Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Ruth Benedict

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ruth Benedict
FødtRuth Fulton
5. juni 1887[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York[5]
Død17. sep. 1948[1][6][7][8]Rediger på Wikidata (61 år)
New York
BeskjeftigelseAntropolog Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (1923)
Utdannet vedColumbia University (–1923) (akademisk grad: ph.d.)[5]
Vassar College (–1909)[5]
The New School[5]
Doktorgrads-
veileder		Franz Boas (1923)
EktefelleStanley Rossiter Benedict (1914–1931) (avslutningsårsak: skilsmisse)[8]
Partner(e)Margaret Mead[9]
NasjonalitetUSA
GravlagtMount Hope Cemetery[10]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Folklore Society
American Anthropological Association
UtmerkelserNational Women's Hall of Fame (2005)[11]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1947)
Ruth Benedict på Commons

Ruth Benedict (født Ruth Fulton 5. juni 1887 i New York, død 17. september 1948 samme sted) var en amerikansk sosialantropolog. Hun ble kjent for sine bidrag til kulturantropologien, blant annet som utvikler av «kultur og personlighet»-tradisjonen som var en viktig inngang til antropologien før andre verdenskrig. Hun var elev av Franz Boas på Columbia University og blant hennes egne elever var Margaret Mead, som også ble verdenskjent antropolog. Hun beskjeftiget seg særlig med kunst, særlig indiansk kunst, og medvirket til å utvikle kulturrelativisme (her forstått som ideen om at fremmede kulturer ikke kan forstås igjennom ens egen kulturs begrepsapparat) som utgangspunkt for antropologien.[12][13][14] I 2005 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Ruth Fulton (senere Benedict) ble født i New York City, men vokste delvis opp i California. Hun gikk på kvinneuniversitetet Vassar College og tok sin bacheloreksamen i 1909.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Hun giftet seg i 1914 med kjemikeren Stanley Benedict, men hun mistrivdes med livet som forstadsfrue.[trenger referanse] Hun skrev dikt og utgav dem under pseudonymet Anne Singleton. I 1919 begynte hun å studere ved New School of Social Research under Elsie Clews Parsons. Hun fortsatte sine studier ved Columbia University i 1921, hvor hun møtte Franz Boas. Boas, hennes mentor, er senere blitt kalt den amerikanske antropologiens far, og hans tanker etter sitt preg på hennes arbeider.[trenger referanse]

Antropolog

[rediger | rediger kilde]

Hun ferdiggjorde sin avhandling i 1923. Avhandlingen omhandlet nordamerikanske indianeres religion, spesifikt troen på skytsånder. Tittelen var The Concept of the Guardian Spirit in North America.

Hennes tidligste arbeide var basert på arkiv og bibliotekskilder, men senere utførte hun selv feltarbeide blant indianske folk i det amerikanske sørvest: blant stammene zuni (1924), zuni og cochiti (1925), o’otam (1927) og mescalero apache (1931).[15] Benedicts mann døde i 1936, men ekteskapet hadde på daværende tidspunkt lenge vært i oppløsning.

Benedict og Boas hadde et nært forhold, og hun omtalte ham ofte som «papa Franz». Da Boas døde i 1942 skrev Benedict hans nekrolog. Benedict hadde et også tett vennskap med lingvisten Edward Sapir som også var Boas' elev og med hvem hun delte interessen for lyrikk. Sapir og Benedict var derutover hver især romantisk involvert med Margaret Mead, Benedicts og Boas' felles elev.[16] Mead og Benedict gjorde mye for å skjule sitt innbyrdes forhold og der finnes ingen bilder av dem sammen, men fra deres korrespondanse forstår man at de elsket hverandre høyt og at forholdet også var seksuelt.[17] Lois W. Banner, forfatter av biografier om både Mead og Benedict har argumentert for at Benedict med tiden kom til å anse seg selv for å være homoseksuell, mens Mead aldri la seg fast på en bestemt seksuell identitet.[18] Benedict hadde også forskjellige åpne forhold med både menn og kvinner, men la seg til sist fast på monogame forhold med kvinner.[19]

