Skuespiller

Skuespiller er en person som uttrykker en rolle for et publikum. Møtet mellom skuespiller og publikum kan være levende (teater), eller skje gjennom opptak i medier som film, hørespill eller videospill. En kvinnelig skuespiller blir på tradisjonelt bokmål referert til som en skuespillerinne.

Sentrale aspekter ved skuespillerkunst

Skuespilleren bruker kropp og stemme til å spille en rolle. På den måten er grensene til danseren og sangeren uklare, men ulikt disse kan skuespilleren klare seg uten musikk eller annen fastlagt rytme. Der danseren retter seg etter orkestret og sangeren etter dirigenten, skal skuespilleren styres av rollen, og være tro mot denne i kontakt med de andre aktørene. Kunsten å drive skuespill er et variert og krevende fag. Skuespilleren skal blant annet kunne synge, danse, lese og forstå litteratur, proklamere poesi, og i mange tilfeller utøve kampsport. Skal kunne forføre folk med sine taleevner, samt forstå psykologiske aspekter ved mennesket.

En skuespiller er den sentrale kunstner i et teatret. Han eller hun har den ene oppgaven som en teaterforestilling ikke kan klare seg uten: å stå fram på scenen og vise fram en handling for en gruppe tilskuere. Alle de andre, instruktøren, scenografen, lysmannen og suffløren kan en i nødsfall klare seg uten. Selv tilskuerne kan en klare seg uten, for det finnes teaterstykker, såkalte lærestykker som ber tenkt å virke opplærende og oppbyggende for aktørene, uten at noen trenger å se dem.

Det er vanlig at skuespillere bruker spesielle klær (kostymer) og gjenstander når de spiller rollene sine overfor et publikum. Disse brukes for å tydeliggjøre rollen skuespilleren fremstiller. Hvis skuespilleren skal være en forretningsmann, kan han ha på seg dress med slips og bruke stresskoffert. Hvis han skal være en fattig mann kan han ha på seg fillete klær og fikle med kronestykker.

Litt historikk om skuespillerkunst

Enhver som reiser seg opp og forteller en historie har en skuespiller i seg. Fra mennesket fikk et språk og begynte å gjenfortelle myter og historier har etter hvert skuespillerkunsten utviklet seg. Det er tre hovedteorier om hvordan skuespillerkunsten oppstod. Gjennom ritualer utført av sjamaner, gjennom barnelek eller i jakten hvor jegere imiterte dyr for å nærme seg byttet.^{[trenger referanse]}

Den første gangen vi kjenner til at en skuespiller spilte, var i år 534 f.Kr., sannsynligvis den 23. november. Ulikheter i kalenderberegninger gjør det vanskelig å finne den nøyaktige datoen da den greske skuespilleren Thespis ble den første som talte ordene til en karakter i et skuespill ved Dionysos-teatret. Det var en stor endring i måten å fortelle en historie på. Før den tid kunne folk synge og danse fortellinger, men ingen hadde spilt en annen person enn seg selv i en fortelling. I dag kalles skuespillere stundom for thespianere etter den første kjente skuespiller.

Kvinner begynte med skuespilleri en gang på 1600-tallet. I antikken og middelalderen mente folk at det var skamfullt at kvinner var skuespillere. Teaterverdenen har til alle tider hatt et «skjevt» rykte, som noe kvinner burde holde seg unna. På slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet da William Shakespeares stykker ble satt opp ble alle roller spilt av menn og gutter, også kvinnerollene. Det har vært antagelser at noen kvinneroller faktisk ble spilt av kvinner i all hemmelighet. Filmen «Shakespeare in Love» omhandler dette.

Kvinnelige skuespillere har noen ganger spilt rollene til unge menn ettersom at kvinner med skuespillererfaring noen ganger kan være mer guttaktige enn tilsvarende menn klarer å være. En kvinne har ofte rollen som Peter Pan. I opera er det også en del mannsroller som kvinner kan synge, f.eks. Hansel i «Hansel und Gretel», og som Cherubino i «Figaros bryllup». Disse rollene krever da ofte andre stemmer enn de som menn behersker.

Videre spilte Mary Pickford rollen som Lille lord Fauntleroy i den første filmversjonen av boken. Linda Hunt vant en Oscar for beste støtterolle for kvinnelige skuespillere i «The Year of Living Dangerously» hvor hun spilte en mann.

I komedier, enten for film eller teater, har rollebytter, menn i kvinneroller og omvendt, en lang historie. De fleste av Shakespeares komedier har eksempler på dette. Både Dustin Hoffman, Stig Järrel og Robin Williams har spilt i filmer hvor menn kler seg ut som kvinner.

Noen tradisjoner

Det antikke greske teatret
Commedia dell'Arte
Pantomimen
Østlige teaterformer
Den realistiske tradisjonen etter Konstantin Stanislavskij
Den fysiske tradisjonen etter Jerzy Grotowski

Disse representerer forskjellige måter å opptre på og forskjellige mål for opptredenen. Forestillingsformer som actionfilmer, musikaler, dramaer, eksperimentelt fysisk teater, små intime scener og store amfier krever ulike spesialiseringer av skuespilleren. Han eller hun bør beherske flere av de nevnte formene.

Den dominerende spillestilen i den vestlige verden i dag er tradisjonen etter Konstantin Stanislavskij. Den undervises på teaterlinjen ved Kunsthøyskolen i Oslo, brukes i amerikansk film og andre steder. Målet i denne tradisjonen er realistisk gjengving gjennom rollestudier og innlevelse i den dramatiske situasjonen med det for øye å gjenskape rollefigurens handlingsimpulser hos skuespilleren.

Andre tradisjoner kan søke å skape interesse hos publikummeren gjennom et stilisert formspråk som skaper fascinasjon gjennom et bevisst avvik fra det realistiske. Eller de kan søke etter materialer i skuespillerens egen kroppslige hukommelse som i seg selv er så interessante at de egner seg for framføring. Skuespillerteknikk og metoder for innøving varierer således gjennom historien, geografisk og mellom genrene.

Se også: Commedia dell'arte | pantomime | Konstantin Stanislavskij | Jerzy Grotowski

Skuespillere i historiske kostymer tar en pause under en filminnspilling.
To skuespillere i et teaterstykke. Legg merke til øyelappen.

Eksterne lenker

(en) Actors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av skuespiller
Norsk skuespillerforbund Arkivert 18. november 2012 hos Wayback Machine.