Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Treskonebb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Treskonebb
Nomenklatur
Balaeniceps rex
Gould, 1850
Populærnavn
treskonebb
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenPelikanfugler
FamilieBalaenicipitidae
SlektBalaeniceps
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: myr og våtmarksområder med papyrus, siv m. m.
Utbredelse:

Treskonebb (Balaeniceps rex) er en stor, flygedyktig fugl i gruppen pelikanfugler (Pelecaniformes). Arten er eneste nålevende representant for slekten Balaeniceps, som er en søsterslekt til Pelecanus (pelikaner) og nært beslektet med Scopus (skyggefugl).

Beskrivelse

Treskonebb

Det karakteristiske nebbet, som er spesielt stort (23x10 cm) og ender i en kvass krok og kan minne om en tresko, har gitt denne arten sitt norske navn. Fuglen kan bli omkring 115–150 cm høy[2] (kroppslengden utgjør cirka 100–120 cm[2]) og 4–7 kg tung[2].

Arten regnes som solitær utenom hekketiden. Hunnen legger 1–3 egg og inkubasjonstiden er cirka 30 dager. Det tar to–tre år før ungene blir reproduktive. Treskonebb i fangenskap kan leve til de blir mer enn 30 år gamle.

Den jakter om natten, primært i hurtig bakholdsangrep. Byttet er vanligvis fisk av ulike slag og størrelser, spesielt afrikansk lungefisk, men den tar også amfibier, små vannslanger, firfisler, skilpadder, rotter, fugler og til og med små krokodiller.

Utbredelse

Arten finnes i sumpområder fra Sør-Sudan til Zambia, men til tross for den store utbredelsen er totalbestanden beskjeden. Man regner med at det finnes færre enn 10 000 individer.[3]

Arten trives best der det er papyrusgress, rørsumper og oversvømte sumpområder med flytende vegetasjon.

Systematikk

Skyggefuglens plassering i systematikken har vært usikker, og den har vanligvis hatt sin egen familie, men AOU mente den var en del av pelikanfamilien. HBW Alive plasserer den imidlertid i sin egen familie, noe kladogrammet nedenfor også reflekter.[4]

 Aequornithes 
 Ciconiiformes 

   Storker (Ciconiidae)



   Suliformes 

   Fregattfugler (Fregatidae)




   Suler (Sulidae)




   Slangehalsfugler (Anhingidae)



   Skarver (Phalacrocoracidae)





   Pelecaniformes 


   Hegrer (Ardeidae)



   Ibisfamilien (Threskiornithidae)



      

   Skyggefugler (Scopidae)


      

   Pelikaner (Pelecanidae)



   Treskonebber (Balaenicipitidae)








Referanser

  1. ^ BirdLife International. 2016. Balaeniceps rex. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22697583A93622396. Balaeniceps rex. Besøkt 21. januar 2018.
  2. ^ a b c Balaeniceps rex oder der Schuhschnabel (Abu Markub). 2005. FSBio–Hannover. Besøkt 2012-08-04
  3. ^ Dinesen, L.; Baker, M. 2006. Status of Shoebill Balaeniceps rex in Malagarasi, Tanzania. Bulletin of the African Bird Club 13: 37-44.
  4. ^ Elliott, A. (2016). Shoebill (Balaenicipitidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Eksterne lenker