Benedict ble fast ansatt professor ved Columbia University og president for American Anthropological Association, den amerikanske faglige organisasjon for antropologer. I 1933 beskrev tidsskriftet Science Benedict som en av de 1250 viktigste vitenskapsfolk i USA, og som en av de tre viktigste kvinner i vitenskapen. Hun var fast bokanmelder i New York Herald Tribune og redaktør av tidsskriftet Journal of American Folklore.[20]

På grunn av politiske uoverensstemmelser med ledelsen av universitetet ble Benedict ved Boas' død forbigått som leder av antropologiavdelingen ved Columbia, selv om Boas selv hadde utsett henne som sin etterfølger. I stedet ble posten gitt til Boas' og Benedicts erklærte motstander Ralph Linton.[21] Linton hatet Benedict så meget at han etter hennes død spøkte med at han hadde drept henne ved å bruke en magisk besvergelse fra Tanala-kulturen. Linton angav også Benedict til FBI som kommunistsympatisør.[22]

Benedict døde av et hjerteslag i 1948, 61 år gammel, få uker etter at hun var blitt forfremmet til et fullt professorat. Margaret Mead skrev hennes nekrolog,[23] og utgav i 1974 en kort biografi med tittelen Ruth Benedict: A Humanist in Anthropology.

Forskning

[rediger | rediger kilde]

Hennes hovedverk var Patterns of Culture (1934) hvor hun utviklet en kulturforståelse som så holistisk på en kultur, og forstod den som en tendens til gjentakelse av særlige mønstre i adferd og tanke.[trenger referanse] Her presenterte hun ideen om at «en kultur er som en personlighet i stor skala».[trenger referanse] Hun utførte feltarbeide blant zuniindianere i New Mexico og skrev en bok om zuni-mytologi (1935). I den beskrev hun kwakiutlindianernes kultur som «dionysisk» sentrert omkring potlatchseremoniens overdrevne festlighet, motsattrettet zuniindianernes stoiske og «appolinske» kultur, og motsattrettet igjen dobufolkets «paranoide» kultur med fokus på konflikt og aggresjon.[trenger referanse] Hun beskriver hvordan en kultur velger et mønster av mulige adferdstyper og gjør dem til ideal for all adferd, og deretter skaper kulturelle mønstre omkring disse verdier.[trenger referanse] Kulturmønstret gjør så at de mennesker hvis personlighet passer med kulturen får det bedre enn de hvis personlighet er motsattrettet kulturen og som derfor anses for «utilpassede» i egen kultur.[15][24] Patterns of Culture er en av de bestselgende og innflytelsesrike antropologiske verker igjennom tiden, oversatt til mer enn tolv språk.[15]

I 1940 utgav hun boken Race, Science and Politics som beskriver den boasianske antropologi syn på rase. Her argumenterer hun som Boas for at man må skjelne mellom biologiske raseforskjeller som er rent anatomiske og uten sosial relevans, og de sosiale og kulturelle forskjeller som rasisme og raseoppdeling skaper.[trenger referanse]

Under andre verdenskrig kom det fra Benedict to verker myntet på krigsinnsatsen.[trenger referanse] Den ene var The Races of Mankind som hun skrev sammen med sin kollega Gene Weltfish. Denne pamfletten skulle utdeles til amerikanske soldater og beskrev de vitenskapelige fremskritt i forståelsen av forskjellene mellom menneskerasene, og tilbakeviste det nazistiske rasesyn hvoretter menneskeraser kunne oppdeles i klart avgrensede biologiske grupper hvor noen var høyerestående i forhold til andre.[trenger referanse] Som empirisk evidens for de forskjellige rasers likhet i kognitive evner brukte Benedict det amerikanske militæres intelligenstest som viste at svarte i nordstatene i gjennomsnitt klarte sig bedre enn hvite fra sørstatene - forskjellen måtte altså ligge i nordstatenes bedre utviklede skolesystem og ikke i medfødte intelligensforskjeller.[trenger referanse] Selv om pamflettens grunnsyn og argument ble innskrevet i UNESCOs uttalelse om raseforskjeller i 1948 og dermed ble en slags vitenskapens offisielle syn på rase, var den i 1943 stadig kontroversiell i det amerikanske forsvaret og den ble aldri utdelt blant soldatene.[25] I 1950-årene, etter Benedicts død, ble pamfletten av mccarthyister anklaget for å være kommunistisk propaganda, noe som førte til at den ble solgt i 750.000 eksemplarer og oversatt til atskillige språk.[15]

