William James Sidis
| William James Sidis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. apr. 1898[1] Manhattan | ||
| Død | 17. juli 1944[1] (46 år) Boston | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, antropolog, historiker, lingvist, oppfinner, skribent, fredsaktivist | ||
| Utdannet ved | Harvard Law School Harvard University (–1914)[2] | ||
| Far | Boris Sidis | ||
| Mor | Sarah Mandelbaum | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
William James Sidis (født 1. april 1898, død 17. juli 1944) var et amerikansk vidunderbarn og matematiker. Han blir av noen forskere[3] regnet som tidenes største geni. Der Isaac Newton hadde en IQ på 190, ble Sidis' IQ anslått til å ligge mellom 250 og 300, da de gjengse målemetodene ikke slo til. Ingen hadde noen gang vært borti en så høy IQ.[4]
Sidis snakket mer enn 55 språk flytende, og var mye omtalt i amerikanske medier som vidunderbarn. Som voksen fikk han negativ omtale da han ble arrestert som deltaker i de sosialistiske opptøyene i Roxbury i Boston i 1919.[5] [6]
Biografi
[rediger | rediger kilde]William James Sidis ble født i New York som sønn av psykologen Boris Sidis og legen Sarah Mandelbaum Sidis. Foreldrene var jøder som flyktet fra pogromene i Ukraina. Boris studerte filosofi og medisin ved Harvard og underviste i psykologi samme sted. Etter hvert ble han kjent som en pionér innenfor amerikansk psykologi, og utga en rekke bøker og artikler om psykopatologi. Familien bodde først i en beskjeden leilighet på Central Park West i New York. Han ble oppkalt etter gudfaren sin, Boris' venn og kollega William James.[7]
Fra fireårsalderen var William Sidis jevnlig å se på forsiden av New York Times. Fireåringen hadde satt seg fore å lære latin, gresk, russisk, fransk, tysk og hebraisk. Han strevet seg gjennom den digre Gray’s Anatomy og Homers verker. Seks år gammel begynte han på grammar school, men i løpet av et halvt år tok han fatt på high schools pensum.[8]
Ni år gammel ble Sidis tatt opp ved Harvard som den yngste student noen gang, men ble bedt om å vente til han var 11. Fem år senere tok han eksamen cum laude. Han vantrivdes på Harvard der de andre og eldre studentene latterliggjorde ham for hans ungdom og manglende livserfaring. Mobbingen skremte ham bort fra akademika for resten av livet. Etter en episode som matematikkprofessor etter avgangseksamen, gikk Sidis nærmest i dekning og flyttet fra by til by, ofte under falskt navn. Han skrev en del bøker, inkludert USAs historie på 1.200 sider og en bok om trikkebilletter som han samlet på. Bøkene hans fikk ikke noe stort publikum, og han brukte minst åtte pseudonymer. Frem til 1937 klarte han å leve i anonymitet, men da sendte New Yorker en kvinnelig journalist som ble kjent med ham og samlet stoff til en artikkel om hva som ble av vidunderbarnet. Sidis ble opprørt over artikkelen som han mente fremstilte ham som om han nærmest var gal. Han anla sak mot avisen for ærekrenkelse og vant. Kort tid etter døde han av hjerneblødning, bare 46 år gammel.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6x08rr6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Hvem er det klokeste mennesket i historien?». Illustrert Vitenskap. Besøkt 27.11.2006.
- ^ Danske skriver bok om verdens klokeste gutt - Politiken, 22. mars 2011
- ^ Amy Wallace: The Prodigy – A Biography of William James Sidis, America's Greatest Child Prodigy, Dutton, 1986
- ^ Arresten i Roxbury
- ^ Amy Wallace: The Prodigy – A Biography of William James Sidis, America's Greatest Child Prodigy, Dutton, 1986
- ^ Alan Bellows: The rise and fall of William J. Sidis
- ^ «William James Sidis»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) William James Sidis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons