Acolhua
Acolhua (nahuatl Ācōlhuah) var et nahuafolk i Mexicodalen; deres rike bir kalt Acolhuacán. Acolhuaene inngikk etter 1482 en allianse med to andre stammer, med mexicaene (det vil si aztekerne) og tepanekerne, og det er dette som tradisjonalt kalles Aztekerriket.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Acualcans politiske og økonomiske sentrum var Tetzcoco (Texcoco) som er i dagens meksikanske forbundsstat México. Den var på østre bredd av den salte tidligere Texcocosjøen. Også byen Zultepec med maksimalt 5.000 innbyggere, i grenseområdet mot Tlaxcala var av betydning. Riket strakk seg også inn i det som i dag er delstaten Hidalgo i nordøst.
Historie
[rediger | rediger kilde]Ifølge arbeider skrevet av Ixtlilxóchitl (på 1600-tallet) kan acolhuaenes historie følges fra 1200-tallet av. Først var Tenayocan (Tenayuca) hovedstaden. Herskeren Nopaltzin (regj. 1202–1236) var gift med en toltekisk prinsesse. Hans sønn Tlotzin (regj. 1236–1272) beskrives so en god statsmann som lot bygge mange vanningssystemer (kanaler, demninger). Hans barnebarn Catlenihco endret hovedstaden til Tetzcoco. Hans etterfølgere utvidet herskapsområdet, me ca 1420 hom Acolhuacán under tepanekernes dominans, skjønt endte blodig i 1428. Tapanekerne måtte underkaste seg, og sammen med aztekerne fannet Tetzcoco den aztekiske trippelalliansen.
Personer
[rediger | rediger kilde]Alcolhuas mest berømte konge var Nezahualcoyotl, den såkalte «dikterkongen» av Tetzcoco, som – etter foreldrenes død (1418) – kom på tronen i ung alder, ikke klarte å holde seg ved makten for den tepanekiske overmakt, og tok tilflukt i 1428 i Tenochtitlán. Han skom sterkt tilbake, og døde i 1472. Også sønnen Nezahualpilli (regj. 1473–1515) er alment kjent.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Nigel Davies: The Toltec Heritage: From the Fall of Tula to the Rise of Tenochtitlan. Civilization of the American Indian Series 153. Norman: University of Oklahoma Press, 1980; ISBN 0-8061-1505-X
- Michael E. Smith: The Aztlan Migrations of Nahuatl Chronicles: Myth or History? (PDF; 3,3 MB). Ethnohistory 31 (3), 1984, s. 153–186.