Benedict ble også ansatt av militæret til at forske i japansk kultur, for å kunne bruke kulturforståelse som en del av strategien i Stillehavskrigen.[trenger referanse] Ettersom hun ikke kunne besøke Japan, arbeidet hun ut fra intervjuer med japanere bosatte i USA. Disse studiene ble i 1946 utgitt under tittelen The Chrystanthemum and the Sword, en analyse av militarismens relasjon til ære og estetikk i japansk kultur. Hennes interesse var å vise japansk kultur som en logisk sammenhengende helhet, og på den måte menneskeliggjøre japanerne og gjøre dem forståelige, i en periode kjennetegnet ved demonisering av japanere og japansk kultur.[trenger referanse] Benedicts analyse viste at keiserens posisjon var så viktig at det måtte være i amerikanernes interesse å tillate keiseren å fortsette sin regjeringsperiode etter kapitulasjonen.[trenger referanse] Boken ble meget innflytelsesrik, både i USA og Japan, men er også blitt kritisert for å i sin iver for å gi et sammenhengende holistisk bilde av Japan å fremstille kulturen for ensidig og unyansert, og uten forståelse for den spesifikke historiske situasjon.[26][27][28]

Arbeider

[rediger | rediger kilde]
  • Benedict, Ruth. "Journals." An Anthropologist at Work: Writings of Ruth Benedict. Ed. Margaret Mead. Boston: Houghton Mifflin Company, 1959, s. 118–155.
  • Benedict, Ruth. "The Story of My Life..." An Anthropologist at Work: Writings of Ruth Benedict. Ed. Margaret Mead. Boston: Houghton Mifflin Company, 1959. s. 97–112.
  • Benedict, Ruth. "The Vision in Plains Culture." American Anthropologist 24:1-23. Benedict[død lenke]
  • Benedict, Ruth. "Two Diaries." An Anthropologist at Work: Writings of Ruth Benedict. Ed. Margaret Mead. Boston: Houghton Mifflin Company, 1959, s. 55–79.
  • Benedict, Ruth. Patterns of Culture. New York: Houghton Mifflin, 1934.
  • Benedict, Ruth, and Gene Weltfish. "The Races of Mankind", Public Affairs Pamphlet No. 85. New York: Public Affairs Committee, Inc., 1943.
  • Benedict, Ruth. The Chrysanthemum and the Sword: Patterns of Japanese Culture. Rutland, VT and Tokyo, Japan: Charles E. Tuttle Co. 1954 orig. 1946.
  • Benedict, Ruth. "Anthropology and the Humanities." American Anthropologist 50: 585-593. Benedict[død lenke]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ruth-Benedict, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 11782[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id benedict-ruth[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 80[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ FemBio-Datenbank, oppført som Ruth Benedict, geb. Fulton, FemBio-ID 2650, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b The Biographical Dictionary of Women in Science, side(r) 113, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Ruth Landes a life in anthropology[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Find a Grave, oppført som Ruth Fulton Benedict, Find a Grave-ID 116380449, besøkt 16. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Caffrey, M. M. (2013). Ruth Benedict: Stranger in this land. University of Texas Press.
  13. ^ Babcock, B. A. (1992). " Not in the Absolute Singular": Re-Reading Ruth Benedict. Frontiers: A Journal of Women Studies, 12(3), 39-77.
  14. ^ Fock, Niels (3. november 2011). «Ruth Benedict». den store danske. Besøkt 15. april 2017. 
  15. ^ a b c d Moore, J. D. (2000). Visions of culture: an introduction to anthropological theories and theorists. Rowman Altamira.
