Abdullah Abdullah
| Abdullah Abdullah | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. sep. 1960[1] (64 år)Kabul | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, øyelege, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Dr.med. (1983–) (deles ut av: Universitetet i Kabul)[2] | ||
| Utdannet ved | Kabuls medisinske universitet Universitetet i Kabul | ||
| Parti | National Coalition of Afghanistan | ||
| Nasjonalitet | Afghanistan | ||
Abdullah Abdullah (persisk/pashto: عبدالله عبدالله, født 5. september 1960 i Kabul i Afghanistan) er en afghansk politiker og øyelege. Han arbeidet sammen med Ahmad Shah Massoud, den myrdede leder av Nordalliansen (Forent front).[3]
Etter Taliban-styrets fall var han utenriksminister i Afghanistan fra 2001 til 2005.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Abdullahs far Ghulam Muhayuddin Abdullah var pasjtun, senator og offiser fra Kandahar, sønn av en tidligere stammeleder for alokozaiene fra Kandahar, moren var fra Shamali (Panjshir) og med persisk som morsmål.[4][5][6]
Som ung mann studerte Abdullah medisin ved Universitetet i Kabul, med øyesykdommer som spesialfelt, og tok doktorgrad i 1983. Han var øyelege til 1985 i Kabul, deretter behandlet han afghanske flyktninger i flyktningleirer i Pakistan.
Politisk innsats
[rediger | rediger kilde]I Pakistan kom han i kontakt med den antisovjetiske motstandsbevegelsen. Han virket i den afghanske Panjshirdalen som lege og helseekspert, og ble da nær venn til Ahmad Shah Massoud.
I 1990-årene var Abdullah offisiell talsmann for den internasjonalt anerkjente afghanske regjering som ble til i 1992 med Peshawaravtalen. I 1996 grep Taliban makten i Kabul. Abdullah trakk seg tilbake med Ahmad Shah Massoud til det nordlige Afghanistan i 1997.
I 1997 ble han stedfortredende utenriksminister. Han ble to år etter landets utenriksminister i regjeringen som fortsatt nøt internasjonal anerkjennelse.
I oktober 2001 ble Taliban-regimet styrtet av Operation Enduring Freedom av og Forent fronts (Nordalliansen) styrker. Som et resultat av Den internasjonale konferansen om Afghanistan i Bonn i 2001 ble Abdullah utnevnt til utenriksminister i interimadministrasjonen i desember 2001.
I november 2001 utspilte en diplomatisk krise seg da den britiske regjeringen, uten forvarsel eller tillatelse fra Nordalliansen, fløy medlemmer av britenes Special Boat Service til Bagram. Abdullah var «apoplektisk» ettersom han anså den ubudne ankomsten som et brudd på suverenitet, og klaget bittert til sjefen for CIA feltkontor og truet med å trekke seg hvis britene ikke trakk seg.[trenger referanse] Den britiske utenriksministeren Jack Straw prøvde å forsikre Nordalliansen om at utplasseringen ikke var en fortropp for en britisk fredsbevarende hær, men lederne i Nordalliansen trodde ikke på dem. Med trusselen om at Nordalliansen åpnet ild mot Royal Air Force' troppetransporter, ble utplasseringen satt på vent.[7]
Abdullah stilte til presidentvalget i 2009, hvor han med 30,5% av stemmene ble nummer to etter den sittende president Hamid Karzai. 1. november 2009 trakk han seg fra andre valgrunde som skulle ha blitt avholdt 6 dager senere, idet han beskyldte Karzai for omfattende valgfusk.
_(cropped).jpg)
Før parlamentsvalget i 2010 dannet Abdullah Koalisjonen for forandring og håp i et forsøk på å samle den demokratiske opposisjon mot president Karzai.[8][9] I 2011 ble koalisjonen omdannet til Afghanistans nasjonale koalisjon.[10]
Abdullah var igjen kandidat til presidentvalget i 2014, denne gang med Ashraf Ghani som hovedmotstander. I første valgrunde fikk Abdullah 45% av stemmene mot 32% til Ashraf Ghani.[11] De to gikk videre til annen valgrunde 14. juni. I juli kom den afghanske valgkommisjon med tall som viste seier til Ghani, men Abdullah avviste dette resultatet. Han mente å være seg utsatt for storstilt valgfusk idet valgkommisjonen skulle favorisere Ghani. Etterpå ble det igangsatt omtelling overvåket av FN. Den var i august 2014 ennå ikke ferdig, og Abdullah truet med å forlate opptellingsprosessen.[12] Den 21. september underskrev Abdullah og Ashraf Ghani en avtale om en samlingsregjering. Avtalen gjorde Ghani til president og gav Abdullah en nyopprettet post kalt administrerende direktør, som var å sammenligne med en statsminister.[13]
Kort etter avtalens inngåelse erklærte Afghanistans valgkommisjon Ashraf Ghani som vinner av presidentvalget, men uten å offentliggjøre stemmetall.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023975, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ ABC-CLIO, Frank Clements, «Conflict in Afghanistan: A Historical Encyclopedia», side(r) 1, ISBN-13 978-1-85109-402-8, utgitt 2003[Hentet fra Wikidata]
- ^ Cross, Tony (12. august 2009). «Abdullah Abdullah». Radio France Internationale. Arkivert fra originalen 6. desember 2013. Besøkt 27. august 2014.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. juli 2008. Besøkt 16. august 2021.
- ^ Sophie Mühlmann: [https://www.welt.de/politik/article5041189/Abdullah-Abdullah-Der-afghanische-Alternative.html Abdullah Abdullah – Der afghanische Alternative, welt.de, 2009-10-31, lest 2013-11-21
- ^ Ben Farmer: fghan election: Hamid Karzai's rival Abdullah Abdullah crosses ethnic divide, The Telegraph, 2009-08-13, lest 2014-07-13
- ^ Farrell, Theo, Unwinnable: Britain's War in Afghanistan, 2001–2014 , Bodley Head, 2017 ISBN 1847923461 , s. 81-82
- ^ «Afghan challenger Abdullah touts new coalition». Hindustantimes. 19. februar 2010. Arkivert fra originalen 4. september 2014. Besøkt 27. august 2014.
- ^ «Afghans campaign amid warzone». aljazeera. 17. september 2010. Besøkt 27. august 2014.
- ^ «Afghanistan: New Coalition Challenges Karzai Government». Eurasiareview. Besøkt 27. august 2014.
- ^ «ANALYSE Afghanistan: Brutal kamp om verdens værste job». DR. 20. juni 2014. Besøkt 27. august 2014.
- ^ «Mulig taber boykotter omtælling efter afghansk valg». DR. 27. august 2014. Besøkt 27. august 2014.
- ^ «Korrespondent: Afghanistans nye regering er i splid med sig selv». DR. 20. september 2014. Besøkt 26. september 2014.
- ^ «Officielt: Ashraf Ghani er Afghanistans nye præsident». DR. 21. september 2014. Besøkt 26. september 2014.