Achill
| Achill | |||
|---|---|---|---|
| Acaill eller Oileán Acla | |||
 Fjellet Slievemore dominerer midten av øya | |||
| Geografi | |||
| Antall øyer | 3 | ||
| Større øyer | Achill, Innisbiggle og Achillbeg | ||
| Areal | 3,176 km² | ||
| Lengde | 5 km km | ||
| Bredde | 1 km km | ||
| Høyeste punkt | Croaghaun (688 m) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Irland | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 2 569 (2011) | ||
| Posisjon | |||
 Achill 53°57′32″N 10°02′20″V | |||
Achill (irsk: Acaill eller Oileán Acla)[1] er den største øya utenfor nordvestkysten mot Atlanterhavet, i grevskapet Mayo i Irland. Øya har et areal på 147,6 km²,[2] og har de høyeste klippene mot havet i Irland med en høyde på 688 meter.[2] I henhold til folketellingen i 2011 har den en befolkning på 2 569 innbyggere.[3]
Omtrent halvparten av øya, også landsbyene Achill Sound og Bunacurry, er i gaeltacht, den tradisjonelle irsktalende regionen i Irland,[4] selv om det store flertallet av øyas befolkning snakker engelsk som sitt daglige språk. Øya har fastlandsforbindelse over Michael Davitt-broen, en svingbro bygget i 1949 til erstatning for en tidligere bro fra 1887. Det er flere landsbyer på øya, de største er Achill Sound, Keel, Dooagh, Dooega og Dugort. De eldste bosetninger som er påvist går tilbake til rundt 3000 f.Kr. Øyas værbitte landskap har inspirert mange kunstnere og forfattere, blant annet Camille Souter, Robert Henri, Paul Henry og Heinrich Böll.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Den første bosetning
[rediger | rediger kilde]Det antas at på slutten av den neolittiske perioden, det vil si bondesteinalderen rundt 4000 f.Kr., hadde Achill en befolkning på kanskje 500–1000 mennesker. Øya ville ha vært for det meste skog til det neolittiske folket begynte å dyrke avlinger.[5] Bosettingen økte i løpet av jernalderen, og spredningen av små borger øyas odder rundt kysten indikerer tidenes krigerske natur. Megalittiske graver og borger kan sees ved Slievemore, langs Atlantic Drive og på Achillbeg.[6]
Overherrer
[rediger | rediger kilde]
Achill ligger i baroniet Burrishoole på området til det gamle irske herredømmet Umhaill (Umhall Uactarach og Umhall Ioctarach), som opprinnelig omfattet et område som strekker seg fra grensen mellom grevskapen Galway/Mayo til Achill Head.
De arvelige høvdingene i Umhall var Uí Máille, anglifisert som O'Malleys, dokumentert i området i 814 e.Kr. da de med suksess slo tilbake et angrep fra norrøne nordboere som vikinger i Clew Bay. Den anglo-normanniske invasjonen av Connacht i 1235 førte til at Umhalls territorium ble overtatt av den normanniske adelsfamilien Butler og senere av de Burgos. Herredømmet under Butler i Burrishoole fortsatte inn på slutten av 1300-tallet da Thomas le Botiller ble dokumentert i å være i besittelse av Akkyll og Owyll.[6]
I det sørvestlige hjørnet av Achill står fortsatt deler av tårnhuset Carrickkildavnet Castle, et festningsanlegg fra 1400-tallet. Det var knyttet til klanen O'Malley (irsk: Ó Máille), en regjerende familie av Achill. Grace O' Malley, eller på irsk, Gráinne Ní Mháille, var den mest kjente av fra familien O'Malley. Det synes som hun ble født i det irske området rundt Clewbukten i Connacht rundt 1530, men kildene om henne kommer hovedsakelig fra engelske kilder.[7] Faren hennes var en semi-selvstendig høvding, og tilhørte en familie av mektige sjøfolk som i over 300 år hadde de dominert den sørlige bredden av Clewbukten. Ved ed farens død tok hun selv aktiv ledelse av herredømmet til lands og sjøs. Grace ble en uredd leder og fikk berømmelse som sjøkaptein og pirat. Hennes plyndring og angrep gjorde henne fryktet opp og ned langs kysten av Irland og så langt unna som de ytre skotske øyene. Hun er kjent for å ha møtt dronning Elizabeth I i 1593 ved hennes hoff i Greenwich Palace.[8] Hun døde rundt 1603 antagelig i Rockfleet Castle og ble gravlagt ved klosteret på Clare Island.[9]
Innvandring
[rediger | rediger kilde]
På 1600- og 1700-tallet var det mye migrasjon til Achill fra andre deler av Irland, spesielt Ulster, på grunn av datidens politiske og religiøse uro.[5] En stund var det to forskjellige dialekter av irsk som ble snakket på Achill. Dette førte til at mange byområder ble registrert som å ha to navn under Ordnance Survey i 1824, og noen kart i dag gir fortsatt forskjellige navn for samme sted. Irsk dialekt i Achill har fortsatt mange spor etter seg i ulster-irsk.[10]
I 1800- og tidlige 1900-tallet var sesongmessig migrasjon av gårdsarbeidere til Skottland for å plukke poteter; disse gruppene med «tattie howkers» ble kjent som Achill-arbeidere, selv om ikke alle var fra Achill, og ble organisert av potethandlere som gaffers eller gangers (arbeidsformann).[11] Disse potetplukkerne reiste fra gård til gård for å høste avlingen og fikk kun grunnleggende overnatting.