  16. ^ Lapsley, H. (2001). Margaret Mead and Ruth Benedict: the kinship of women. Univ of Massachusetts Press.
  17. ^ Banner, L. W. (2010). Intertwined Lives: Margaret Mead, Ruth Benedict, and Their Circle. Vintage.
  18. ^ Banner 2010:10
  19. ^ Banner 2010:292-93
  20. ^ Banner 2010:292
  21. ^ David H. Price. 2004. Threatening Anthropology: McCarthyism and the FBI's Surveillance of Activist Anthropologists. Duke University Press s. 112
  22. ^ Sydel Silverman. 2004: Totems and Teachers: Key Figures in the History of Anthropology. Rowman Altamira, s. 118)
  23. ^ Mead, Margaret. "Ruth Fulton Benedict 1887–1948." American Anthropologist 51, nr. 3 (1949): 457-468.
  24. ^ Young, V. H. (2005). Ruth Benedict: Beyond relativity, beyond pattern (Vol. 9). U of Nebraska Press.
  25. ^ Pathe, R.A. (1988). "Gene Weltfish (1902-1980)", I U. Gacs, A. Khan, J. McIntyre og R. Weinberg (red.), Women Anthropologists: A Biographical Dictionary (s. 372-381). New York: Greenwood. s. 375
  26. ^ Lummis, C. D (3. juli 2007). «Ruth Benedict's Obituary for Japanese Culture». apjjf.org. Besøkt 15. april 2017. 
  27. ^ Kent, P. (1994). Ruth Benedict's Original Wartime Study of the Japanese. International Journal of Japanese Sociology, 3(1), 81-97.
  28. ^ Ryang, s. (2002). Chrysanthemum's strange life: Ruth Benedict in postwar Japan. Asian anthropology, 1(1), 87-116.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Babcock, Barbara. 1995. "Not in the First Person Singular" (reprinted in) Behar, Ruth and Deborah A. Gordon (eds.). Women Writing Culture. Berkeley: University of California Press.
  • Bateson, Mary Catherine. 1984. With a Daughter's Eye: A Memoir of Margaret Mead and Gregory Bateson. New York: William Morrow. Memoir of Margaret Mead by her daughter, documenting the relationship between Mead and Benedict.
  • Geertz, Clifford. 1988. Works and Lives: The Anthropologist as Author. Stanford, CA: Stanford University Press.
  • Handler, Richard. 1986. "Vigorous Male and Aspiring Female: Poetry, Personality, and Culture in Edward Sapir and Ruth Benedict" in Stocking, George (ed.). Malinowski, Rivers Benedict and Others: Essays on Culture and Personality. Madison, WI: University of Wisconsin Press.
  • Handler, Richard. 1990. "Ruth Benedict and the Modernist Sensibility," in Manganaro, Marc (ed.). Modernist Anthropology: From Fieldwork to Text. Princeton University Press. pp. 163–180.
  • Lapsley, Hilary. 1999. Margaret Mead and Ruth Benedict: The Kinship of Women. Amherst, Mass.: University of Massachusetts Press. ISBN 1-55849-181-3
  • Stassinos, Elizabeth (1997). «Marriage as Mystery Writ Symbiotically: The Benedicts' Unpublished "Chemical Detective Story" of "The Bo-Cu Plant"». History of Anthropology Newsletter. XXIV (1): 3–10. 
  • Stassinos, Elizabeth. 2007. "Culture and Personality In Henry's Backyard: Boasian War Allegories in Children's Science Writ Large Stories" in Darnell, Regna and Frederic W. Gleach (eds.). Histories of Anthropology Annual, vol. 2. University of Nebraska Press. ISBN 0-8032-6663-4
  • Stassinos, Elizabeth. 2009. "An Early Case of Personality: Ruth Benedict's Autobiographical Fragment and the Case of the Biblical 'Boaz'" in Darnell, Regna and Frederic W. Gleach (eds.). Histories of Anthropology vol. 5. University of Nebraska Press. ISSN 1557-637X
  • Salamone, Frank A., 2018. « Life-affirming versus Life-denying Cultures : Ruth Benedict and Social Synergy » in Bérose - Encyclopédie internationale des histoires de l’anthropologie
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ruth_Benedict&oldid=23413352»