeten Merkur brukes en tilsvarende figur med kort stav med tverrstav (korsformet), sirkel og halvsirkel.

Firetallsfigur i bumerker

Bumerke dannet av en nedvendt merkurstav med tilleggsstreker, omgjort til heraldisk figur i det tyske kommunevåpenet til Bernau a.Chiemsee.

Strekfiguren fra norske og utenlandske bumerker er formet som et firetall, og den er blitt kalt både merkurstav og firetall. Skråstreken i figuren kan være mindre enn i det vanlige arabertallet. På engelsk er betegnelsen «the sign of four» og figuren inngår i en rekke handelsmerker (merchant's mark) bl.a. for Det britiske ostindiske kompani.

Firetallsfiguren går igjen i bumerker fra mange land og i utallige varianter. Dette firetallet kan ha streker i tillegg, være vendt nedover eller speilvendt. Når firetallet har skråstreken både øverst og nederst på staven, har det vært kalt en «dobbel merkurstav». Dette navnet brukes imidlertid også når staven har en trekant ut til hver side. I Norge har vi varianter av firetallet i 1300-talls personsegl, hos kjøpmennene i Bergen og i mengder av bumerker fra bønder rundt om i landet.

Navnet «merkurstav» ble gitt av den tyske forskeren Homeyer og navnet er deretter mye brukt i faglitteraturen om bumerker. Med litt velvilje kan vi kanskje si at figuren ligner noe på det allegoriske symbolet merkurstav fra antikken. Homeyers teori var at firetallsfiguren særlig ble brukt av handelsmenn, men dette er i alle fall ikke tilfellet for Norges del.

Den skotske forskeren Christison og den svenske bumerkeforsker og pastor Skånberg hevder at firetallet i bumerker skal symbolisere den greske bokstaven P – og derfor være en form for kristogram eller khi ro-monogram.

Firetallsfiguren i andre tegn

Tegn for Jupiter. Blant astrologiske og astronomiske tegn står en form for firetallsfigur for planeten Jupiter. En nokså lik figur er brukt som alkymistisk symbol for metallet tinn. En figur med firetallsform kan bestå av runer og være en binderune av runetegnene for bokstavene N og L. På noen primstaver finner vi en lignende figur for mattismesse den 24. februar.

Se også

• Asklepiosstav, stavsymbol med én slange som kan forveksles med merkurstav

Litteratur

• H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo 1899-1950
• Fredrik B. Wallem: «En indledning til studiet af de nordiske bomærker», Årbok 1902 for Foreningen til Norske Fortidsminners Bevaring, Kristiania 1903
• L. Strømme: Bumerke frå Sunnmøre, Oslo 1943 (bumerker med firetallsfigur – avbildninger)
• K. og Jon Haukanes: Segl og bumerke frå Hardanger, Oslo 1944 (bumerker med firetallsfigur – avbildninger)
• Jakob H. Vik: «Bumerke frå Kvam i Hordaland», Hardanger Historielags tilleggskrift nr 13, Øystese 1962 (bumerker med firetallsfigur – avbildninger)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978, side 116 (allegorisk figur – avbildning)
• Hans Cappelen: Bumerker i Norge (Oslo 2005) Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine., og bearbeidet i Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Oslo 2010 (bumerkefigurer)
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990) side 136 (allegorisk figur)
• Allan Tønnesen (redaktør): Magtens besegling. Enevoldsarveregeringsakterne af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne, utgitt av det skandinaviske Heraldisk Selskap på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612 (segl fra 2.297 personer, bl.a. fra Norge for 406 bønder der flere er med bumerkefiguren).

Utenlandsk

• C. G. Homeyer, Die Haus- und Hofmarken, Berlin 1870 (bumerkefiguren)
• E. Goblet d’Alviella: Symbols. Their Migration and Universality, Westminster 1894, nytrykk New York 2000, side 226 ff (stav med sirkel og halvsirkel – avbildninger)[1]
• D. Christison: «The Carvings and Inscriptions on the Kirkyard Monuments of the Scottish Lowlands; particularly in Perth, Fife, Angus, Mearns, and Lothian», Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland, bind 36 (1901-02), fig. 114 (plansje), side 117.
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981, side 192 («Symbols of Trade and Commerce» – allegorisk figur – avbildninger)
• Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken (2003) under Creative Commons BY-NC-ND 2.5 licens