Moderne tid
[rediger | rediger kilde]Like ved Dugort, ved foten av Slievemore-fjellet, ligger den forlatte landsbyen. Det er omtrent 80 ødelagte hus i landsbyen. Husene ble bygget av tørrmur, som betyr at det ikke ble brukt sement eller mørtel for å holde steinene sammen. Hvert hus besto av bare ett rom og dette rommet ble brukt som kjøkken, stue, soverom og til og med stall. I Achill, som i mange områder av Irland, ble et system kalt Rundale brukt til jordbruk.[12] Jorda rundt en landsby ble leid og ble deretter delt av alle i landsbyen som beite for storfe og sauer. Hver familie ville da ha to eller tre små stykker land spredt rundt i landsbyen som de dyrket poteter. I mange år bodde det folk i landsbyen, men i 1845 slo den store hungersnøden til i Achill, som ellers i Irland. De fleste flyttet til den nærliggende landsbyen Dooagh, mens noen andre emigrerte. Å leve ved havet gjorde at fisk og skalldyr kunne brukes til mat. Landsbyen ble fullstendig forlatt, derav navnet Deserted Village («Den forlatte landsby») kom fra. Ruinene av husene står fortsatt som minnesmerke av et hardt og fattig liv på den irske landsbygda.[13]
I 1894 ble jernbanelinjen Westport – Newport utvidet til Achill Sound. Jernbanestasjonen er nå et herberge. Toget ga en god tjeneste til Achill, og i 1894 fraktet det første toget på Achill-jernbanen likene til ofrene for drukningsulykke i Clewbukten. Denne tragedien skjedde da en båt veltet og trettito unge mennesker druknet. De hadde tenkt å møte dampskipet som skulle frakte dem til Skottland for å plukke poteter.[14][15]
Den 15. september 1937 døde ti unge potetplukkere fra Achill[16] i en brann ved Kirkintilloch like utenfor Glasgow.[17][18]
Steder av interesse
[rediger | rediger kilde]
Klippene i Croaghaun på den vestlige enden av øya er med 688 meter de høyeste sjøklippene i Irland,og de tredje høyeste i Europa (etter Færøyene og Norge),[19][20] men er utilgjengelige via vei. Nær det vestligste punktet av Achill, Achill Head, ligger Keembuten som er ganske populær blant turister og noen lokale som surfested. Sør for Keemstranden ligger Moytoge Head som faller dramatisk ned mot havet. En gammel britisk observasjonspost, bygget under første verdenskrig for å hindre tyskerne i å landsette våpen til den irske republikanske hæren, står fortsatt på Moytoge. Under andre verdenskrig ble denne posten gjenoppbygd av de irske forsvarsstyrkene som en utkikkspost for hærens kystforsvar Den opererte fra 1939 til 1945.[21]
Slievemorefjellet med sine 672 meter nord på øya er det nest høyeste fjellet Achill etter Croaghaun.[22] I skråningene til Slievemore er den før nevnte forlatte landsby Deserted Village som resultat av den store sultkatastrofen på Irland. Rett vest for landsbyen står et gammelt martellotårn, små bastante forsvarstårn som ble bygget av britene mot enhver mulig fransk trussel om invasjon under napoleonskrigene. I det samme området er også en neolittisk grav som rundt 5000 år gammel.[23][24]
Achillbeg (Acaill Beag, «Lille Achill») er en liten øy like ved Achills sørspiss. Dens innbyggere ble omplassert til Achill på 1960-tallet.[25] Den amerikanske bokseren Johnny Kilbane (1889–1957) hadde tittelen som verdens fjærvektmester fra 1912 til 1923, den lengste noen sinne,[26] men hans opphav var langt mer ydmyke. Hans far var født på Achillbeg, og Kilbanes berømmelse ble en plakett satt opp på øya for å markere 100 år siden hans første seier.[27]
Carrickkildavnet Castle, også kjent som Kildownet Castle og Caisleán Ghráinne, er et lite tårnhus bygget tidlig på 1400-tallet.[28][29] Det er lokalisert i Cloughmore, rett sør for Achill, og kjent for sin tilknytting til nevnte Grace O'Malley, sammen med det større festningen Rockfleet Castle i Newport.
