Polaråret 1912
| Polaråret 1912 |
| 1910 | 1911 | 1912 | 1913 | 1914 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Polaråret 1912 er en oversikt over hendelser med tilknytning til Arktis eller Antarktis i 1912.
Ekspedisjoner
Arktis
- Alabamaekspedisjonen 1909–12 til nordøst-Grønland, ledet av Ejnar Mikkelsen, for å finne de omkomne fra Danmarkekspedisjonen.
- 1910–15 – De russiske isbryterne «Tajmyr» og «Vajgatsj» utforsker Nordøstpassasjen.
- Den første Thule-ekspedisjonen 1912 der Knud Rasmussen og Peter Freuchen utforsker Nord-Grønland.
- Stavanger-Spitsbergen-ekspedisjonen i 1912 med målsetting å «oppdage og i saa fald okkupere kullfelter».[1]
- Brusilov-ekspedisjonen 1912–15 under ledelse av Georgij Brusilov som forsvant under utforskning av Nordøstpassasjen. To mann returnerte i live.
Antarktis
- Den japanske antarktisekspedisjonen 1910–12 under ledelse av Nobu Shirase til Rossbarrieren.
- Fram-ekspedisjonen 1910–13 under ledelse av Roald Amundsen til Sørpolen.
- Terra Nova-ekspedisjonen 1910–13 under ledelse av Robert F. Scott til Sørpolen.
- Den tyske antarktisekspedisjonen 1911–13 under ledelse av Wilhelm Filchner til Weddellhavet.
- Den australasiatiske antarktisekspedisjonen 1911–14 under ledelse av Douglas Mawson til Cape Denison.
- I den antarktiske hvalfangstsesongen 1911–12 opererer seks landstasjoner, 17 hvalkokerier og 58 hvalbåter. Fangsten var 11 727 hval.[2]
- I den antarktiske hvalfangstsesongen 1912–13 opererer sju landstasjoner, 20 hvalkokerier og 62 hvalbåter. Fangsten var 10 760 hval.[3]
Begivenheter og etableringer
- 17. januar – Robert F. Scotts femmannsgruppe når Sørpolen, 34 dager etter Roald Amundsen.
- 12. november – Robert F. Scotts siste teltleir blir funnet av et leteparti.
- Desember – Hvalfangerselskabet Hektor anlegger en landstasjon i Whalers Bay på Deceptionøya.
Oppdagelser og vitenskapelige resultater
- Douglas Mawson oppdager på George V Land og Queen Mary Land og gjør krav på områdene for Storbritannia.[4]
Fødsler
- 18. april – Alexander Richard Glen, britisk polarforsker og etterretningsoffiser.
- 21. april – Phillip Law, australsk polarforsker og direktør for Australian National Antarctic Research Expeditions
Dødsfall
- 17. februar – Edgar Evans, britisk polfarer som omkom på tilbaketuren fra Sørpolen under Terra Nova-ekspedisjonen.
- 17. mars – Lawrence Oates, britisk polfarer som omkom på tilbaketuren fra Sørpolen under Terra Nova-ekspedisjonen.
- 29. mars – Henry Bowers, britisk polfarer som omkom på tilbaketuren fra Sørpolen under Terra Nova-ekspedisjonen.
- 29. mars – Robert Falcon Scott, britisk marineoffiser og polfarer som omkom på tilbaketuren fra Sørpolen under Terra Nova-ekspedisjonen.
- 29. mars – Edward Adrian Wilson, britisk lege og polfarer som omkom på tilbaketuren fra Sørpolen under Terra Nova-ekspedisjonen.
- 8. august – Richard Vahsel, tysk skipskaptein som døde av syfilis under den tyske antarktisekspedisjonen 1911–13.
- 14. desember – Belgrave Edward Sutton Ninnis, australsk polarutforsker som omkom på den australasiatiske antarktisekspedisjonen.
Referanser
Litteratur
- Robert K. Headland (2009). A Chronology of Antarctic exploration. London: Quaritch. s. 251–260. ISBN 978-0-9550852-8-4.
- Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle, red. (2004). Norsk polarhistorie. 1 («Ekspedisjonene»). Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-32654-1.