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Mens det er gjort en rekke forsøk på å sette opp små industrienheter på øya, er økonomien i stor grad avhengig av turisme. Tilskudd fra Achill-folk som jobbet i utlandet gjorde det mulig for mange familier å fortsette bo i Achill gjennom 1800- og 1900-tallet. Tidligere var fiske en betydelig aktivitet, men denne delen av økonomien er på begynnelsen av 2000-tallet blitt liten. På et tidspunkt var øya kjent for sitt haifiske, særskilt brugde som lever på plankton og er ufarlig for mennesker. Den ble fisket for sin verdifulle haileverolje i en så stor grad at den ble utrydningstruet av overfiske og er nå fredet.[30]
Det var en stor vekst i turismen på 1960- og 1970-tallet, før livet var tøft og vanskelig på øya. Til tross for sunne besøkstall hvert år, er den vanlige oppfatningen at turismen i Achill har gått sakte ned siden sin storhetstid. For tiden er de største arbeidsgiverne på Achill to hoteller.[31]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Acaill / Acaill», Placenames Database of Ireland
- ^ a b c Achill Island, Mayo.il
- ^ «Island Change in Population, 1841 – 2011», Irish Islands
- ^ Gaeltacht Boundaries Generalised to 50m, Census2016.geohive.ie
- ^ a b «History of Achill», Visit Achill
- ^ a b McDonald, Theresa (2006): Achill Island: Archeology, History, Folklore. Tullamore, Co. Offaly, Ireland: I.A.S. Publications. ISBN 0951997416; s. 1–6.
- ^ Chambers, Anne (2003): Ireland's Pirate Queen: The True Story of Grace O'Malley. New York: MJF Books. ISBN 978-1-56731-858-6.
- ^ McKeownjul, Marie (19. juli 2022): «Queen Elizabeth I Meets Grace O'Malley», Owlcation
- ^ The incredible life Grace O’Malley, Ireland’s 16th century pirate queen, Irish Central
- ^ «The Irish of Achill in Co. Mayo», Mayo Ireland
- ^ Holmes, Heather (2000): ’As good as a holiday’: Potato harvesting in the Lothians from 1870 to the present. East Linton, East Lothian: Tuckwell; s. 185–219.
- ^ «The Rundale System of Land Holding in County Mayo, Ireland», Rootsweb
- ^ «Deserted Village», Achill Tourism
- ^ Clew Bay Drownings 1894, Achill Tourism
- ^ Byrne, Patricia (2012): The Veiled Woman of Achill. Cork: The Collins Press. ISBN 9781848891470; s. 6–15.
- ^ Sheppard, Barry (24. september 2012): «The Kirkintilloch Tragedy, 1937», The Irish Story
- ^ The Kirkintilloch Tragedy, 1937, The Irish Story
- ^ «Kirkintilloch Disaster», RTÉ Archives
- ^ «Croaghaun Cliffs: The Highest in Ireland», Sweetisleofmine.com
- ^ Croaghaun, Greenway.ie
- ^ Kennedy, Michael (2008): Guarding Neutral Ireland, Dublin, s. 50
- ^ Slievemore Mountain Achill Island Island, Mountain Views
- ^ «Keel East and Slievemore Deserted Village», Voices From The Dawn
- ^ Stone Structures on Slievemore Mountain, Megalithic Portal
- ^ Beaumont, Jonathan (2005): Achillbeg: The Life of an Island, The Oakwood Press; ISBN 0-85361-631-0
- ^ Johnny Kilbane, The Boxing Register: International Boxing Hall Of Fame Official Record Book
- ^ McNulty, Anton (5. juni 2012): «Statue of Achill Boxing Champ to be unveiled» Arkivert 7. april 2023 hos Wayback Machine., Mayo News
- ^ «Irish Castles-Grace O'Malley», Mythandlegends.net
- ^ Mullen, Michael (2004): Mayo: The Waters and the Wild. Dundurn. ISBN 9781900935401
- ^ «Brugde», Fiskeri.no
- ^ «Achill Island (Co. Mayo)», Irelandbyways.com
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Achill Island – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en)
Achill hos Wikivoyage - Colaiste Pobail Acla, studentprosjekt om Achill
- Achill Island Maritime Archaeology Project
- VisitAchill, flerspråklig nettsted
